Fire forhold du ikke bør bomme på

 

De fleste gründere har ofte en god idé som de ønsker å sette ut i livet. Først og fremst bør du ha en god forretningsplan og ha gjort markedsundersøkelser for å se om produktet eller tjenesten har livets rett. Det er neppe en god idé å starte opp dersom konkurransen er beintøff fordi tilsvarende produkter eller tjenester alt eksisterer og har gode markedsandeler. Når du har kontroll på det grunnleggende vil ofte utfordringen være å etablere et selskap for å kanalisere ideen ut i markedet.

Selskapsform

Spørsmålet blir da hva slags selskap du bør etablere, hvem du bør ha inn på eiersiden og hvordan du får på plass selskapsdokumentene. Den vanligste selskapsformen i dag for gründerbedrifter er kanskje aksjeselskap. Fordelen med denne selskapsformen er at selskapets ansvar begrenser seg til innskutt aksjekapital. Du skal imidlertid være klar over at medlemmer av selskapets styre i visse tilfeller kan holdes personlig ansvarlig for skade som er forvoldt, men det må da være snakk om relativt graverende forhold.

Andre aktuelle selskapsformer kan være enkeltpersonsforetak eller ansvarlige selskap av typen ANS eller DA. Felles for disse selskapsformene er at du i en eller annen form hefter personlig for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg. Disse selskapsformene krever ikke innskudd i form av aksjekapital, og er relativt enkle å sette opp, men som alt nevnt – du hefter personlig for misligheter

Dersom du har en god idé kan du begynne å banke på dørene til investorer. Da er det viktig å ha gode aksjekjøpsavtaler og aksjonæravtaler. En lite gjennomtenkt strategi her vil fort medføre at du sitter igjen med en vesentlig mindre eierandel enn det som kanskje er nødvendig.

IP rettigheter

Et annet viktig element i en gründerstrategi er å sikre IP rettighetene til ideen som gründervirksomheten er basert på. I denne forbindelse er det viktig å forstå hva som er mulig å beskytte og hvordan dette kan beskyttes. Erfaringsmessig er gründere i utlandet bedre til å beskytte sine ideer og sin virksomhet enn norske gründere. Ulike beskyttelsesformer kan være opphavsrett, patent, varemerke og design. I en slik strategi er det også viktig å utarbeide en avtale om taushetsplikt som kan benyttes i skjæringspunktet hvor gründeren har behov for å diskutere sin forretningsidé med andre. En slik avtale, ofte kalt NDA, bør forelegges og signeres av alle personer og selskaper som gründeren snakker med. Bedre føre var en etter snar. Å sikre sine rettigheter er sannsynligvis noe av det viktigste, men også det vanskeligste gründeren står overfor i oppstartsfasen.

I de fleste tilfeller vil gründerens idé omfatte en eller annen form for programvare. Til denne programvaren hører en kildekode som må beskyttes. Dersom gründerbedriften bruker eksterne konsulenter for å hjelpe seg i utviklingen, må bedriften passe på å ha avtaler med konsulentene som beskytter kildekoden og IP rettighetene. Dette gjelder til en viss grad også ansette, hvor ansettelseskontrakter må være vanntett med hensyn til IP rettigheter. Det er viktig at ansettelseskontrakten inneholder bestemmelser som sikrer at IP rettigheter blir værende i selskapet og ikke hos ansatte.

Skatteproblematikk

Et tredje viktig forhold som gründerne bør være klar over er skatteproblematikk. Etter hvert som tiden går og det blir mer og mer substans i gründerselskapet, vil rettighetene til det som utarbeides ha en viss verdi. I visse tilfeller vil det etter hvert være formålstjenlig for gründerne å dele selskapet i flere deler. En del hvor IP rettighetene ligger, mens den operative delen legges til et eget selskap. I en slik splitting av selskapet oppstår det ofte skattemessige kompliserte spørsmål som gründerne bør være klar over. En slik oppsplitting gjøres gjerne ved at IP-rettighetene fisjoneres ut i et eget selskap, men det er mange forhold å ta i betraktning for gründerne i forbindelse med denne type operasjoner. De som ikke ser seg for kan fort komme i en ubehagelig skatteposisjon.

Regler om personvern

Et siste tema som ofte blir oversett er reglene om personvern. I de fleste tilfellene vil gründerbedriften håndtere opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Slike opplysninger er definert som personopplysninger og er regulert i lov og forskift om personopplysninger. Behandling av personopplysninger innebærer blant annet at den som behandler opplysningene må gjøre det i forhold til regelverket. Dersom gründerbedriften for eksempel bruker skytjenester for å lagre personopplysninger, skal det inngås en databehandleravtale med leverandøren av skytjenestene. Ved bruk av skytjenester kan ofte data komme på avveie, noe som er problematisk i forhold til personvernreglene. Et annet forhold er at det kan være vanskelig å slette disse personopplysningene fordi de er lagret sammen med store mengder andre data.

De temaene som jeg har tatt opp i denne artikkelen er vel verdt å tenke grundig igjennom når du etablerer din virksomhet.

Om Skribenten:

Torstein Arendt er partner i Kluge Advokatfirma DA. Han arbeider til daglig med teknologijuss og leder Kluges avdeling for IT/IP. Kluge tilbyr gratis bistand til gründere.