'I den påfølgende debatten ble det snakket mye om overvekt, kosthold, sykdommer, ikke-sykdommer, årsaker, kalorier, slankekurer og barn og kosthold. Det ble diskutert løsninger og forebyggende tiltak. Men LederNytt registrerte ikke én eneste vinkling inn mot norsk næringsliv, økonomiske konsekvenser av overvekt og forslag til hva bedriftsledere kan bidra med. Men her må det være mye som kan gjøres!

Mindre fritid?

-Ja, ledere i bedrifter sitter med nøkkelen til mye av løsningen. De har anledning til å påvirke og evnen til å løse. Vi vet alle at sykefraværet i Norge, som følge av livsstilssykdommer og depresjoner, er høyt og koster både bedriftene og samfunnet enorme summer. Og fremtidsutsiktene er faktisk ikke gode. Fedme og overvekt kommer til å bli et av våre største samfunnsproblem og økonomiske problem for næringslivet hvis vi ikke snur den negative trenden ganske snart. Vi lever i et samfunn hvor mat er tilgjengelig på hvert gatehjørne, til en billig penge og døgnet rundt, og hvor det legges opp til minst mulig bevegelse, både på jobben og ellers. Dette gjør at svært mange av oss er stillesittende og inntar mer enn vi forbruker. For stadig flere fører dette til overvekt, og økt sjanse for å utvikle livsstilssykdommer, slitasjesykdommer, depresjoner og påfølgende sykefravær. Det sies at fritiden tar knekken på oss! Da blir mange sittende foran TV’en eller PC’en og dytter i seg potetgull og pølser. Vi burde kanskje jobbe mer, og ha mindre fritid, smiler Kari.

Forebygge gjennom trivsel

-Men da må det også legges bedre til rette for fysisk aktivitet og sunt kosthold på arbeidsplassen. I det hele tatt handler det om å skape trivsel på arbeidsplassen. Ansatte må ønske å være der og glede seg til å gå på jobben. I dag er det slik at arbeidsgiver betaler full lønn under sykdom, men har ingen garanti for at den sykmeldte går aktivt inn for å bli frisk, noe jeg synes er helt sprøtt! Med mindre det er snakk om ev forkjølelse blir ingen friske av å bare sitte i sofaen og vente på å bli frisk. Har du vondt i ryggen er det faktisk bedre å være i bevegelse.  Dessverre er mange sykmeldte i vente på riktig utredning eller en operasjon og blir faktisk dårligere fordi de er ute av arbeidet og mer stillesittende enn ellers. Man har gjerne ingen eller liten kontakt med arbeidsplassen og legen følger ikke opp. Å få tilleggslidelser, både fysiske og psykiske kan gjøre at vedkommende aldri kommer ut i arbeid igjen. Her må det både en holdningsendring og nye regler til. Det er godt anvendte midler om ledelsen investerer i tiltak som skaper trivsel. Trivsel på arbeidsplassen vil etter min mening heve terskelen for å sykmelde seg. Selv om man er litt syk er man jo mest frisk og det er holdningen til den ansatte som kan avgjøre om man heller blir i arbeid. Trivsel betyr at man føler seg vel med seg selv og sine omgivelser. Dette henger sammen med humør og overskudd, noe fysisk aktivitet og et robust kosthold bidrar til i vesentlig grad.

Organisert og i samarbeid

Her må det legges bevisste planer, og alle må være med i planleggingen – ansatte som ledelse. Men ledelsen kan og bør selvfølgelig påvirke og oppfordre til at fysisk aktivitet er med i planene. Ja, det bør faktisk være en forutsetning hvis overvektstrenden skal snus. Fysisk aktivitet er trivsel i praksis, gir det gode selvbildet og en god følelse av velvære. Men da holder det ikke å putte noen treningsapparater inn i et rom i kjelleren og tro at alle problemer er løst og at de ansatte klarer seg selv. Aktivitet er mer enn en tredemølle og en spinningsykkel. Dette må organiseres, og ansvaret ligge hos én person eller en gruppe i bedriften. Vedkommende må, i samarbeid med de andre ansatte, sørge for å få med seg alle i bedriften, eller i hvert fall legge til rette slik at tilbudet favner hele gruppen og ikke bare en elitegruppe som skal sykle Birken eller løpe New York Marathon. Mange har aldri vært i et treningsstudio, vet ikke hvordan de skal håndtere apparatene, er engstelige for å gå inn i rommet alene eller ønsker ikke å trimme i andres nærvær. Da må aktivitetslederen i bedriften organisere grupper med nybegynnere og viderekommende, gjerne hyre inn en instruktør, motivere og skape entusiasme. Dessuten bør hun eller han arrangere andre aktiviteter som Salsakurs, pausetrim, skrittkonkurranser, sykle til jobben-konkurranser, skogsturer, gå-trappen-uke etc. Med andre ord – det må skje ting på jobben, være litt trøkk på arbeidsplassen! Ikke hver dag eller hver uke, men med ujevne mellomrom og som en hyggelig overraskelse - men med fysisk aktivitet som basis. Selvfølgelig er det også praktisk og smart å innrede et trimrom på arbeidsplassen. Da kan de ansatte bruke det som en forlengelse av arbeidsdagen og slippe unødig transport. Man er jo på jobben likevel, selv om noen kanskje synes det er en belastning å skulle trene sammen med dem man jobber sammen med hele dagen. Men det organiserte tilbudet bør i hvert fall være der, sier Kari.

En bevisst kantinemeny

-Den andre viktige siden for å bidra til redusert vekt, god fysikk, trivsel, effektivitet og redusert sykefravær, og hvor ledelsen kan påvirke, er kostholdet i kantinen. Å sørge for et bevisst utvalg i kantinen er en god investering. Mange bedrifter har kjøpt et fruktabonnement, som er flott. Men i kantinene rundt omkring slurves det fælt. Det finnes ernæringseksperter og rådgivere innen kosthold som mer enn gjerne bidrar til å sørge for at maten som tilbys er riktigere og mer bevisst. Selvsagt bør de ansatte tas med på råd her også. Men det finnes mengder av god mat som både tilfredsstiller smaksløkene og kriteriene for et sunt kosthold. Det er viktig at lederen er seg sitt ansvar bevisst her og tar initiativet til en oppgradering av tilbudet i kantinen. Dessuten er det veldig viktig at kantinene ikke stenger for dagen etter lunsjen, men har et tilbud også tre timer senere. Det er ikke lett å yte maksimalt med lavt blodsukker. Alle i bedriften bør kunne rusle inn og hente seg litt mat senere på ettermiddagen for å kunne bruke også de siste timene i arbeidstiden effektivt, sier Kari.

Andre positive tiltak

-Andre tiltak ledelsen kan gjøre, som ikke koster all verdens og som i tillegg vil ha en positiv innvirkning på miljøet, er å hente og bringe ansatte i en shuttlebuss. Da går de noen minutter til forskjellige samlingspunkter og får i hvert fall en 10-12 minutters gange hver morgen og ettermiddag. Sett også opp små påminnelser rundt omkring i bedriften – ”Vann i kroppen gjør godt for toppen!” eller ved heisen – ”Det er godt for hjertet å bruke trappen”. En bedrift gjorde dette som en undersøkelse en gang, og det økte bruken av trappen med mellom 30 og 40 prosent! Det skal ikke mer til. Selv har jeg regnet ut at dersom et menneske går 19 trinn i en trapp fem dager i uken, 48 uker i året, så har vedkommende besteget Galdhøpiggen innen året er omme! Så det monner godt å gå trappen, smiler Kari.

Omprioritering av pengene

-Det som i hvert fall er helt sikkert er at lederen i bedrifter, som gjerne går foran som et godt eksempel, har stor påvirkning på de ansattes holdninger og aktiviteter. Men ledere må våge å ha visjoner. Da kan slike ”Yes-bedrifter” få til mye, og være en svært viktig brikke i kampen mot overvekt og andre konsekvenser av en daff livsstil. Så det er absolutt verdt innsatsen. Dessuten koster det ikke stort heller. Ofte handler det mer om en omprioritering av pengene enn forbruk. Pengene må brukes annerledes. De store, tunge julebordene er for eksempel nokså passé. Hvorfor ikke heller øremerke pengene til trivsel i hverdagen, kanskje kombinert med en liten samling i førjulstiden? Hyggelige aktiviteter som kulturinnslag i lunsjen, spennende foredrag, teatertilbud osv. Det vil de ansatte synes er vel så trivelig. Det er en bedre investering både for de ansatte og for bunnlinjen enn mye annet.

Alt dette til sammen vil garantert skape trivsel og tilhørighet, lagånd, kreativitet og motivasjon, i tillegg til bedre fysisk form, en sunnere kropp, et bedre og lengre liv, et godt selvbilde og ikke minst glede. Glade og tilfredse ansatte er bedriftens beste ambassadører. I kampen om yngre kvalifiserte medarbeidere vil et godt velfredstilbud dessuten være det som gjør at de velger din bedrift som arbeidsplass, sier Kari.

Tekst: Terje Myklebost

Foto:Nicolas Tourrenc