MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Omdømme: Hva Rørosmeieriet forstår som store konserner glemmer

– og hvorfor gapet mellom ord og handling er din største omdømmerisiko

Rørosmeieriet viser at omdømme ikke bygges gjennom kommunikasjon, men gjennom konsekvent praksis over tid.

Rørosmeieriet har 50 ansatte og tok sølv i Norges største omdømmemåling, - foran konserner med hundrevis av millioner i markedsbudsjetter.

Hemmeligheten er ikke kommunikasjon. Det er konsekvent praksis over tid, forankret i det ledere og medarbeidere faktisk gjør, ikke det virksomheten sier om seg selv.

Gapet mellom de to er den største omdømmerisikoen de fleste ledere aldri måler

TEKST: Ingar Næss

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Det finnes ett spørsmål enhver leder burde stille seg minst én gang i året: Hva sier folk om oss når vi ikke er til stede?

Ikke hva vi ønsker at de sier. Ikke hva vi kommuniserer. Men hva de faktisk sier til kolleger, kunder og folk de møter tilfeldig. Svaret på det spørsmålet er omdømmet ditt. Og det er sjelden helt det samme som selvbildet.

Omdømme formes av tre forhold: hva virksomheten gjør, hva den sier, og hva andre forteller om den. Det siste er det viktigste, og det vanskeligste å kontrollere. Fortellingen sprer seg i nettverk, digitale kanaler og samtaler langt utenfor din rekkevidde.

Du eier ikke omdømmet ditt. Du forvalter det.

Femti ansatte, sølv i Norges største omdømmemåling.

Rørosmeieriet selger ikke bare et produkt. De selger en overbevisning: at melk fra kyr som har det godt, produsert av mennesker som bryr seg, smaker bedre, og er verdt mer. Det er ikke et kommunikasjonsgrep. Det er måten de driver virksomheten på.

I Omdømmemålingen 2025 tok de sølv, foran konserner med langt større ressurser. Uten en massiv markedsavdeling. Uten store reklamekampanjer. Men med en konsistens mellom det de sier og det folk faktisk opplever, noe som er sjelden i norsk næringsliv.

Det er der omdømme skapes. Ikke i budsjetter, men i samsvar. Når løftet og leveransen henger sammen, trenger du ikke fortelle folk hva de skal mene om deg. De har allerede bestemt seg.

Rørosmeieriet er et bevis på at størrelse ikke avgjør. Det gjør troen på egne verdier, og evnen til å leve dem, hver dag.

Ryanair har også et poeng

Omdømme er ikke et mål i seg selv. Det er et strategisk valg.

Ryanair er gjentatte ganger kåret til flyselskapet europeere liker dårligst, og er samtidig blant de mest lønnsomme i verden. De har valgt pris som konkurranseparameter. Omdømme er ikke en del av strategien. Det er et bevisst valg, og det fungerer.

Kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i Telenor har sagt det rett ut:
– Kommunikasjonsfolk maser for mye om omdømme. Han har et poeng.

Omdømme må alltid veies mot forretningsmessige hensyn. Noen beslutninger vil være upopulære. Da er det lederens jobb å ta dem likevel, og stå i støyen etterpå.

Det avgjørende spørsmålet er ikke hvor viktig omdømme er.
Det er hvilken type virksomhet du faktisk velger å være, og om det valget er tatt bevisst.

Det som river ned – er sjelden det du tror

Omdømmekriser oppstår sjelden ut av ingenting. De følger et mønster: Et problem oppstår. Ledelsen benekter. Saken vokser. Tilliten faller. Den største svakheten er sjelden mangel på kommunikasjon, men mangel på samsvar mellom det som sies, og det som faktisk skjer.

Kommunikasjon kan ikke kompensere for en svak kultur. Den forsterker bare det som allerede er der, på godt og vondt. Rørosmeieriet er et tydelig bevis på det første.

For ledere i mindre virksomheter er dette enda mer synlig. I SMB-er er virksomhetens omdømme ofte uløselig knyttet til lederen selv. Din opptreden, dine prioriteringer og dine beslutninger i det stille er omdømmet, lenge før det formuleres i en strategi.

Omdømme er ledergruppens ansvar – ikke kommunikasjonsavdelingens

Virksomheter som over tid bygger et sterkt omdømme gjør én ting konsekvent: De stiller seg selv de ubehagelige spørsmålene. Hva sier ansatte når de er ærlige? Hva ville kunder advart andre mot? Og viktigst: Er det samsvar mellom hvem vi sier vi er. og hvem vi faktisk er?

Ta disse spørsmålene inn i ledergruppen. Bygg svarene inn i strategien. Det er der omdømmearbeidet starter. Ikke i annonser eller pressemeldinger, men i rommet der ledergruppen bestemmer hva slags virksomhet dere faktisk skal være.

Ryanairs ledelse formulerte det brutalt ærlig: «Vi er dårligst på omdømme, men vi er det flyselskapet som tjener mest penger.» Det er et valg.

Rørosmeieriet tok det motsatte valget. Med 50 ansatte, på Røros, og endte på pallen i Norges største omdømmemåling.

Omdømmet ditt formes uansett, hver dag, i det stille.
Ikke gjennom det dere sier. Men gjennom det dere gjør, og det andre forteller videre.

Du kan ikke kontrollere fortellingen.
Men du kan påvirke den, gjennom handlingene dine.

Som leder er det ditt ansvar. Ikke kommunikasjonens.

Dette kan du gjøre videre

For ledergrupper:

Ta dette inn i neste ledermøte:
Hvor er gapet mellom det vi sier, og det folk faktisk opplever?

Konkret grep: Kartlegg tre situasjoner der praksis ikke samsvarer med verdiene deres, og bestem én endring dere gjennomfører umiddelbart.

For deg som leder:

Still deg selv spørsmålet:
Hva sier folk om meg, når jeg ikke er i rommet?

Konkret grep: Be én medarbeider gi deg ærlig tilbakemelding denne uken, og lytt uten å forsvare deg.

Første gang Ledernytt deltar på Omdømmedagen, neppe den siste. Få arrangementer treffer så godt på det som faktisk betyr noe for ledere. En klar sekser, gratulerer.

Husk! Omdømme er ikke noe du har. Det er noe du fortjener.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Talentjakten   kan få deg til å overse dem du allerede har

Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.

Læring og utvikling
Du tror kanskje du leder godt –  medarbeiderne kan oppleve noe helt annet

Medarbeiderundersøkelsen viser gode tall. Prosjektene leveres, sykefraværet er lavt og konfliktene få. Men det betyr ikke nødvendigvis at medarbeiderne opplever ledelsen like positivt som lederen selv gjør. Forskjellen mellom egen vurdering og medarbeidernes erfaringer kan være vanskelig å oppdage, særlig når det meste på overflaten ser ut til å fungere.

Lederutvikling
Når én person svekker  hele styrets diskusjon

Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.

Det svake styrerommet

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.