- Vi må ha fokus på forskningsdrevet innovasjon. De ledende forskningsmiljøene i Norge er skapt i et nært samarbeid med industrien. Sintef har blitt et høyt anerkjent forskningsinstitutt blant annet fordi de jobber nært sammen med næringslivet.

Samarbeid som suksessfaktor

Forskningsinstitusjonene trenger industripartnere som ser verdien av å bygge langsiktig kompetanse. Dalsmo mener en av årsakene til at vi har lyktes så godt blant annet i prosessindustrien og i olje- og gassnæringen er at vi har hatt et godt samarbeid mellom industri og forskning. På de områdene har vi klart å skape virksomheter som er verdensledende. Industrien har også sin egen forskning, og industrien og forskningsinstitusjonene utfyller hverandre og er helt komplementære.

- Det som er viktig er at noen erkjenner verdien av forskningen. Borregaard har for eksempel fått verdens mest avanserte bioraffineri. Der har man hatt en base i kjemi og har tenkt nytt og offensivt.  Skal man lykkes med omstilling i dag, så må man bort fra silotenkningen og begynne å arbeide mer på tvers. Noen av de største innovasjonene i verden har blitt til på den måten, som for eksempel Tesla. Her i Norge må vi først og fremst finne ut hva vi kan gjøre spesielt godt. I dag er vi verdensledende på flerfaseteknologi, en avansert teknologi som gjør det mulig å beregne hvor mye olje og gass som går gjennom en rørledning.

- Vi er et lite land, men vi har likevel vist at vi kan være verdensledende. Det betyr at vi kan vinne verdensmesterskap, ikke bare på ski, men også på andre områder. Ved å ta utgangspunkt i det vi kan, så kan vi utvikle ny, verdensledende teknologi på områder der vi er kjent fra før, for eksempel på det maritime området, innenfor olje- og gass-sektoren, i prosessindustri, på energiområdet og også på helsefeltet.

- Vi sitter på mye data og registre som har stor verdi og kan bygge opp noe nytt helt fra grunnen. Da er det viktig å ha et godt samarbeid mellom politikere, industri og akademia. Skal man lykkes i dag, er samarbeid et nøkkelord. Norge må omstille seg og vi må finne det nye Norge. Da må vi ta lærdom av det vi har fått til før. Dugnadsånden er en god norsk egenskap. vi må jobbe sammen og lage felles strategier og vi må bygge opp mye mer kompetanse i digitalisering og teknologi, for dette er noe næringslivet etterspør.

Teknologi og teknologisk kompetanse

På de områdene der vi allerede i dag er ledende, på det maritime området og innenfor havbruk, må vi ta i bruk ny teknologi. Derfor er det ifølge ham avgjørende viktig at ledelsen i norske bedrifter har god teknologi-forståelse slik at de er i stand til å forstå det som skjer. Ofte er teknologikompetansen i ledelsen for dårlig. Omstilling og innovasjon dreier seg mye om teknologi.

Politikerne begynner å forstå hvor viktig dette er. Obama hadde samlet mye teknologisk kompetanse rundt seg. Statsministerduellene mellom Erna og Jonas under valgkampen bar preg av at begge har store ambisjoner når det gjelder teknologi. Han frykter likevel at det ikke skal komme så mye konkret ut av det. Utfordringen er å artikulere tydelig hva det er behov for slik at det ikke bare blir store vyer. Vi må formidle hva vi gjør og være aktivt med.

Konserndirektøren ved Sintef Digital mener også bedriftslederne trenger mer teknologi-kompetanse. Norges Handelshøyskole har blitt kritisert for at studentene kan for lite om teknologi. Samtidig kommer teknologien nå veldig raskt. Det har de begynt å gjøre noe med.

Robotisering og globalisering

Robotisering digitalisering er egentlig ikke noe nytt. Det nye er at det har blitt mer tilgjengelig. Kostnadene har gått ned slik at det har blitt mer realistisk for flere bedrifter. Med robotisering har det blitt mulig å flytte produksjon tilbake til Norge.

- En robot koster like mye i Kina som i Norge. Det begynner å skje noe. Vi må få verdiskapningen til å skje her i Norge.

Det er ikke til å komme forbi at jobber med dette vil forsvinne og arbeidsplasser vil gå tapt. Samtidig mener han digitalisering og robotisering gir mulighet for at verdiskapningen kan skje her. Skal man lykkes i dag, så er det også viktig å se utover Norges grenser. Sintef henter selv folk fra hele verden med ulik bakgrunn.

- Det er viktig for Sintef å trekke til seg de beste talentene. Vi har hatt stor suksess med det. Skal man lykkes med å bygge opp en bærekraftig forretningsmodell, så er det først og fremst viktig å skaffe de beste hodene og dernest få dem til å arbeide sammen, på tvers av sine ulike fagområder. Det er ifølge ham en bra erkjennelse i næringslivet at vi trenger å gjøre noe sammen.

Bærekraftige forretningsmodeller

Sintef-direktøren understreker at digitale teknologier vil være sentrale for å løse samfunnsutfordringene fremover og vil være en integrert del av bærekraftige forretningsmodeller.

- Ved å legge til rette for tverrfaglig næringsrettet forskning, der vi kombinerer ledende digital kompetanse med ledende domenekunnskap, vil vi kunne finne løsninger basert på bærekraftige forretningsmodeller. Et godt eksempel på dette er prosjektet YARA Birkeland. Her vil man flytte godstrafikken bort fra veien og over til et autonomt og energieffektivt skip. Digitale teknologier er sentrale for å realisere dette prosjektet.

OECDs anbefalinger

anne kjersti fahlvik.jpg

Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådet viser til OECDs forsknings- og innovasjons-anbefalinger fra i fjor.

- Ifølge den OECDs analysen har vi hatt en fantastisk utvikling og har klart å konvertere naturressursene til kunnskapsintensiv næring med høy internasjonal konkurransekraft. OECD fremholder at det er viktig at Norge satser mer og koordinert på forskning og innovasjon for ny verdiskaping.

OECD-rapporten Reviews of Innovation Policy: Norway 2017, som kom i 2017 viser til utviklingen av nye teknologier og prosesser på sektorer som olje og gass, skipsbygging, fiskerier og akvakultur der Norge ligger langt framme. Samtidig står Norge overfor et tredobbelt omstillingsimperativ. For det første må vi bevege oss mot en mer diversifisert og robust økonomi, for det andre mot mer konkurransedyktige og effektive innovasjonssystemer og for det tredje støtte forsknings- og innovasjonsaktiviteter som kan konfrontere en rekke sosiale utfordringer, som klimaendringer, matsikkerhet, aldring og helse.

Fahlvik mener som Morten Dalsmo at vi må ta læring av det vi har lyktes med inn på nye områder Det er ifølge henne et tankekors at vi har verdens største living-lab for elbiler, men har ikke klart å utvikle internasjonalt konkurransedyktige produkter eller tjenester innenfor området.

- Her er det massevis av forretningsmuligheter. Vi må se på de fordelene vi har og prøve å utnytte dem på nye områder, også de som er basert på noe annet enn våre naturressurser. Norge har etter hvert for sterk forskning på mange områder og det er en fantastisk nyskapingsånd i og rundt forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Ved nært samarbeid mellom forskningsaktører, industrien og SMB-er og også studententreprenører tror hun det er mulig å skape innovasjon med gode produkter og tjenester på en rekke andre områder. Områder som helse og aldring, IKT og digitaliserng, bioøkonomi og mobilitet og samferdsel. For eksempel er det store bioressurser i form av bioavfall fra fisk-, skog- og landbruk som kan bli nye produkter. Vi må se til nye områder og begynne å tenke annerledes, sammen med de store industrikonsernene og sammen med mindre, innovative bedrifter.

Et eksempel er Kongsberg-gruppens initiativ for å opprette Digital Norway Toppindustrisenteret, som ble åpnet i august i fjor og skal bidra til økt tempo i digitaliseringen av Norge. Bak prosjektet står 15 av Norges ledende bedrifter.

Må trekke til oss talenter og investorer

Mona Raa Ravndal.jpg

Innovasjon Norge setter fokus på bærekraft.

- Vi mener at bærekraft gir økt konkurransekraft og er en driver for innovasjon og utvikling. Fremover blir det avgjørende for norsk næringsliv å utvikle og fremme norske bærekraftige løsninger, fastslår Mona Raa Ravndal fra Innovasjon Norge.

-Norge har teknologi i verdensklasse som muliggjør nye forretningsmodeller, samtidig som de støtter opp under FNs bærekraftsmål.

Hun viser til at norsk industri- og næringsliv er pionerer på bruk av mange nye muliggjørende teknologier for å utvikle bærekraftige løsninger, og i større grad burde kunne attrahere både investeringer og talenter til landet vårt.

Vi må bli flinkere til å synliggjøre og kommersialisere hvorfor de skal komme til Norge, ikke bare som turister, men også investorer, studenter og arbeidstakere, og vi må vise frem mangfoldet av norske løsninger for resten av verden-

TEKST: STEINA STEINKOPF SUND         FOTO: ISTOCK.COM, WERNER JUVIK, SVERRE CHR. JARILD OG ASTRID WALLER.