En leder tok en av de ansatte inn på kontoret for en prat. Hun visste ikke helt sikkert, men fornemmet at ikke alt var som det skulle med den ansatte. Lederen viste seg å ha rett. Det var problemer, som heldigvis lett lot seg løse. - Du kjenner meg nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, hadde den ansatte sagt til lederen i etterkant. Dette var en leder som tidligere var kjent for alltid å være på vei til neste oppgave. Kritikken fra ansatte gikk på at de ikke opplevde at hun var til stede i samtalen når de hadde noe på hjertet. Hun hørte ikke og så ikke sine ansatte, mente de. Denne kritikken hadde nå stilnet. Lederen var i forkant. Hun hadde erkjent at større våkenhet her og nå, var den korteste veien til målet, og hun hadde tilegnet seg nye egenskaper.

Å balansere våre egenskaper som ledere, krever at vi blir kjent med hva som trenger større balanse. Ett personlighetstrekk som skiller oss er vårt forhold til tid. Tidsorienteringen kan deles opp i tre; fremtidsrettet, her-og-nå-orientert, eller fortidsorientert.

Den fremtidsrettede

En overvekt av ledere er personlighetstyper som alltid er fremover-rettet. De styrer mot målet, og alt som skjer rundt dem oppleves som produktivt eller kontraproduktivt i forhold til måloppnåelse. På mange måter er dette en helt avgjørende og god lederegenskap. Samtidig har alle egenskaper baksider. Vi kjenner, ser og tenker at de fremtidsrettede lederne har en sterk energi. Kroppen deres er alltid i bevegelse, og du fornemmer nesten at de er på spranget videre. Vi kan si at vi kjenner det på oss at de mangler tilstedeværelse. Vi ser at kroppen deres raskt vendes delvis bort fra deg, og vi tenker gjerne at nå må vi snakke fort, for snart er lederen på vei til noe annet. Ett trekk som stadig kommer frem i samtaler om spenninger eller utfordringer i lederteam, er lederens tilstedeværelse og evne til å lytte. Har han eller hun faktisk hørt hva vi har sagt? Ofte har de ikke det, for de er gjerne også selvbestemmende mennesker uten behov for å konsultere så mange før de handler.  Ja, mange av dem vil til og med si at interne prosesser bør være unødvendig. Vi må få ting unna, i dag.

Den her-og-nå-orienterte

Det finnes toppledere også med her-og-nå- egenskapen, men det er flere av dem blant mellomlederne. Grundige, pliktoppfyllende ledere som gjør solid arbeid, som ønsker og prøver å fremme grundige og systematiske prosesser, og forventer at beslutninger blir tatt med alle fakta på bordet. De har høy grad av tilstedeværelse, tar ingen snarveier, og vil opponere mot de som gjør det. Utfordringen omgivelsene kan få med slike ledere, er at det går for sent, det blir aldri nok prosess, beslutninger uteblir, og fremdriften går dårlig.

De fortidsorienterte

Det finnes også en gruppe blant spesielt mellomledere, som har fokus på historien. De opplever å ha god tid, solid kjennskap til historiske forhold, og evner å trekke historien og erfaringen fra disse inn i nåtiden. De har stort rom for å bearbeide opplevelser, er ofte spesialister på sitt fagfelt, og evner både å gå i dybden og å holde fast på en problemstilling i lange samtaler. De kan oppleves som tilbaketrukkete, til dels innadvendte og med et ubevisst forhold til tid. På sitt beste skaper de stor trygghet og opplevelse av soliditet. Samtidig kan bekymringen rundt deres lederstil være preget av at det blir altfor grundig, for lite fremdrift, lite kommuniserende, de bruker for lang tid på bearbeidelse av konflikter og har rett og slett for god tid i forhold til det som skjer i omgivelsene av omstilling og nyorientering. 

Erkjenne og akseptere sin drivkraft

Den største utfordringen en bedrift har, er når de har ledere som tror deres måte å være på er det eneste riktige måten å lede og handle på. Våre drivkrefter er sterke og vi tolker omgivelsene i forhold til de egenskapene vi selv har og verdsetter. Veien til erkjennelse av hvor vi har oppmerksomheten vår, i fremtid, fortid eller nåtid, finnes på ulike måter. 

Du kan få testet deg selv for å bli kjent med personlighetstypen din. Der vil denne tidsorienteringen komme frem som en av flere faktorer som kjennetegner deg. Du kan også kjenne på energien i deg selv. Er du alltid på vei videre, finner du roen her og nå, eller liker du å forsvinne eller trekke deg tilbake for deg selv? Alternativt kan du høre på hva folk sier om deg. Istedenfor å trekke andres vurdering i tvil, kan du ta det inn over deg og faktisk spørre hva det helt konkret er i din væremåte som gjør at de opplever deg slik. Våre drivkrefter og styrken på dem kan ofte være ukjent for oss. Våre blinde felt - som andre ser og som vi selv enten ikke ser, ikke vil erkjenne eller faktisk ikke reflekterer over - har stor betydning.

Tidsforståelse - et vanlig spenningsfelt

Både i coaching og i prosesser jeg leder, støter jeg på spenninger og konflikter. Ofte er disse knyttet til mangel på kjennskap og åpenhet rundt ulikheter i drivkrefter og opplevelse av tid.

Konflikten går gjerne mellom dem som vil ha handling nå, som opplever at det haster og at vi vet nok, og de som vil sikre alle fakta på bordet før beslutning blir tatt. Forståelse av hva som er et godt nok beslutningsgrunnlag, går gjerne mellom disse to gruppene. I tillegg har vi gruppen som ikke så lett målbærer sine meninger åpent, men som uttrykker dem passivt gjennom en slags usynlig gå-sakte-aksjon. Manglende kjennskap til disse tre strategiene, og styrken i overbevisningen til de tre aktørgruppene, er overraskende stor i bedrifter og organisasjoner. Folk ytrer seg ikke om fremdriften for å være vrange, men fordi de må. Det følger av deres indre forståelse av virkeligheten. Disse kan oppleve desperasjon og stress om virksomheten går på tvers av hva de opplever som nødvendig, og dermed velge konfronterende strategier i avmakt.

Balansen mellom egne og andres drivkrefter

Vi kommer ikke bort fra hvem vi er. Men erkjennelsen av våre ulike personlighetstrekk for oss selv og andre, gjerne gjort med godmodig humor, skaper raushet. Dersom dette parres med å anerkjenne behovet for andres spesielle egenskaper, som en forutsetning for å skape helhet, får vi sunne prosesser med drivkraft. Der kan disse gode prosessene, sammen med historisk forståelse og erfaring, balanseres med nødvendig fremdrift. 

Eksempelvis kan en kursarrangør som trenger å øke sin inntjening, ha nytte av disse tre egenskapene på følgende måte: En gruppe ansatte får som rolle hele tiden å etterspørre fremdriften, og å peke på målet. Målet kan være større inntjening gjennom flere kurs, nye tiltak og bedre markedsføring. En annen gruppe får oppdraget med å undersøke hva som har virket og som ikke har virket tidligere, samt dypdykke ned i målgrupper og faglig innhold, mens en tredje styrer den kreative prosessen med systematikk, lekenhet og mot. En leder som klarer å peke på disse ulike kvalitetene, anerkjenne behovet for alle tre, og selv tydeliggjøre åpent sin egen rolle i dette, får tillit blant sine ansatte. Resultatet blir oftest bedre og mer varig.

Disse drivkreftene karakteriserer de tre grupper av typer:

Fremtidsrettet: Målrettet, proaktive, alltid på vei videre og selvbevisste.
Her og nå-orienterte: Sterk tilstedeværelse, reaktive, pliktoppfyllende og konfronterende.
Fortidsrettet: Opptatt av historien, tidsubevisste, går i dybden og innadvendte.
 

Tekst: Kristin Aase