Når språket høres klokt ut – men ikke styrer noe

I en artikkel i Dagens Næringsliv Lenke til et annet nettsted. beskriver Mads Nordmo Arnestad dette fenomenet som corporate bullshit, eller det vi med fordel kan kalle oppblåst tåkeprat på norsk. Det er språk som gir inntrykk av innsikt og strategisk tyngde, men som i realiteten er uklart og lite forpliktende. 

Forskning på området viser at dette ikke bare er et irritasjonsmoment i møterommet, men noe som faktisk påvirker hvordan vi tenker, kommuniserer og tar beslutninger.

Nordmo Arnestad peker i artikkelen i DN til en studie, «The Corporate Bullshit Receptivity Scale» Lenke til et annet nettsted.. Her ble deltakerne presentert for setninger satt sammen av tilfeldige buzzwords Lenke til et annet nettsted.. Resultatet var interessant. Noen av deltakerne oppfattet dem som kloke og innsiktsfulle, mens andre raskt gjennomskuet at de manglet mening. 

Forskjellen mellom disse gruppene var ikke tilfeldig. De som lot seg imponere av corporate bullshit, skåret gjennomgående lavere på analytisk tenkning. Samtidig viste det seg at de samme personene også i større grad tok i bruk tilsvarende ord og formuleringer selv. Slik oppstår en selvforsterkende sirkel der uklart språk både smitter og forsterkes. I en ledergruppe kan det bety at man over tid mister evnen til å skille mellom det som høres bra ut, og det som faktisk er presist.

Hvorfor selv gode ledere blir uklare

Det er grunn til å stille et ubehagelig spørsmål: Hvorfor snakker vi slik? De færreste ønsker å være utydelige, men likevel blir vi det.

Ofte handler det om å fremstå kompetent. Mange forbinder fortsatt komplekst språk med høy kompetanse, selv om det ofte er motsatt.

Andre ganger brukes språket som et skjold for usikkerhet. Når vi ikke er trygge på hva vi mener, eller ikke vil stå tydelig i et budskap, pakker vi det inn. Det gir rom for tolkning. Noen ganger også for å dempe reaksjoner, særlig når budskapet er upopulært. I en ledergruppe kan det bety at man unngår å si rett ut at et initiativ skal stoppes, at prioriteringer må endres, eller at noen må ta ansvar.

I tillegg sosialiseres vi inn i det. Når vi er omgitt av corporate bullshit tar vi det i bruk selv. Som kommunikasjonstrener møter jeg mennesker som får kritikk når de er konkrete. De får beskjed om å bruke buzzord istedenfor. Det er interessant.

Hvor kommer språket fra?

Ser vi nærmere på hvor denne måten å uttrykke seg på kommer fra, finner vi gjerne en kombinasjon av tre kilder. 

For det første har vi konsulentspråket, slik det blant annet har utviklet seg i miljøer som McKinsey & Company og Boston Consulting Group. Dette språket er designet for å fungere på tvers av bransjer og fagområder, og blir derfor ofte generelt og lite konkret når det tas direkte inn i linjeorganisasjoner. 

For det andre har vi den omfattende bruken av engelske begreper, som gradvis har funnet veien inn i både møterom og presentasjoner, ofte uten at de tilfører presisjon. 

For det tredje har vi det klassiske kansellispråket, der formuleringer som «det må foretas en vurdering» effektivt skjuler både ansvar og handling. 

Når disse tre elementene kombineres, får vi et språk som fremstår avansert, men som i praksis skaper avstand til det som faktisk skal gjøres.

Uklart språk svekker beslutningskraften

Konsekvensene er langt mer alvorlige enn irritasjon. Du risikerer å fremstå mindre skarp overfor dem som faktisk er det. Klart språk signaliserer trygghet og oversikt. Uklart språk gjør det motsatte.

Det påvirker også beslutningskvaliteten. Når premissene er uklare, blir beslutningene det samme. I en ledergruppe gir det konkrete utslag: Én oppfatter at et tiltak haster, en annen at det kan vente, og en tredje er usikker på om noe er besluttet.

Resultatet er lavere tempo og svakere gjennomføring. Strategier tar lengre tid, tiltak mister effekt, og organisasjonen bruker mer tid på å rydde opp enn å skape verdi. 

I tillegg svekkes effektiviteten, tilliten og relasjonene. Tid går til avklaringer og omkamper. Folk stoler på det de forstår, ikke det som høres imponerende ut. Når språket blir vanskelig, faller noen av, føler seg ekskluderte eller dumme, og det er ofte de man hadde hatt mest nytte å høre fra.

Klart språk er ledelse i praksis

For ledere er dette et særlig viktig poeng. Klart språk er ikke bare et spørsmål om kommunikasjon, men om ledelse i praksis. Det handler om å gjøre det tydelig hva som skal skje, hvem som har ansvar, og hva som er forventet. I en velfungerende ledergruppe vil dette ofte være forskjellen mellom fremdrift og stillstand.

En formulering som «Vi må fasilitere en helhetlig og innsiktsdrevet tilnærming til kundeoppfølging for å sikre bærekraftig verdiskaping i hele kundereisen» skaper sjelden bevegelse. En formulering som «Lise kontakter de ti største kundene innen fredag og legger frem tilbakemeldingene i mandagens ledermøte» gjør det.

Eller når prioriteringer skal avklares: «Dette er et viktig område for oss» skaper sjelden handling. «Prosjekt X prioriteres foran prosjekt Y de neste seks ukene, og vi omdisponerer to ressurser fra team A til team B» gjør det.

Det samme mønsteret går igjen i andre situasjoner. «Dette er et strategisk forankret og tverrfaglig prioritert fokusområde som krever økt grad av helhetlig operasjonalisering og koordinert innsats på tvers av organisatoriske grensesnitt» høres kanskje imponerende ut, men sier ingenting om hva som faktisk skal gjøres. «Ledergruppen setter av to timer neste tirsdag til å velge tre strategiske initiativer for Q3. Anne, Per og Lise får ansvar for hvert sitt initiativ før møtet avsluttes.» gjør det.

Det som avgjør om formuleringen er god eller ikke, er hvor tydelig og konkret den er.

I praksis handler dette om noen enkle, men krevende grep:

Tre grep for krystallklart budskap:

1. Snakk slik at andre faktisk forstår hva du mener.

Det er ikke nok at det gir mening for deg. Du må ta ansvar for at mottakeren forstår hva du sier, uten å måtte tolke eller gjette.

Eksempel: I stedet for «vi må styrke samarbeidet på tvers», si «teamlederne møtes annenhver uke for å koordinere leveranser og avklare avhengigheter».

2. Vær tydelig på hva som er poenget.

Hvis du ikke klarer å formulere det klart for deg selv, blir det heller ikke klart for andre. Uklart språk starter nesten alltid med en uklar tanke.

Eksempel: I stedet for «vi må tenke mer strategisk», si «vi skal prioritere tre tiltak som gir størst effekt på lønnsomhet de neste seks månedene».'

3. Oversett ord til handling.

Enhver formulering som skal føre til noe, må svare på tre spørsmål: Hvem skal gjøre hva, og innen når? Formuler dette kort, klart og konkret.

Eksempel: I stedet for «vi følger opp dette videre», si «Per sender forslag til tiltak innen onsdag, og vi beslutter i møtet fredag».

Før dere avslutter møtet

Det kan derfor være nyttig å ta en liten pause neste gang du er i ferd med å formulere deg på en måte som høres imponerende ut. Spør deg selv hva du faktisk ønsker å oppnå. 

Er det å fremstå kompetent, dempe motstand eller unngå å låse deg til en tydelig formulering? 

Eller er målet å skape handling og resultater?

I en ledergruppe kan dette konkretiseres ytterligere ved å teste forståelsen før møtet avsluttes. Hvis alle i rommet skulle skrive ned hva som er besluttet, ville formuleringene vært like? Hvis svaret er nei, er det ikke gjennomføringen som er problemet. Det er kommunikasjonen.

Til slutt: En enkel oppfordring

Klart språk gjør oss ikke bare lettere å forstå. Det gjør oss også bedre i stand til å ta gode beslutninger, skape fremdrift og bygge tillit. Det forutsetter imidlertid at vi er villige til å gi slipp på formuleringer som høres imponerende ut, men som ikke forplikter oss til noe. For ledere er dette ikke et stilvalg. Det er et ansvar. 

Derfor: