Oppfattelse av kvalitet

En kald vintermorgen i Januar 2007 sto en enslig gatemusikant og spilte fiolin på i en stasjonshall på metroen i New York. Tonene smøg seg gjennom rommet mens folk hastet forbi, på vei til jobb. Etter seks minutter stoppet den første. Han ble stående og lytte i tre hele minutter, før han så på klokken og gikk videre.  Nesten hundre mennesker passerte før neste tegn ble gitt til at noen faktisk hørte. En treåring som insisterte på å lytte mer ble bryskt hastet videre av sin mor. Musikanten spilte i 47 minutter. Mer enn 1000 mennesker passerte forbi fiolinkassen hans. Seks mennesker stoppet og lyttet. I kassen lå kr 190,20 i småmynt som var slengt til ham av en og annen forbipasserende.

Tre kvelder før hadde den samme mannen samlet fullt hus til stående ovasjoner i ærverdige Boston Symphony Hall. De billigste billettene gikk for nesten kr. 600,- pr. billett. Mannen var Joshua Bell, verdensberømt og fetert fiolinist. Fiolinen han brukte på Metroen var en Stradivarius til en verdi av mer enn 20 millioner kroner. Musikken han spilte er regnet som noe av det beste som finnes innenfor klassisk musikk. Det hele var et sosialt eksperiment, satt i scene av fiolinisten selv og Washington Post. De ville finne ut hvor mye vi evner å identifisere kvalitet, og tar oss tid til å prioritere og verdsette den, uavhengig av sammenheng og våre egne forestillinger om hva vi tror vi opplever.

Skifte av kontekst

Som leder står vi overfor disse utfordringene hele tiden. Vi vet at våre medarbeidere er bedriftens viktigste arbeidsredskap og konkurransefortrinn. Kanskje vet vi, langt der inne, at deres potensial er langt større enn det de får anledning til å vise innenfor eksisterende kontekst eller sammenheng.

Hva ville du legge merke til hos dine nærmesete medarbeidere, om dere møttes gjennom en trafikk-ulykke på vei fra ett møte til ett annet? Om barna deres spilte fotball eller gikk på kor sammen? Om du plutselig oppdaget at en av dem var like pasjonert Beatles-fan som du er pasjonert innenfor en annen kunst-form? Finnes det måter du som leder kan la også disse utvidede kvalitetene hos dine medarbeidere komme bedriften til gode? Finnes spesielle talenter i din nærhet, uten at du vet om det?

Tilstedeværelse i hverdagen

Det hele begynner med å være oppmerksomt til stede med egne sanser. Hva ser/hører/fornemmer jeg nå? Akkurat nå? Ikke min bedømmelse av den; men selve opplevelsen.

Så kommer valget; skal jeg fortsette og undersøke det jeg nå opplever, eller skal jeg styre etter det jeg allerede vet? Hvordan bruker jeg min erfaring og åpner opp for nye perspektiv når jeg gjør mine valg? I forhold til for eksempel gjøremåls-listen. Min leders antatte forventning til meg. Min egen forventning til hva å være en god leder betyr. Neste møte. Osv.

Kloke valg handler om å kjenne egne verdier. Utsette egne reaksjoner og automatiske bedømmelse. Vite hva som er viktig for deg i forbindelse med ledelse og produksjon. Det handler om å evne og gjøre verdiene om til konkret handling. Handle med integritet. I en travel og krevende hverdag krever dette rom for refleksjon. Ellers er det lett å gå på auto-pilot, og gjøre det som har blitt et mønster allerede. Vi tror vi vet hva vi ser/hører/fornemmer, men gjør vi det? Hva er styrt av kontekst og tidligere erfaringer?

Om det er deg som haster gjennom metroen denne vintermorgenen, vil du stoppe? Ta deg tid, tross møtet du kanskje allerede er litt sent ute for å rekke? Tross den lange gjøremåls-listen som skriker mot deg, enten det er pc, smarttelefonen, notatboka eller ditt eget hode som kaller?

Valg

Erstatt metro-scenarioet med din egen arbeidsplass. Bruk fantasien, slipp kreativiteten løs! Hva er det første du legger merke til som du får lyst til å undersøke nærmere? Hvilke settinger trenger du eventuelt å forestille deg dine nærmeste medarbeidere inn i, for lettere å legge merke til kvaliteter som du til nå har oversett fordi du tror du vet?

Det krever tid, mot og valg å gå i møte med egne forestillinger og bevisstgjøring av kontekst. Kan hende du utover dette året kan velge å gjøre litt mer av nettopp det. Alene og sammen med andre. Til glede for dine medarbeidere, bedriften og kvaliteten på det dere leverer. Aller mest; til glede for deg selv. 

Tekst:Marit Eikaas