Plikt til å utarbeide oppfølgingsplan

Arbeidsdepartementet har foreslått at fristen for å ha utarbeidet en oppfølgingsplan reduseres fra seks til fire uker. Fristen regnes fra første dag arbeidstaker var helt eller delvis borte fra arbeidet. Det er grunn til å nevne at det er den siste frist som reduseres. Utgangspunktet vil fortsatt være at arbeidet med oppfølgingsplanen skal starte ”så tidlig som mulig”.

Plikten til å lage denne oppfølgingsplanen ligger på arbeidsgiver, men samtidig pålegger Arbeidsmiljøloven arbeidstaker en plikt til å medvirke til at dette gjøres. Som jeg skal komme nærmere inn på, er det foreslått økt bruk av sanksjoner dersom partene misligholder sine plikter, også i forhold til utarbeidelse av oppfølgingsplanen.

Plikt til å avholde dialogmøter

Departementet har foreslått at fristen for å avholde dialogmøte 1 reduseres fra 12 uker til 7 uker. I dag gjelder denne plikten bare dersom arbeidstaker har 100 prosent sykefravær. Dette er foreslått endret, slik at det også skal avholdes dialogmøte i de tilfellene arbeidstaker har gradert sykmelding. Departementet uttaler at man er klar over at dette vil kunne føre til økte administrative kostnader, men på sikt vil det at partene på et tidligere tidspunkt tvinges til å evaluere sykefraværet og tilrettelegging, kunne forebygge langtids sykefravær.

Ved forslaget legger man også opp til at sykmelder i større grad skal delta på dialogmøtet. Det er foreslått at sykmelder skal delta i møtet med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller man ikke finner dette hensiktsmessig. Etter at møtet er avholdt er det foreslått at oppfølgningsplanen skal sendes til sykmelder. Man vil altså ikke lenger ha plikt til å sende skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten.

Senest ved 26 ukers sykefravær skal det avholdes et nytt dialogmøte, dialogmøte 2. I motsetning til hva som er tilfellet i dialogmøte 1 er det Arbeids- og velferdsetaten som skal kalle inn til dialogmøte 2. Fristen for dette møtet er ikke foreslått redusert, men det er foreslått at arbeidsgiver, arbeidstaker og/eller sykmelder kan be Arbeids- og velferdsetaten om å innkalle til møte på et tidligere tidspunkt. Innkallingen fra Arbeids- og velferdsetaten skal sendes tre uker før møtet avholdes. I innkallingen skal det informeres om mulige sanksjoner ved brudd på partenes plikter. Arbeidsgiver plikter å oversende oppfølgingsplanen senest en uke før møtet avholdes.

I tillegg er det foreslått at partene, både under og utenfor dialogmøte 2, skal vurdere om det er hensiktsmessig med enda et dialogmøte, dialogmøte 3, på et senere tidspunkt. Å avholde dette er likevel ikke gjort til en direkte plikt.

Økt bruk av sanksjoner

Arbeidstaker har plikt til å både informere NAV om egen funksjonsevne, og også medvirke til at arbeidsgiver effektivt kan gjennomføre de nødvendige tilretteleggingstiltak ved å delta i arbeidet med oppfølgingsplanen og delta i dialogmøtene. Dersom arbeidstaker misligholder disse pliktene, kan NAV stanse utbetalingen av sykepenger. Denne ordningen er foreslått videreført.

I forholdet til arbeidsgiver vil slike unnlatelser i tillegg kunne danne grunnlag for oppsigelse.

Det er foreslått strengere reaksjoner overfor arbeidsgiver dersom pliktene misligholdes. Dersom det ikke utarbeides en oppfølgingsplan og/eller avholdes dialogmøte 1 innen lovens frister, er det foreslått et gebyr tilsvarende seks ganger rettsgebyret (omlag kr 5.000) for hver unnlatelse. Dersom arbeidsgiver verken har laget en oppfølgningsplan eller avholdt dialogmøte 1 innen fristen for dialogmøte 2, er det foreslått at det i tillegg kan ilegges et gebyr tilsvarende 12 ganger rettsgebyret (omlag kr 10.000) per unnlatelse. For arbeidsgivere er det viktig å merke seg at det ikke vil bli gitt noe særskilt varsel for disse gebyrene ut over varselet om mulige sanksjoner i forbindelse med innkallingen til dialogmøte 2. Dersom arbeidsgiver unnlater å oversende oppfølgingsplanen eller å møte opp i forbindelse med dialogmøte 2, er det foreslått videreført ordningen med tvangsmulkt. Mulkten skal utgjøre seks promille av grunnbeløpet for hver dag frem til pliktene oppfylles.

Avslutning

Det er usikkert når de ovennevnte endringene vil tre i kraft dersom de blir vedtatt. Det påpekes imidlertid at disse fristene er ”siste frister”. En grunnleggende tanke bak reglene er at disse pliktene/oppgavene skal utføres så tidlig som mulig. Dersom man på et tidlig stadium kartlegger hva arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre for at arbeidstaker skal komme tilbake, vil man kunne redusere sykefraværet betraktelig. At arbeidsgiver ”imøtegår” sykefraværet så tidlig som mulig er i alle parters interesse, og selv om endringene ikke har trådt i kraft anbefales arbeidsgiver å ha faste rutiner for å oppfylle pliktene godt innenfor lovens frister.

Tekst: Sondre Melvold Andersen, advokatfullmektig, Brækhus Dege Advokatfirma DA