Dersom lederens personeffekt er positiv, føler andre seg ansvarliggjort, inspirert og innovative.

Noen dager senere holder hennes kollega Ellen en presentasjon for samme gruppe. Hun fremfører et lignende budskap, på sin egen måte. Det oppstår livlig diskusjon og glødende entusiasme for det Ellen har presentert.

Høres dette på noen måte kjent ut? Har du noen gang sett mennesker som Jackie, som gang på gang opplever mageplask når de skal kommunisere? Kanskje har du til og med hatt samme følelse selv?

Dette er et perfekt eksempel på det som kalles "personeffekten": den unike innvirkningen, enten positiv eller negativ, som en person har når det gjelder å nå frem til og komme i kontakt med andre. Det omfatter lederens væremåte, hva de sier og hvordan de ser ut. Faktorer som påvirker personeffekten er status, autoritet, kjønn, nasjonalitet, kultur, alder, fysisk tilstedeværelse, ord, språkbruk, energinivå, perfeksjonisme, optimisme, pessimisme og renommé.

Personeffektens røtter

Personeffekten bunner i det fagfolk innen nevrovitenskap har lært å kjenne som hjernetriggere, som i hovedsak finner sted i det ubevisste minnet ­–­ assosiasjoner i hjernen som ligger utenfor det bevisste. Det var Ivan Pavlov, som er berømt for sitt arbeid med hunder, som først oppdaget personeffekten. Pavlov la merke til at hundenes fysiologi endret seg når mennesker kom inn i eller gikk ut av rommet. Han observerte og forstod det som senere ble kalt "personeffekten", et viktig aspekt når det gjelder å forstå fysiologiens sosiale karakter. Så hva gjorde Pavlov da? Han bestemte seg for å studere hundene i isolasjon, uten sosial kontakt. 

Senere innså en av Pavlovs amerikanske studenter, Horsley Gantt, at det å forstå innvirkningen fra et annet menneske var avgjørende for å forstå den menneskelige fysiologien, fordi vi ikke lever isolert. Denne forskningsretningen ble videreført av James Lynch, en psykolog som utvidet Gantts forskning til hjerte- og traumepasienter. Han studerte hvilken enorm innvirkning fravær eller tilstedeværelse av menneskelige relasjoner hadde på menneskers helse. Selv en omsorgsfull sykepleier kunne påvirke overlevelsesratene ved intensivavdelingen på et sykehus. Dette er personeffekten i praksis. De som bodde alene hadde markant høyere dødelighet av hjertesykdom enn de som bodde sammen med andre. Han oppdaget også hvordan samtale og personlig interaksjon påvirket blodtrykket, eller hvordan det å ta seg av kjæledyr hadde gunstig effekt på helsen generelt.

Hvorfor er personeffekten viktig for lederskap?

Jeg var så heldig å få jobbe tett sammen med professor Lynch. Han var veilederen min da jeg tok doktorgraden. Hans tenking har hatt stor innflytelse på meg og førte til at jeg utvidet konseptet med personeffekten til å være en avgjørende ingrediens for å forstå lederskap.

Dette er årsakene til at personeffekten er ett av våre viktigste ledelsesverktøy:

1. Den er nøkkelen til å komme effektivt i kontakt med andre.  
En positiv person tiltrekker seg andre mennesker. Og omvendt, en negativ person støter andre fra seg. Vi har alle opplevd en overdrevent positiv eller negativ person. Men i de fleste tilfeller er personeffekten mer subtil. Signalene og triggerne kommer i form av ord, gester og tonefall. Å være bevisst på personeffekten betyr at vi er bevisst på hvilken innvirkning vi har på andre, og på andres subtile innvirkning på oss i form av hvilke triggere de fremkaller i oss. Å bruke denne bevisstheten er ett av våre sterkeste ledelsesverktøy.

2. Den viser seg spesielt i hvordan vi bruker språket.
Når vi snakker med noen, vil blodtrykket automatisk stige. Når vi lytter, faller det automatisk. Det er viktig at vi tilpasser vår evne til å lytte for å senke blodtrykket. Å snakke for mye, ikke lytte og misbruke språket kan påvirke hjertefrekvens og blodtrykk i negativ retning. Sunn dialog gir store helsefordeler.

3. Den påvirker "hjernens øye".
Hjernens øye definerer hvordan vi oppfatter verden gjennom tankemønster, oppfatningsevne og følelser. Personeffekten har direkte innvirkning på "hjernens øye" hos andre. Dersom vi har en personeffekt som er truende, avvisende eller uimottakelig, vil andre mennesker rundt oss bli mer negativt orientert og kanskje bli trigget til å gå i forsvar eller føle mistillit. Det samme gjelder den andre veien. Dersom lederens personeffekt er positiv, føler andre seg ansvarliggjort, inspirert og innovative. En slik leder kan gi tøffe og smertefulle tilbakemeldinger uten at den andre personen går i forsvarsposisjon. Tegnet på en god leder er evnen til å frembringe smerte, og at den andre personen sier: "tusen takk, gi meg mer". Hvorfor? Fordi de smertefulle tilbakemeldingene er basert på omtanke og læring. 

4. Den kan skape en følelse av tillit.
Personeffekten kan inspirere, skape engasjement eller skape en følelse av mismot og at man "melder seg ut". Den kan gjøre andre mennesker mindre og gi dem en følelse av at de ikke betyr noe. Motivasjon er sterkt forbundet med personeffekten. Personeffekten kan derfor avsløre en persons holdning og følelsesmessige tilstand.

Nelson Mandela kan nevnes som et klassisk eksempel på de positive egenskapene i personeffekten. Dette er en del av årsaken til at han lyktes så godt med å skape kontakt mellom mennesker etter apartheid, og at han klarte å samarbeide med sine fiender til Sør-Afrikas beste.

Hvordan er din personeffekt?

Husk at personeffekten er hvordan væremåte, tankesett, følelser og atferd oppfattes av et annet menneske eller en gruppe, og at den har enten positiv eller negativ innvirkning. Det krever at vi er svært bevisste på atferd som vi ofte ikke tenker over, som et smil, et kritisk blikk, en dømmende holdning, mangel på øyekontakt eller en hevet stemme.

Min kollega Daniel Goleman påpeker – i likhet med mange andre – i sin forskning at bevissthet er grunnlaget for endring. Hvis du ikke vet hva du ikke vet, kan du lett være sårbar for noe du ikke er bevisst på. Så hva slags tilbakemeldinger får du når det gjelder hvordan du virker på andre? Det er et viktig spørsmål som man må tenke grundig gjennom og undersøke nøye. Svaret kan gi deg tilgang til en hemmelig ingrediens i ditt lederpotensial.

TEKST: George Kohlreser, er professor i ledelse og organisasjonsatferd ved IMD, tidligere gisselforhandler og forfatter av “Hostage at the Table: How Leaders Can Overcome Conflict, Influence Others and Raise Performance” og “Care to Dare: Unleashing Astonishing Potential through Secure Base Leadership”

Kohlrieser-George.jpg