– Man kan for det første redusere klimafotavtrykket til bedriften, det avtrykket man etterlater seg med sin virksomhet. Det gjelder hovedsakelig energibruk og transport. Ellers kan man gjennomføre symbolske tiltak som er av mindre klimamessig betydning men som bidrar til å gi de som jobber der en slags miljøidentitet. Det kan for eksempel være å gjennomføre kildesortering, bruke miljøvennlige vaskemidler eller oppfordre de ansatte til å bruke trappa istedenfor heisen.

– Det er også mulig å gjøre begge deler. De små tingene kan skape en økt bevissthet i organisasjonen slik at det kan bli lettere å få til større endringer som krever mer, for eksempel at de ansatte begynner å sykle til jobben i stedet for å kjøre bil. Det er vanskeligere å få til fordi det krever en større innsats av de ansatte. Hvis de ansatte identifiserer seg med å være en del av en miljøvennlig organisasjon er det lettere å få til endringer.

Unngå grønnvasking og vær ekte

Flagstad understreker at det å forsøke å fremstå som en grønn organisasjon uten virkelig å være det er en dårlig måte å gjøre det på og ingen god vei å gå.

– Man blir veldig fort avslørt, så det er nesten verre enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Skal man gjøre noe, så må det være ekte. Det beste man kan gjøre er å ta de ansatte med på råd slik at en får med hele organisasjonen. Man kan for eksempel starte med å endre beslutningsprosesser og innføre en ny rutine om at man sjekker alternativene når man skal produsere noe og spør seg hvilke miljøkonsekvenser som kan være knyttet til denne produksjonen. Dessuten kan man jobbe med symboltiltak for å øke miljøbevisstheten blant de ansatte. Man kan for eksempel oppfordre de ansatte til å spare papir og tenke på emballasje og unngå plast eller de ansatte kan ha sine egne faste kaffekopper i stedet for å bruke engangskopper. Da gjør man noe veldig konkret. Dessuten går det an å forsøke å bli en miljøsertifisert bedrift eller bli et miljøfyrtårn, noe som er lett synlig og målbart. Sertifisering er knyttet til rutiner rundt miljøbevissthet, men det løser jo ikke alle problemer. Det er et verktøy som kan være til hjelp.

– Bedriftene bør jobbe med energibruken sin og transporten, der er det mye å hente. Man kan legge til rette for at man reiser på en miljøvennlig måte ved for eksempel å sponse kollektivturer eller unngå gratis parkering. Energibruk til oppvarming henger også sammen med økonomi. For å spare energi kan man for eksempel prøve å få mer ut av varmen ved å isolere og ta i bruk sensorer som automatisk slår av lyset. Det er faktisk mye man kan jobbe med.

En grønn bedriftskultur

Flagstad mener bedriftene må arbeide for å skape en grønn organisasjonskultur, en kultur som gjennomsyrer alt bedriften gjør. Den grønne tenkningen og miljøbevisstheten må inn i alle bedriftens systemer, rutiner og retningslinjer.

– Ikke noe ledd i organisasjonen er unntatt. Man kan gjøre det samme med miljøkulturen som med sikkerhetskulturen, å tenke miljø i alle ledd. Ledelsen kan ikke fikse alt, men ledelsen må signalisere at dette er viktig. Da må saker som har med miljø å gjøre høyt opp på agendaen slik at det ikke blir det siste punktet på møtet som vi ikke rekker å ta opp. Ledelsen må tenke på hva slags signal de gir med det de gjør. Hva ledelsen gjør har størst betydning.

 – Jeg vil ikke trekke fram noen bestemt, men det er veldig mange bedrifter som jobber bra på dette området, både store og små. Et godt alternativ er å søke om å bli miljøsertifisert eller bli et miljøfyrtårn. For å bli miljøfyrtårn er det kriterier som avhenger av hva slags bransje bedriften er i. For et arkitektkontor er det lite som skal til, man må kildesortere og få ned energiforbruket. Produksjonsbedrifter har litt andre krav. Barnehager skal være miljøfyrtårn.

– En miljøsertifisering med ISO 14001 krever en større innsats fra bedriften enn et miljøfyrtårn, men det skaper også større endringer i organisasjonen. Begge deler er positive. Alle miljøtiltak er bra, bare det ikke blir slik at de blir et rent papirvedtak som havner i en skuff fordi man ikke har midler til å gjennomføre dem. Da får det en motsatt effekt. Man må vise at man gjør noe med det, ellers er det bedre å la være. Hvis man gjennomfører en idemyldring og de ansatte kommer opp med noen gode forslag så må man gjennomføre dem og ta forslagene seriøst. For noen bedrifter er det ikke så mye som skal til, for noen er det ganske enkelt, men det er viktig å gjennomføre den innsatsen som skal til. Se på muligheten for sertifisering og la et ikke bli bare med den ene øvelsen.

Noen råd til bedriftsledere

Miljøpsykologen har flere konkrete råd til næringslivsledere for å hjelpe dem til å gi bedriften en litt grønnere profil. Her har hun fem tips til en grønnere hverdag i bedriften.

  • Tenk grønt hver gang du tar en beslutning. Tenk gjennom hvilke miljøkonsekvenser akkurat denne beslutningen får. Hvilke alternativer har du?
  • Still det «grønne spørsmålet» når andre tar en beslutning
  • Hold forbruket nede. Spar på papir og energi og unngå engangskopper
  • Resirkuler eller gjenbruk der det er mulig
  • Reis kollektivt eller samkjør til jobb om du ikke kan gå eller sykle og oppfordre medarbeiderne til å gjøre det samme.

 

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUNDT FOTO: KAREN-INGRID FRYJORDET-