Mye kan sies om rekrutteringsbransjen i Norge. En av dem er at det faktisk ikke finnes noen bransjeorganisasjon her i Norge. Så begrepet rekrutteringsbransjen bør egentlig settes bort. Gjerne i skammekroken. En annen er at mange av dem som er rekrutterere aldri selv ville ha fått seg en lederstilling. De mangler ofte realkompetanse. De mangler også fagkompetanse innen det de selv kaller et håndverk/yrke. Selv om de sier, eller mer presist dekker seg bak, at de er DNV-sertifisert. En sertifisering som tar 2 dager + en 3 timers teorieksamen (multiple choice). Omtrent halvparten av tiden det tar å ta et truck-sertifikat. Hvem som helst kan for øvrig kalle seg headhunter eller rekrutterer. Der media raskt døper dem til rekrutteringseksperter. Skal rekrutterings-«bransjen» redusere antallet fiaskoledere, må det trolig til en gedigen omveltning i måten de jobber på. Samt måten kunder benytter seg av disse. Alt for mange inkompetente rekrutterere tar alt for mye betalt for ofte lite og ingenting. Fire (av mange) tips for brukere av disse tjenestene er å kreve «off-limit» fra firmaene, at det skrives detaljerte utviklingsrapporter for finalekandidatene, at alle resultater/analyser/rapporter blir overført(dialog) til den som fikk stillingen og at firmaene dokumenterer håndteringen av de som får avslag gjennom en spørreundersøkelse i etterkant. Der resultatene går rett til kunden! Det hadde selvsagt vært fint om det ble opprettet en bransjeorganisasjon med ett sett med verdier og standarder de forpliktet seg til å følge. Der det selvsagt ikke holder å henvise til at de er med i noen utenlandske «bransjeorganisasjoner».

Les hele artikkelen - klikk her

Tekst: Frode Dale