ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Psykologisk trygghet: Når lederens reaksjon får medarbeiderne til å tie

Du ønsker medarbeidere som tør å si imot. Men små, ubevisste reaksjoner fra deg som leder kan være nok til at de neste gang velger å tie.

Psykologspesialist Ida Holo mener psykologisk trygghet først blir satt på prøve når noen sier noe lederen helst ikke vil høre. Måten lederen reagerer på, kan avgjøre om flere tør å si fra neste gang. (Foto: Jarran Flokkman)

En medarbeider utfordrer beslutningen din. Du forklarer hvorfor du har rett, men legger ikke merke til at resten av teamet blir stille. Psykologisk trygghet settes på prøve nettopp i slike øyeblikk. Psykologspesialist Ida Holo forklarer hvordan lederens reaksjoner kan få medarbeidere til å holde tilbake kritikk, feil og viktige innspill og hva du kan gjøre for å skape større åpenhet.

Ledere kan ønske åpenhet, men samtidig reagere på kritikk og uenighet på måter som får medarbeidere til å tie. Psykologspesialist Ida Holo forklarer hvordan små reaksjoner kan svekke den psykologiske tryggheten og føre til at virksomheten går glipp av viktig informasjon.

Hvorfor lese videre? Du får innsikt i hvordan egen lederatferd påvirker tryggheten i teamet, hvorfor også hyggelige ledere kan skape utrygghet, og seks konkrete grep for å få frem flere ærlige tilbakemeldinger.

TEKST: Ingar Næss

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Holo mener ledere lett kan undervurdere hvordan egne reaksjoner blir oppfattet. Selv når intensjonen er å forklare en beslutning eller skape fremdrift, kan medarbeiderne sitte igjen med en opplevelse av at kritiske innspill ikke er ønsket.

– Et ganske typisk eksempel er at en medarbeider kommer med en kritisk innvending, og lederen umiddelbart begynner å forklare eller forsvare seg. Når medarbeiderne får en opplevelse av at lederen er mer opptatt av sin egen posisjon eller av å rettferdiggjøre sitt synspunkt, fremfor å ta selve innholdet i tilbakemeldingen på alvor, svekkes tryggheten.

Hun mener utfordringen ligger i å klare å rette oppmerksomheten mot det medarbeideren faktisk forsøker å formidle, også når innspillet utfordrer lederens egen vurdering.

– Det er en kunst å kunne heve blikket og se utover seg selv og sine egne behov, og heller se hva teamet, prosessen eller arbeidsplassen har behov for i den enkelte situasjon.

Lederens reaksjoner setter tonen

Holo mener avstanden mellom lederens intensjoner og medarbeidernes opplevelser ofte blir synlig i møter. Noen blir avbrutt, andre får ikke snakke ferdig, og kritiske innspill kan bli skjøvet til side.

– De fleste ledere sier at de ønsker at medarbeiderne skal si fra, komme med innspill, utfordre og være åpne om feil. Samtidig er det lett å gjøre ting som sender motsatt signal.

Forskning tyder på at ledere kan overvurdere hvor trygt medarbeiderne opplever teamet. En studie presentert i Academy of Management Proceedings i 2025 undersøkte dette gjennom data fra 522 teammedlemmer i 88 team, målt på fire tidspunkter. En spørreundersøkelse fra Wiley Workplace Intelligence i 2023 viste også at toppledere rapporterte høyere psykologisk trygghet enn medarbeidere på lavere nivåer i organisasjonen.

– Derfor må man undersøke hvordan medarbeiderne faktisk opplever kulturen. Ledere gjør lurt i å se på hvordan de møter krevende situasjoner i hverdagen, ikke bare hva de synes, intellektuelt sett, er god ledelse.

Når medarbeidere slutter å si fra

Medarbeidere fanger raskt opp hva som er trygt å si, og hva som bør holdes tilbake. Det skjer ikke nødvendigvis etter én hendelse, men gjennom mønstre som gjentar seg.

– Små handlinger har større betydning enn store ord. Når noen blir avbrutt, oversett eller avvist, ender mange medarbeidere opp med å tenke at de bør holde tankene for seg selv, eller at visse ting ikke er verdt å ta opp. Det er særlig viktig hva som skjer med den første personen som tør å si noe som utfordrer.

– Medarbeidere følger nøye med på hva som skjer med den første personen som tør å si noe som utfordrer. Hvis vedkommende blir møtt med nysgjerrighet, øker sannsynligheten for at flere deler sine tanker. Hvis det motsatte skjer, kan stillheten spre seg. Medarbeidere kan begynne å ta reaksjonene andre steder, i småprat på gangen, i uformelle grupper eller i passiv motstand. I stedet for å utfordre beslutninger i møtet, trekker de seg litt tilbake.

– Over tid blir resultatet mindre åpenhet og færre spørsmål. Det er nettopp disse bidragene organisasjoner ofte er mest avhengige av. Feil oppdages tidlig fordi noen stiller spørsmål, risiko avdekkes fordi noen tør å uttrykke tvil. Nye ideer oppstår fordi noen våger å tenke høyt og ufiltrert.

Den skjulte kostnaden ved taushet

Når medarbeidere holder tilbake kritiske spørsmål, bekymringer og ideer, kan det få konsekvenser for både beslutninger og resultater.

– Når medarbeidere slutter å si fra, mister virksomheten tilgang til viktig informasjon. Feil blir ikke fanget opp, risikoer blir ikke meldt inn og gode ideer blir ikke delt. Beslutninger tas på et dårligere informasjonsgrunnlag, innovasjon og læring svekkes.

Konsekvensene kan også være mindre synlige. Konflikter flyttes fra møterommet til korridoren, engasjementet synker og medarbeidere trekker seg tilbake. Noen slutter å bidra utover det som forventes.

– Det mest kostbare er kanskje at virksomheten mister tilgang til kompetansen den allerede har ansatt. Folk kommer fortsatt på jobb, men de slutter å bidra, og i en del tilfeller ender de opp med å se seg om etter nye arbeidsplasser.

Trygghet handler ikke om å være komfortabel

Holo mener psykologisk trygghet ofte forveksles med et arbeidsmiljø der alle har det hyggelig. Men også i trygge team må medarbeidere tåle motstand, korrigerende tilbakemeldinger og uenighet.

– Psykologisk trygghet betyr ikke at man alltid skal slippe å være ukomfortabel. På en arbeidsplass må vi tåle å bli utfordret, få et nei, motta korrigerende tilbakemeldinger og høre ting vi ikke liker. Forskjellen ligger i hva medarbeideren opplever at uenighet kan koste.

Holo understreker at det også kan skape utrygghet når ledere unngår konflikter og vanskelige samtaler. Å ta opp uenigheter på en ryddig måte kan gi medarbeiderne større forutsigbarhet, selv når samtalene er krevende.

– Sosiale aktiviteter er verdifulle, men et hyggelig arbeidsmiljø er ikke nødvendigvis et psykologisk trygt arbeidsmiljø.

Utrygghet skapes ikke alltid av de strengeste lederne

Mange forbinder utrygghet med autoritære ledere. Ledere som overkjører, kontrollerer eller ikke tåler motstand. Ifølge Holo er bildet mer sammensatt.

– Noe som kan være ganske vanlig, er ledere som er så opptatt av å være hyggelige at de unngår vanskelige samtaler og lar konflikter eller problemer få leve videre. Andre er for handlingsorienterte og autoritære, og kan overkjøre de ansatte.

Det betyr at utrygghet kan oppstå både der lederen er for hard, og der lederen blir for unnvikende. I det ene tilfellet blir folk redde for å si imot. I det andre lærer de at vanskelige temaer ikke blir håndtert.

Hun peker også på en tredje gruppe: ledere som behandler medarbeidere ulikt, ofte uten å være klar over det selv.

– Jeg tror likevel de som oftest skaper utrygghet uten å være klar over det, er ledere som behandler medarbeidere ulikt. De gir mer oppmerksomhet, tillit eller muligheter til enkelte, ofte uten å være bevisst på det selv. Når medarbeidere opplever forskjellsbehandling eller manglende rettferdighet, svekker det raskt tilliten i gruppen.

For en leder kan dette være krevende å oppdage. Det handler ikke bare om store forskjeller, men også om små mønstre. Hvem får ordet først? Hvem får de mest interessante oppgavene? Hvem får mest tillit? Hvem får mest tid med lederen? Og hvem må argumentere hardere for å bli tatt på alvor?

Ledere som tør å være under utvikling

Ledere som skaper psykologisk trygghet, trenger ikke å være feilfrie. Holo trekker frem evnen til å lytte, innrømme feil og invitere medarbeidere til å utfordre egne vurderinger.

– De har fokus på å skape gode prosesser, og hvis noe går galt, kan de bruke anledningen til å spørre: «Hva kan vi lære av dette?».

Hun anbefaler også at ledere ber om konkrete tilbakemeldinger på egen lederatferd, fremfor å nøye seg med et generelt spørsmål om noen har innspill.

– Hvis du skulle gitt meg ett råd slik at jeg kan være en enda bedre leder, hva ville det vært?

Et annet spørsmål kan være:

– Hva er det jeg gjør i hverdagen som jeg kunne gjort mindre av? Er det noe jeg kan gjøre mer av?

Men spørsmålene har liten verdi dersom lederen går i forsvar eller forklarer bort svarene. Holo understreker også betydningen av å rette opp situasjoner der man selv har reagert uheldig.

– Det må være lov også for ledere å ha en dårlig dag, svare litt for impulsivt eller tråkke i salaten. Styrken ligger i å klare å gå tilbake i etterkant og si: «Unnskyld, dette ble litt dumt. Kan vi ta en prat?».

6 grep som styrker psykologisk trygghet

Psykologisk trygghet handler ikke om å være feilfri. Den bygges gjennom små handlinger som gjentas over tid, særlig når noe blir krevende.

  1. Vær nysgjerrig på egne reaksjoner
    Legg merke til hva som skjer når noen er uenige med deg. Avbryter du? Forklarer du deg med én gang? Går du i forsvar? Eller klarer du å lytte ferdig før du svarer?
  2. Sett prosessen foran prestisjen
    Du kan være beslutningstaker og samtidig lede en god samtale. Still flere spørsmål, lytt for å forstå, og snakk mindre enn du tror du trenger.
  3. Bygg rutiner som fremmer åpenhet
    Lag møteformer som gjør det lettere å dele ulike perspektiver. Det kan være en runde rundt bordet, å spørre «hva overser vi?», eller at lederen venter med sitt eget syn til andre har kommet til orde.
  4. Evaluer møtene jevnlig
    Bruk de siste fem minuttene av faste møter til å spørre: Hva fungerte bra? Hva kunne vært bedre? Hva skal vi gjøre annerledes neste gang?
  5. Se etter mønstre i hvem som får plass
    Legg merke til hvem som ofte får ordet, hvem som blir avbrutt, hvem som får interessante oppgaver, og hvem som sjelden utfordrer. Psykologisk trygghet handler også om opplevd rettferdighet.
  6. Ta tak i problemer tidlig
    Hvis alle ser en konflikt, frustrasjon eller et dårlig samarbeidsmønster, men ingen snakker om det, skaper det utrygghet. Å adressere det vanskelige på en ryddig måte kan være det tryggeste du gjør som leder.

Dette kan du gjøre allerede denne uken

Holo utfordrer ledere til å be om én tilbakemelding de helst ikke vil høre. Still et konkret spørsmål om egen lederatferd, og la medarbeideren snakke ferdig. Unngå å forklare eller forsvare deg. Takk for ærligheten, og vis gjennom handling at du tar innspillet på alvor.

– Psykologisk trygghet bygges ikke når folk er enige med deg, men når de opplever at de kan være uenige uten at det får negative konsekvenser, avslutter Holo.

Ida Holo er psykologspesialist, gründer og medeier av Angstklinikken, foredragsholder og forfatter. Hun har videreutdanning i ledelse fra NTNU og arbeider i skjæringspunktet mellom psykologi, kommunikasjon og ledelse, med særlig vekt på stressmestring, psykologisk trygghet og hvordan egne reaksjonsmønstre påvirker oss i arbeidslivet.

Academy of Management Proceedings: «Mind the Gap: How Leader Overestimation Erodes Psychological Safety Climate Strength Over Time», 2025.
Wiley Workplace Intelligence / Everything DiSC: «Psychological Safety at Work: The Key to Success and How to Get It», 2023.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse