Da kan det være greit å vite at dette er helt normalt – og at det finnes metoder som hjelper deg å gå fra laber prestasjon til ditt optimale prestasjonsnivå.

Svein-Olav Grevstad er mannen bak SOGmental, en metode som hjelper oss å forstå årsaken til at vi tar de beslutningene vi tar, slik at vi lettere kan prestere godt. Grevstad har bakgrunn fra blant annet politiet og lederstillinger i næringslivet, og er glødende opptatt av god hjernehelse. Hans fokus er å gjøre vitenskap og forskning fra en rekke fagområder tilgjengelig for alle, ved å gjøre «vitenskapsspråket» rundt hjernen mer folkelig og håndgripelig og dermed legge grunnlaget for prestasjon.

Følelsene er nøkkelen til prestasjon

Grevstad forklarer at det er viktig å forstå det mentale på et grunnleggende nivå, nemlig at hjernen og mental aktivitet er to separate elementer som fungerer sammen som en enhet. Han forklarer at mental (kognitiv) aktivitet, for eksempel alt vi tenker og forestiller oss, påvirker den nevrologiske fysiske massen/strukturen i hjernen. Endringer i denne massen/strukturen i hjernen påvirker igjen vår mentale aktivitet.

– Først og fremst vil jeg understreke at prestasjon er et ord som også er relevant utenfor arbeidsplassen eller idrettsarenaen. Prestasjon kan derfor like godt være å bli en bedre lytter, mer oppmerksom, mer tålmodig eller rett og slett bare en bedre venn eller kjæreste. Fordi prestasjon (gode prestasjoner vel å merke) handler om progresjon og utvikling, noe vi mennesker kan gjøre på mange forskjellige måter og områder.

– Psykologi (det mentale) spiller definitivt en større rolle enn noe annet. Jeg snakker da først og fremst om vår evne til å regulere våre følelser (selvregulering), som eksempelvis det å takle stress. Uansett hvordan vi vrir og vender på det så handler all prestasjon om å forstå seg på følelser. Vi tar alle våre valg basert på nettopp hva vi føler, og det er våre valg som igjen fører til atferd og prestasjon (både gode og dårlige). Og for dem som syntes det er ukomfortabelt å snakke om følelser (dette gjelder en del av oss ... spesielt menn), pleier jeg å si at «det er jo følelsene som får deg til å ikke ville snakke om følelser». Følelsene er altså et verktøy i seg selv, som et barometer eller en indikator, som har alltid noe å «fortelle» oss. Vi kan selvsagt velge å ignorere det faktum at alle mennesker er følelsesstyrte, men det blir som å ignorere tyngdekraften.....vi er uansett påvirket av den. Det er bedre å se på følelsene som den mektigste drivkraften vi har for endring, da det er følelsene som skaper bevegelse... eller det momentumet vi trenger for å handle.

– Vi må huske på at hjernen påvirker oss i alt vi gjør, og gjør oss til hvem vi er. For at vi skal prestere optimalt må vi derfor først og fremst ha en frisk og sunn hjerne. Når hjernen fungerer godt, så fungerer vi godt. Gode prestasjoner handler alltid om å ta de beste valgene (som er en hjernefunksjon), ofte over tid, noe som krever bevissthet og dedikasjon, og som bør være i samsvar med hva vi ønsker og hvem vi ønsker å være. Det er slik vi får progresjon på de områdene i livene våre som virkelig betyr noe, og det er under progresjon vi har det aller best med oss selv. Når vi føler oss bedre, presterer vi bedre ... logisk nok.

Mekanismene som påvirker valg

Grevstad utviklet SOGmental-programmet for å gjøre det enklere for folk å forstå mekanismene som påvirker oss når det gjelder valg. Her bringer han nevrovitenskap og psykologi sammen for å bryte ned kompliserte mentale prosesser til det fysiske, altså det mest fundamentale, og gjøre det «usynlige» lettere å forstå. Målet hans er å legge til rette for best mulig hjernehelse. Og et av nøkkelordene er selvregulering.

– Det å ha selvinnsikt er noe alle vet en leder bør ha. Men selv om en leder har selvinnsikt, betyr ikke det nødvendigvis at du har selvregulering eller selvkontroll, det vil si evnen til faktisk å gjøre noe med tankene og atferden du ikke lenger ønsker skal være en del av deg. Med andre ord så hjelper selve kunnskapen vi formidler til økt grad av selvinnsikt og forståelse av egen atferd, mens verktøyene (med samlebegrepet «fokustrening») bidrar til selvregulering og selvkontroll ... det å faktisk handle og gjennomføre de ønskede endringene.

– Vi sier ofte at vi skal gjøre en ting, og så ender vi opp med å gjøre noe helt annet. Vi ønsker så gjerne å endre oss, men kommer så ofte til kort. Si for eksempel at du har vært på et foredrag hvor du har fått en saftig «vitamininnsprøytning». Du kommer hjem, giret på livet, og ikke minst til å starte endringene du har bestemt deg for ... i morgen. Og når morgendagen kommer, så er gnisten og energien borte. Momentumet som var der før du sovnet, ble på en eller annen måte borte.

Du kan manipulere hjernen

– Jeg liker å si at vi er flinke til å «aktivisere» gode og positive følelser (som når vi hører på et fantastisk foredrag eller har en inspirerende samtale), men vi er ofte dårlige til å «innstallere» de gode og positive følelsene og opplevelsene slik at de blir varige. Det er faktisk evolusjonære forklaringer på hvorfor det er slik. Vi er med andre ord designet for å huske negative opplevelser fremfor positive, noe som kalles «negativitets-bias». 

Grevstad mener at hvis vi blir bedre på å forstå egne mekanismer, kan vi lære å manipulere hjernen til å endre seg i den retningen vi ønsker. Og når hjernen endrer seg, endrer vi oss, siden det er hjernen som gjøre oss til hvem vi er, og påvirker oss i alt vi gjør.

– For å skape mer bevissthet i hverdagen må vi derfor trene på akkurat bevissthet, noe som for de fleste er en utfordrende oppgave siden det krever mye tålmodighet. For at folk skal holde ut denne prosessen blir det da ekstra viktig at de «tror» på selve prosessen, som er grunnen til at jeg gir dem den nødvendige kunnskapen og informasjonen slik at det ikke bare blir svevende og løs motivasjonsprat. Fordi når vi mennesker har sterk nok tro på noe, er det også mye enklere å gjøre tingene som er nødvendig for å oppnå resultatene de ønsker. Har vi ikke tro, gir vi som oftest opp ved de aller første hindringene.

– Heldigvis fungerer hjernen vår som en muskel, og vi kan derfor styrke koblinger blant nerveceller som har med fokus og konsentrasjon å gjøre. Vi kan bruke disse «mentale musklene» til oftere å hente oss tilbake til øyeblikket (som er det eneste stedet vi kan være bevisste) når tankene vandrer bort. Hjernen vår er det vi kaller plastisk (hjerneplastisitet) og endrer og former seg etter alle våre erfaringer, opplevelser og tanker. Så vi endrer oss enten vi ønsker det eller ikke, men i hvilken retning vi endrer oss, kommer nettopp an på hvor mye tid vi selv har bak «kontroll-spakene» (bevisste). Vi kan altså trene oss opp til å ta flere bevisste valg slik at vi selv i større grad kontrollerer retningen hjernen endrer seg, eller vi kan fortsette på autopilot og la omgivelsene og andre kontrollere for oss.

Verktøy for bedre prestasjon

Ifølge Grevstad er det mange verktøy og metoder ledere kan bruke for å prestere bedre. Mentale øvelser som går på fokus, konsentrasjon og tilstedeværelse/bevissthet er et godt utgangspunkt. Klarer du å styrke din mentale kapasitet på disse feltene, har du det aller mest fundamentale på plass, da dette er nøkkelen for å lære raskere og huske bedre – altså et godt grunnlag for økt prestasjon på alle områder, påpeker Grevstad.

– Det handler altså aller først om å bygge mentale muskler. Det er for eksempel disse musklene som hjelper med å «hente oss inn» fra å være i tankevandringsmodus til å være tilstede og ha fokus. Vi kan si at tankevandring og fokus er to motsetninger. Når vi er fokuserte, vandrer ikke tankene, og når tankene vandrer, har vi ikke fokus. Samtidig har tankevandring også selvsagt sin plass. Det er jo her vi ofte kommer på de gode ideene, eller løsningen på oppgaven vi har tenkt på i dagesvis. Men det handler om å lære seg å i større grad selv styre når vi ønsker å være fokuserte, og når vi ønsker å la tankene vandre, for eksempel for å være kreative.

– Noen av de beste lederne jeg vet om, legger best mulig til rette for at medarbeiderne kan motivere seg selv. Gode ledere stimulerer også til et arbeidsmiljø som gir de riktige utfordringene, noe som krever god kommunikasjon mellom ledere og medarbeidere. Her er både selvinnsikt og selvregulering nøkkelfunksjoner for optimal prestasjon.

En leder og en medarbeider kan derfor bruke akkurat de samme verktøyene. Vi er alle ledere på ett eller annet nivå. Noen på arbeidsplassen, noen som foreldre eller på idrettsarenaen. Samtidig er vi først og fremst ledere for oss selv. Det handler derfor mest av alt om bevisst – og ansvarliggjøring, avslutter Grevstad.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS         FOTO: IVANANDREABELSEN.NO