De fleste virksomheter diskuterer strategi, marked og teknologi. Det er naturlig. Men i mange organisasjoner ligger utfordringen et helt annet sted, i energien og stemningen som preger hverdagen.
Denne energien påvirker langt mer enn vi liker å tro. Den former initiativ, samarbeid, mot og stolthet i organisasjonen. Og den påvirkes i stor grad av én ting: hvordan lederne opptrer i det daglige.
Forskning og erfaring fra arbeidslivet peker i samme retning. Når ledere sprer tro, retning og stolthet, vokser organisasjoner. Når ledere, ofte uten å være klar over det, sprer resignasjon eller lav energi, kan selv gode virksomheter gradvis miste tempo.
Dette gjelder globale konsern. Men kanskje enda mer små og mellomstore virksomheter, der signalene fra ledelsen går direkte inn i kulturen.
Og det skjer fortsatt hver dag, også i 2026.
Inspirasjon til denne artikkelen oppsto da jeg leste boken Ekko, hvor Lena Lindgren blant annet beskriver Facebooks kontroversielle studie av brukernes følelsesmessige reaksjoner.
Følelser smitter mer enn vi tror
Forskning fra både psykologi og organisasjonsfag støtter disse observasjonene. Studier av emosjonell smitte viser at følelser sprer seg mellom mennesker, ofte uten at vi selv er klar over det.
En mye omtalt studie fra 2014, gjennomført av forskere ved blant annet Cornell University i samarbeid med Facebook, analyserte nær 700 000 brukere. Forskerne fant at både positive og negative følelser kan påvirke andre mennesker gjennom sosiale nettverk.
Studien skapte stor debatt fordi brukerne ikke visste at de deltok i eksperimentet. Samtidig bekreftet den et fenomen som lenge har vært kjent i organisasjonsforskningen:
Menneskers følelsesmessige tilstand påvirker andre.
Også forskning på arbeidsliv og ledelse peker i samme retning. Studier av team og lederatferd viser at lederens humør og energi påvirker både samarbeidsklima, motivasjon og prestasjon i grupper.
Når ledere viser entusiasme, retning og tro på arbeidet, øker initiativ og innsats i organisasjonen. Når signalene fra toppen preges av resignasjon eller lav energi, kan det motsatte skje – selv i virksomheter med gode strategier og dyktige medarbeidere.
En ekstra refleksjon for SMB-ledere
I små og mellomstore virksomheter er effekten ofte enda sterkere.
I store konsern filtreres lederens signaler gjennom flere nivåer før de når organisasjonen. I mindre virksomheter går påvirkningen ofte mer direkte fra lederen og ut i hele miljøet.
Det påvirker ikke bare medarbeiderne, men også:
• ledergruppen
• styret
• samarbeidet mellom avdelinger
I mange SMB-bedrifter består styret av personer som kjenner eieren godt. Det kan være en styrke. Samtidig kan det gjøre det vanskeligere å stille de spørsmålene som utfordrer etablerte mønstre.
Dermed får lederens egen væremåte enda større betydning for hvordan organisasjonen utvikler seg.
Et enkelt råd kan være å stoppe opp et øyeblikk og stille seg selv et spørsmål:
«Hvilken energi sprer jeg i organisasjonen vår?»
Svaret kan si mer om virksomhetens fremtid enn mange strategidokumenter.
KI kan ikke erstatte dette
I dag investerer mange virksomheter i kunstig intelligens.
KI kan forbedre analyser, effektivisere prosesser og gi bedre beslutningsgrunnlag. Den kan hjelpe organisasjoner til å arbeide raskere og mer presist.
Men KI kan ikke levere det viktigste drivstoffet i en organisasjon:
• stolthet
• mot
• nysgjerrighet
• konkurranseinstinkt
Det er kvaliteter som oppstår i møte mellom mennesker, i kulturen, relasjonene og måten ledere møter medarbeidere på i hverdagen
Et speil for ledere
Denne artikkelen er ikke skrevet for å kritisere ledere. De fleste ledere ønsker å gjøre en god jobb. Likevel kan alle ledere ha nytte av å stille seg selv et enkelt spørsmål:
Når medarbeiderne forlater et møte med meg, har de mer energi eller mindre?
Svaret kan fortelle mye om hvordan organisasjonen utvikler seg. For den største risikoen for en virksomhet er sjelden teknologi eller strategi. Den oppstår når organisasjonen gradvis lærer én ting:
«At det tryggeste er å ikke prøve for mye.»
Når det skjer, forsvinner ikke bare resultatene. Da forsvinner også gleden ved å gå på jobb.
Og nettopp den gleden er ofte en av de sterkeste drivkreftene bak innovasjon, samarbeid og gode resultater.
Tre refleksjonsspørsmål
• Hvilken energi sprer jeg i organisasjonen vår?
• Belønner vi initiativ, eller først og fremst stabilitet?
• Hva gjør vi konkret for å bygge stolthet rundt arbeidet vi gjør?
Svarene på disse spørsmålene kan fortelle mer om virksomhetens fremtid enn både strategidokumenter og teknologiinvesteringer.
Når en setning kan forme en kultur
Tidlig i min egen karriere opplevde jeg dette i praksis.
Jeg startet som salgs- og markedssjef i et selskap som solgte TV-produkter. Produktene hadde høy kvalitet. Forhandlerne var på plass, og markedet hadde potensial.
Likevel oppdaget jeg etter noen uker en setning som gikk igjen hos sjefen.
Den kom gjerne litt sliten i stemmen:
«Vi får ta en dag av gangen.»
Det var ikke sagt med dårlig vilje. Han var en hyggelig leder og godt likt som person. Likevel fikk denne setningen en tydelig effekt.
Når medarbeidere kom med ideer eller forslag til forbedringer, kom svaret ofte:
«Vi får ta det litt rolig.»
Gradvis begynte organisasjonen å tilpasse seg. Initiativene ble færre. Ambisjonene lavere.
Ikke fordi folk manglet kompetanse eller vilje, men fordi kulturen – litt etter litt – signaliserte at det tryggeste var å ikke strekke seg for langt.
En av selgerne utviklet til og med sin egen strategi.
Når salget gikk ekstra bra en dag, rapporterte han bare deler av resultatet. Resten sparte han til en svakere dag.
Det skapte stabilitet. Og ingen stilte spørsmål.
Organisasjonen hadde lært en stille regel:
«Det tryggeste er å ikke lykkes – for mye.»
Et annet case: Når feil leder svekker en sterk organisasjon
Mange år senere opplevde jeg noe lignende i et større medieselskap. Et oppkjøp førte til at en intern leder ble flyttet og satt inn som leder for en salgsorganisasjon.
Han var strukturert og flink til å rapportere. Men han hadde liten forståelse for selve salgsarbeidet og konkurransekulturen som tidligere hadde preget miljøet.
Gradvis begynte noe å endre seg.
Møtene ble mer administrative. Rapportene flere. Konkurranseinstinktet svakere.
Tallene var fortsatt stabile. Men energien i organisasjonen begynte å forsvinne.
Dette er ikke uvanlig etter oppkjøp eller reorganiseringer. Struktur og kontroll kan i verste fall erstatte drivkraft og entusiasme dersom ledelsen samtidig mister av syne hva som faktisk skaper energi og retning i organisasjonen.
Stolthet kan snu en organisasjon
For å skape ny energi ble jeg invitert til å holde et innlegg på en kickoff.
Jeg valgte å fokusere på det organisasjonen faktisk var god på:
• salgskompetansen
• erfaringen
• styrkene i møte med konkurrentene
Responsen var umiddelbar.
Plutselig begynte folk å snakke om hva de kunne få til igjen, ikke bare om hva som var vanskelig. Noen måneder senere fikk jeg spørsmålet om å overta lederrollen.
Vi laget en enkel strategi:
Organisasjonen skulle konkurrere på kvalitet og verdi, ikke på rabatter.
Allerede første dag kom en selger inn og sa:
«Vi mister kunden hvis han ikke får rabatt.»
Svaret var enkelt:
«Selg verdi – eller mist den kunden.»
Stillheten i rommet sa mye. Men etter hvert begynte selgerne å glede seg til salgssamtalene igjen.
Resultatene lot ikke vente på seg.
Men enda viktigere: Stoltheten kom tilbake. Og plutselig ble det gøy å gå på jobb igjen.
Hva skjer egentlig med energien i organisasjonen?
Kultur formes ikke først og fremst av strategiplaner eller presentasjoner i ledermøter. Den formes i måten ideer møtes på, i reaksjonene når noen tar initiativ, og i signalene ledere sender, ofte uten å være klar over det.
Ta derfor denne refleksjonen inn i neste ledermøte.
Diskuter sammen:
• Hva skjer hos oss når noen kommer med en ny idé?
• Opplever medarbeiderne at initiativ faktisk blir ønsket velkommen, eller først og fremst vurdert kritisk?
• Kan vi, uten å være klar over det, ha skapt en kultur der stabilitet belønnes mer enn utvikling?
Konkret ledergrep:
Be tre medarbeidere beskrive hvordan de opplever energien i organisasjonen akkurat nå. Sammenlign svarene med ledergruppens egen opplevelse. Avstanden mellom disse kan være en av de viktigste innsiktene dere får i år.
- Kramer, A., Guillory, J., & Hancock, J. (2014). Experimental evidence of massive-scale emotional contagion through social networks. Proceedings of the National Academy of Sciences.
- Goleman, D. (2002). Primal Leadership: Realizing the Power of Emotional Intelligence. Harvard Business School Press.
- Barsade, S. (2002). The ripple effect: Emotional contagion and its influence on group behavior. Administrative Science Quarterly.
- Business Review BI – forskning på hvordan lederens humør påvirker organisasjoner.
- Lindgren, Lena (2023). Ekko – Et essay om algoritmer og begjær.











