Men ledelse er ofte et uklart begrep, og misforståelser kan påvirke bedriftenes suksess eller fiasko. Derfor kan det være av interesse å se på to ulike funksjoner ved begrepet ledelse. De er henholdsvis administrasjon og lederskap.
 
Administrasjon
Med administrasjon menes for det meste noe som har å gjøre med planer og systemer. Orden i regnskapene er åpenbart en administrativ funksjon. Disponering av materiell og personell likeså. Administrasjon styres vanligvis av lover og direktiver, og fører til utvikling av planer. Administrasjon foregår på et kontor eller i et hovedkvarter, og utøves av en person som er skoleflink ekspert fra BI e. l. - på nettopp dette, ofte adskilt fra bedriftens praktiske, operative virksomhet.
 
Lederskap
Lederskap er å motivere medarbeidere til optimal innsats for en felles sak. Lederskap utøves i møte mellom lederen og medarbeiderne – ofte i situasjoner som krever samlet, aktiv problemløsning, kanskje under tidspress. Dette stiller krav til lederen, særlig om troverdighet. Medarbeiderne vil være trygge på at lederens ordre om mål og midler er til å stole på. Dette forutsetter ofte at lederen er en av dem, har omtrent samme erfaringsbakgrunn og er den beste til å vurdere eventuell risiko.
 
Handelsflåten
Verdens beste ledertrening var antagelig det «gamle» systemet i handelsflåten. Her måtte alle begynne på bunnen. For å bli kaptein, ble det først krevet 42 måneders fartstid som henholdsvis dekksgutt, jungmann, lettmatros og matros, deretter styrmanns- og skipperskole. Mellom skolene var det faste krav til fartstid som henholdsvis 3., 2., og førstestyrmann før skipsfører-certifikatet var sikret. Da var det gått minst 12 år fra den 16 år gamle førstereisgutten kom ombord. Kapteinen var da bortimot 30 år gammel, og hadde fortsatt 30 år av sin karriere foran seg.
Alle ombord visste at han var den beste, mest erfarne sjømann og den dyktigste navigatør. Når han i en krisesituasjon, sa «hopp»! var det aldri noen som protesterte med krav om allmannamøter e. l.
 
Forsvaret
Noe tilsvarende finnes i Forsvaret. Utdanningen til leder – fra bunn til topp – foregår ved en strengt definert veksling mellom praksis og skole. På hvert trinn gir denne utdanningsveien lederen naturlig autoritet. I praksis avtegner det seg likevel ulike former for ledelse. Når en forsvarssjef leder Forsvaret basert på størrelsen av de bevilgninger som kommer ovenfra, er det administrasjon. Dersom han derimot motiverer sine medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen, til å løse problemer basert på vurderinger av nasjonens aktuelle situasjon, er det lederskap
 
Politiet
Men Politiet? Hvordan er utdanningsveien der, fra første til siste dag? Er det delingen mellom underordnede tjenestemenn som utfører det operative politiarbeidet, og de overordnede, juristutdannede administratorene som er Politiets egentlige problem? 
Samtaler med erfarne politifolk bekrefter at unge jurister på kontoret iblant foretar prioriteringer som vanskeliggjør tjenestemenns praktisk problemløsning i operative situasjoner. Politiets åpenbare problemer gjennom mange år reiser spørsmålet om ikke denne operative styrken på ca. 12.000 personer (på størrelse med en divisjon i Hæren), ville være tjent med et lederskap basert på et mer allsidig karrieresystem. Det kunne eventuelt være en (minst) 12 års karrieregang – fra streng, militær rekruttskole (primært for å lære våpendisiplin) - frem til første trinn i lederkarrieren. En ung person som ønsker å gjøre karriere i denne viktige statsinstitusjonen, kunne da regne med å komme i lederposisjon i 35-årsalderen, og fortsatt ha 25 år igjen til pensjonering.
 
Store konsern
I store konsern kan man så å si, med bare øynene, observere hva som skjer. Eksempelvis var SAS fra starten av basert på norske krigsflygere under lederskapav admiral Hjalmar Riiser-Larsen. I en ulykkelig periode kom SAS under administrasjon av en dansk revisor. Noen undrer seg på om det her er en årsaksforklaring til selskapets senere problemer. Samtidig dukker Norwegian opp som en ubetinget suksess – under lederskapav en erfaren operativ flyger. Det er fullt mulig å tolke de to selskapenes utvikling i lys av ledelsessystemene - som er klart ulike.
Det kan utvilsomt reises interessante spørsmål ved ledelsessystemene ved en rekke ledende sykehus – og de regionale helseenhetene. Kan åpenbare problemer i så vel politiet, som sykehus og skoler tilbakeføres til reformer som er «tenkt ut», forfattet og vedtatt av Stortinget – hvor en grunnleggende forståelse av funksjonelle forskjeller mellom administrasjon og lederskap kanskje ikke er særlig utbredt?
 
Tekst: Mauritz Sundt Mortensen (f. 1936). Han er faglitterær forfatter, har amerikansk Master-grad i kommunikasjonsforskning, og har tidligere forsket på underordnedes oppfatninger av «den ideelle leder»