Det har alltid vært et diskusjonstema i hvilken grad biologiske forutsetninger preger vår personlighet og om vi har makten i våre egne hender til å endres slik vi vil. Du kan lese om meninger som spissformulerer «styrker og svakheter» med mennesket og manipulerer deg til å tro at det finnes ledere som ikke kan eller vil endres, til tross for at dette ikke er vitenskapelig dokumentert. Faktisk tyder mye på at mennesket absolutt er i stand til å endre seg i tråd med omgivelsene når de ønsker det eller tvinges til dette for å overleve, slik Charles Darwin brukte sitt liv på å dokumentere.

På IMD sin ledertrening i Lausanne, Sveits, var 25 år gamle Yassmin Abdel-Magied invitert til å holde et foredrag om fordommer og bias. Det ble et tankevekkende foredrag for mange, og hett diskusjonstema til middagen. Hun stilte i hijab og brukte eksempelet der mange tenker sitt om hvorfor kvinner bruker hijab. «Har jeg blitt tvunget til dette av mannen min»? «Hvem ser du, hvem er jeg for deg?»

Etter en stund der hun hadde argumentert saklig for fordommers vesensbetydning og hjernens struktur, kler hun av seg «kostymet» og står tilbake i en oransje kjeledress som avslører en annen sannhet; «til daglig jobber jeg som ingeniør på plattform i oljebransjen».

Yassmeen.jpg

Som ted.com skriver:

Yassmin Abdel-Magied challenges us to look beyond our initial perceptions, and to open doors to new ways of supporting others.”

Store norske leksikon skriver følgende om bias:

Bias brukes i kognitiv psykologi, sosialpsykologi, bedømmingspsykologi og andre grener av samfunnsvitenskapen om utsagn, valg og vurderinger som på en systematisk måte avviker fra det som stemmer overens med virkeligheten. Noen eksempler:

  • Bekreftelsestendens – at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi allerede har
  • «Jeg-visste-det-hele-tiden»-bias – etterpåklokskap, en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes
  • Optimismebias, tendens til ønsketenkning
  • Status quo-bias, tendens til å foretrekke kjente fremfor nye alternativer
  • Overkonfidens, skråsikkerhet-å være sikker der man burde være mer forsiktig
  • Tilgjengelighet, at man overvurderer noe fordi det er kjent eller lett tilgjengelig

Snl.no spør: «Hvor stor betydning har slike bias? En ting er at vi i dagliglivet kan tenke og handle litt på tvers av hva som er korrekt. Dette er veldokumentert, ikke minst gjennom Kahnema og Tversky sine arbeider. Men hva med eksperter?»

Spørsmålet ble tatt opp av Yassmin Abdel-Magied, som argumenterer for hvorfor det blir tatt så mange dårlige beslutninger og noen ganger slett ingen beslutninger. Kanskje flere vil følge hennes eksempel når det gjelder å komme fordommene i forkjøpet? Hvis vi er villig til å observere fremfor å dømme, kommer vi lengre i samarbeid og utvikling av lederskap og samfunn. Kanskje vil vi se mer åpenhet og sosial bevissthet i lederskapet?

Enhver sannhet passerer tre stadier før den erkjennes:

Først latterliggjøres den - så motarbeides den - og så anses den som selvsagt.

Arthur Schopenhauer

Inspiring stewardship

I boken «Inspiring Stewardship» av professorene Didier Cossin og Boon Hwee Ong publisert i 2015, har forfatterne gått gjennom 2500 årsrapporter fra 872 bedrifter for å se etter bedrifters og lederes ansvars- og samfunnsbevissthet. De finner tydelige kjennetegn hos sosialt bevisste ledere som har grunnleggende menneskelig medfølelse, eierskap til lederrollens brede konsekvenser og forvalter denne myndigheten med inkluderende og berikende egenskaper. En nøkkelkvalifikasjon som karakteriserer såkalt «stewardship» er blant annet ansvarlig planlegging og evnen til å tenke langsiktig.

Professorene fant visse kjennetegn blant ansvarlige ledere som tenker langsiktig og samfunnsansvarlig: de hadde sterk dedikasjon og lidenskap, indre motivasjon og sosial bevissthet både i holdning og praksis. De har fokus på spesielt 3 nøkkelfaktorer:

  1. Leading with impact- å lede med innflytelse
  2. Safeguarding the future- å sikre fremtiden
  3. Driving social good- gjennomfører etiske og sosialt bevisste handlinger

Som forfatterne forteller, har fokuset inntil ganske nylig vært sentralt rundt målet om å tjene eierne av bedriften, mens de siste årene har fokuset blitt mer rettet mot hvordan bedriftene også kan bidra til å løse samfunnsproblemer, forebygge skadelige virkninger av arbeidsmiljøet og iverksette tiltak med langvarig effekt.

Kortvarige tiltak har sjelden langvarig effekt, dette er noe som ofte gjenspeiles i bedriftenes sosiale bevissthet og evne til å organisere arbeidet. For eksempel kan det være bedre å kjøpe en dyr kontorstol enn en som skaper rygg- og nakkeproblemer. For eksempel kan det bli dyrt å gjøre kontorer om til åpne kontorfellesskap når ansatte vil mistrives under de nye forholdene. Å skjære gjennom kortsiktige tiltak kan skape store problemer på lang sikt. Ansvarlighet handler blant annet om å forstå slike ting, å kunne involvere ekstern og tverrfaglig kompetanse og kanskje lytte mer til ansattes behov.

Til Dagens Perspektiv sier for eksempel Jan Kristian Karlsen i Company Pulse at stadig flere bedrifter velger åpne kontorlandskap til tross for at det dokumenteres høyere sykefravær og redusert produktivitet med denne modellen. Er dette et eksempel på bias-typen Overkonfidens, skråsikkerhet- å være sikker der man burde være mer forsiktig og kanskje gjøre flere forundersøkelser? Eller Optimismebias, at de som beslutter endringen tenderer ønsketenkningen at ansatte skal øke motivasjonen og trivselen som følge av åpent kontorlandskap? Uansett hvor mye man sparer med relokaliseringen på kort sikt, så vil de nye dokumenterte resultatene tale for seg selv. Å ta sosialt ansvar i lederskapet handler også om å tenke forebyggende og søke aktuell informasjon før man iverksetter store endringer.

“Inspiring stewardship helps leaders drive sustainable development and growth by balancing short- and long-term objectives amidst competing interests.”

Samfunnsansvar og sosialt ansvar er på full fart inn i den kollektive bevissthet. Ledere må daglig revurdere sitt sosiale ansvar og evnen til å kommunisere dette. Å verne om verdier folk flest kan og vil stå inne for, er vinnerloddet. I et sosialt bevisst samfunn handler overlevelse om evnen til å utvise fleksibilitet, ydmykhet og empati. Ansvarlig forvaltning av ressurser i lederskapets kontekst, handler om å skape langsiktig gevinst for mange parter.

TEKST: ANNE MARIE PRESTHAUG MONSEN