Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
arrow_upward
patent-design
404

Rett til design skapt i arbeidsforhold

patent

Mange av de immaterielle rettighetene som skapes (patent, varemerke, design og opphavs-rettigheter), kommer til i arbeids- eller oppdragsforhold. Et meget sentralt spørsmål er derfor hvem som får rettighetene til det skapte, og i hvilke tilfeller kan den aktuelle arbeids- eller oppdragsgiver kreve at den oppståtte rettighet skal overdras til seg?

Svaret på disse spørsmål kan falle forskjellig ut avhengig av om det gjelder et arbeidsforhold eller om det er et særskilt definert oppdrag som er utført. Ved oppdragsarbeid vil også disse spørsmål i utstrakt grad være avtaleregulert. Her vil jeg konsentrere meg om det som skapes i et ordinært arbeidsforhold, og særlig om designrettigheter.

Er spørsmålene lovregulert?
For noen av disse rettighetstyper skapt i arbeidsforhold har vi en særlig lovregulering. Det beste eksempelet er den særlige lov vi har om patenter som kommer til arbeidstakerforhold – arbeidstakeroppfinnelsesloven av 1970. Den regulerer ganske detaljert hva som skal skje og hvordan spørsmålene skal håndteres. For opphavsrettigheter skapt av en arbeidstaker anses det å gjelde en generell presumpsjonsregel som sier at retten må anses å gå over til arbeidsgiveren så langt det er nødvendig for å realisere formålet med arbeidsforholdet. For datamaskinprogrammer har vi en utrykkelig regel som sier at rettighetene til slike programmer skapt i et arbeidsforhold, går over til arbeidsgiveren med mindre noe annet er avtalt.
Noen slik lovregulering har vi ikke i designloven. Liksom ved patenter og opphavsrett er utgangspunktet også for design at det er opphavsmannen – her designeren - som har retten til designet, og ved en søknad om designregistrering skal alltid designeren oppgis. Skal en annen enn designeren kunne råde over designet og for eksempel søke det registrert, må rettigheten ha blitt overført til den andre. Hva som skal til for at en slik overføring skal anses å ha skjedd, sier imidlertid designloven ingenting om. Er vi således i et helt rettstomt rom, slik at man alltid er avhengig av en særskilt avtale om dette? Nei, det antas at man må kunne søke veiledning i reglene som gjelder på de andre områdene når en avtale om overføringen mangler. Det er så nært fellesskap mellom rettighetene og de måter de blir skapt på, at det er naturlig å la de samme grunnprinsipper gjelde. Utgangspunktet for designrettigheter blir imidlertid at en overgang i arbeidsforhold må bygge på en avtale som enten er utrykkelig nedfelt mellom partene eller som må anses å være underforstått mellom dem.

En grobunn for konflikt som kan unngås ved avtale
Når imidlertid dette er situasjonen, kan det være en grobunn for mulig konflikt i enkelte tilfeller, og det generelle råd må da være en oppfordring til at dette forsøkes regulert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den beste løsning kan være å gjøre dette i den generelle arbeidsavtale som inngås. Skal arbeidstakeren ha designutvikling som sin hovedoppgave, bør det være selvsagt at spørsmålene knyttet til rettighetsovergangen reguleres der.  Jeg vil også oppfordre til at man vurderer slike bestemmelser i andre arbeidsavtaler hvor det er mulig at nye rettigheter kan bli skapt.

Hvordan vurdere det når uttrykkelig avtale ikke foreligger?
Det er her man bør se hen til reglene i de lovene som jeg nevnte ovenfor. Hvis en overføring av retten til designet ligger som en forutsetning for at hensikten med arbeidsforholdet skal oppnås, må det legges til grunn at den naturlige løsning er at arbeidsgiveren overtar retten til designet. Mer tvil kan oppstå hvor arbeidstakeren ikke har som sin særskilte oppgave å frembringe nye design, men hvor dette naturlig skjer under utførelsen av arbeidet.  Skal da arbeidsgiveren også ha rett til å overta retten til designet? Ved tvil her tror jeg man absolutt bør se hen til reglene om arbeidstakeroppfinnelser. Er designet skapt i sammenheng med det arbeidet som utføres og utnyttelsen av designet naturlig ligger innenfor den aktuelle bedrifts virksomhetsområde, bør arbeidsgiveren kunne kreve å overta retten til det nyskapte design. Skjer en slik overdragelse i dette sistnevnte tilfellet, vil kanskje arbeidstakeren reise spørsmål om det da ikke skal kunne kreve et vederlag for dette. For den som har som oppgave å skape nye designprodukter, vil vederlaget ligge i arbeidslønnen, men for den andre uten en slik oppgave, vil det være naturlig å be om et vederlag.
Oppfordringen blir derfor: Avtal dette på forhånd!

Skribent: Per A. Martinsen, Advokat MNA og Partner i Oslo Patentkontor AS

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!

Prestasjoner, team – og den nye normalen

Visste du at individuelle prestasjoner påvirker både dynamikken i gruppen, og dermed også den samlede kollektive prestasjonen? Det er derfor viktig at du som leder forstår dette samspillet, slik at du...

Syv vanlige reaksjoner på endring og hvordan man responderer på dem

Mennesker har mye følelser og antatte begrensninger rundt endring. En måte å løse dette på er å be folk to og to om å gå gjennom en øvelse hvor de i hemmelighet gjør endringer på sitt utseende og dere...
Annonsér her!
Annonsér her!

Utpekt som ledertalent – Hvordan går man frem i ny rolle?

Samfunnet utvikles og næringslivet endres. Brått er det millenniumsgenerasjonen som banker på døra for lederstillinger rundt i det norske arbeidsmarkedet. «Generasjon prestasjon» er som viden kjent; o...

Vær oppmerksom på mikrodiskriminering: Å styrke inkludering i team og organisasjoner

Hvis det er så utbredt forståelse for fordelene med inkludering, hvorfor strever fortsatt så mange team og organisasjoner med å styrke inkludering? Det er her de usynlige barrierene mot inkludering ko...

Bærekraftig selvledelse gir resiliente ledere

Langvarig produktivitet krever resiliente mennesker og organisasjoner. Veien til personlig resiliens går gjennom bærekraftig selvledelse. Veien til en resilient organisasjon går gjennom å se og skape ...

E-post, møter og planlegging – slik jobber du smartere og mer effektivt

Hvordan kan du øke din personlige effektivitet ved å skille det viktige og verdifulle fra det som haster? Og hvordan kan du som leder jobbe få mer gjort på kortere tid og alltid være i forkant? Arn...
Annonsér her!
Annonsér her!

Mening på jobben skapes med et formål

Ser du formålet med det du driver med? John Coleman mener at de rette tankene kan gi større mening når vi utfører våre arbeidsoppgaver. Formål er ikke magi, men noe vi skaper med riktig tilnærming, og...

Selger du på gamlemåten blir du fort forbikjørt!

Mekanismene bak vellykkede salg har endret seg drastisk på kort tid. Hvis du ikke følger med i timen, kan du i verste fall risikere at bedriften din er historie før du får sukk for deg. Hvordan tilpas...

Bruk Marie Kondos metoder for å rydde deg til bedre ledelse

Hvis du vil lykkes som leder, må du gi hjernen gode arbeidsbetingelser slik at det er mulig å være produktiv og fokusert, og samtidig leve et godt liv med energi og glede i hverdagen. En vesentlig del...

Hvem vinner det store slaget om kundene?

Ordet «kundeopplevelse» er på alles lepper i dag, men hva innebærer det egentlig? Hva må bedriftene gjøre annerledes nå enn de gjorde for bare få år siden? Eirik Norman Hansen mener at det blant annet...
Annonsér her!
Annonsér her!

Bli en mer attraktiv arbeidsgiver med «employer branding»

Det engelske begrepet «employer branding» sier noe om hvor god styring bedriften din har på inntrykket andre får av dere. Dette kan være forskjellen på attraktive og mindre attraktive arbeidsgivere. H...

Den vanskelige åpenheten

Som du muligens har registrert, så opererer mange bedrifter med såkalte verdier. En av de mest brukte verdiene er åpenhet. Eller la meg være mer nøyaktig: En av de mest uttalte verdiene er åpenhet. Sp...