Sosialt entreprenørskap

Hvordan startet du med sosialt entreprenørskap?

Jeg møtte Johan H. Andresen i forbindelse med at vi begge skulle si noen ord om sosialt entreprenørskap på Stortinget, jeg som representant for Innovasjon Norge. Etter hvert som jeg leste meg opp, oppdaget jeg at dette passet fascinerende godt overens med mine interesser for samfunnsutvikling og entreprenørskap. Da Johan avsluttet med å si at han skulle ansette en person, tenkte jeg: den jobben vil jeg ha! Det er nå syv år siden. Han hadde allerede investert i et par sosiale entreprenører, og jeg fikk jobben med å bygge dette opp som et nytt forretningsområde: Ferd Sosiale Entreprenører.

Hvor mange bedrifter har dere hjulpet frem til nå?

Vi har finansiert 15 selskaper på disse 6 årene. Av disse er det bare ett selskap som ikke eksisterer lenger. Det er også et par av selskapene som ikke har fått vekst som de ønsket. De andre 12 klarer seg nå veldig bra og vi har stor tro på fortsatt vekst hos disse. Dette er et resultat jeg virkelig er stolt av. Når selskapene etter 3-6 år går ut av vår aktive portefølje går de over i Alumni-porteføljen. Det vil si at de fortsetter å være en del av Ferd-nettverket, men vi støtter dem ikke lenger økonomisk. Vi får rapport på de sosiale resultatene og de kan selvsagt spørre oss til råds. Vi ønsker jo å følge dem og se hvilke sosiale resultater vi har vært med på å skape også fremover.

Hva tenker du om investorviljen og hvordan den har utviklet seg de siste årene?

Da Ferd SE begynte med dette for 6 år siden var Johan en av de første til å vise at det er mulig å investere i sosiale entreprenører. Det har tatt tid å få flere investorer inn på denne banen, men nå beveger det seg. Blant annet har TV Veen etablert seg som et spennende investormiljø i Stavanger, et familieeid selskap som tenker noenlunde likt som oss. De har laget en lokal inkubator og tatt inn en håndfull sosiale entreprenører som de jobber med. En spennende nyskaping.

Gjennom vårt arbeid opp mot EVPA (European Venture Philantropy Association, en europeisk organisasjon for sosiale investorer) har vi sett at fremveksten av sosiale investormiljøer er større i Europa. Dette er investorer som ser at det å investere i entreprenøriell aktivitet er interessant fordi du kan investere i noe som blir selvbærende og selvgående, i stedet for å gi bort penger til prosjekter som hele tiden trenger nye gavepenger. Dette er grunntanken vi virkelig liker; at man kan skape sosiale resultater på en måte som gjør dem selvgående. Det er ikke alle som kommer dit at de klarer seg 100 prosent på egenhånd, men vil trenge noe støtte ved siden av. Det er imidlertid hard kamp om tilskudd og gaver, så de fleste ser viktigheten av å være minst mulig avhengig av «snille penger».  

En av utfordringene i Norge er faktisk at vi har et utrolig sterkt og bra velferdssamfunn. Mange mener og tror at det offentlige dermed finansierer alle viktige sosiale tiltak. Vi er vant til at offentlige eller frivillige aktører produserer våre sosiale goder. Det er liten oppmerksomhet om at private fond, stiftelser, selskap og privatpersoner støtter sosiale aktiviteter i Norge for mange hundre millioner kroner hvert år. Det snakkes lite om hvordan vi faktisk finansierer både frivilligheten, ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner med en blanding av offentlige og private penger. Jeg er kjempestolt av den norske velferdsstaten og derfor langvarig medlem av Arbeiderpartiet. Men jeg mener sterkt at velferdsstaten hele tiden må fornye seg for å overleve nye tider og utfordringer. Stat og kommune trenger et mye bedre og mer bevisst nyskapende samspill fremover med lokale frivillige, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og sosiale investorer. Vi og våre sosiale entreprenører har også møtt flere av de tradisjonelle stiftelsene som deler ut mye penger. Flere av dem har støttet enkeltprosjekter hos sosiale entreprenører, som da Sparebankstiftelsen gjorde at Trivselsleder kunne dele ut lekesett til skolene. Scheiblers legat var enda tidligere ute enn oss med støtte til spennende nye entreprenører. Jeg oppfatter at stiftelsene er interessert i å komme mer inn på denne type prosjekter, men at både vedtekter og tradisjoner gjør det vanskelig å støtte sosiale entreprenører dersom de er organisert som aksjeselskap. Snille penger har tradisjonelt vært gitt til ideelle organisasjoner og formål. Ideelle aksjeselskap som flere av våre entreprenører har, er en nyskaping og hindrer foreløpig mange stiftelser og enkelte offentlige enheter fra å gi støtte. Sosiale entreprenører er ofte brennende idealister, som sjelden vil ha ønske om eller mulighet til å ta ut store utbytter fra selskapet sitt. I den grad de får overskudd går det tilbake til videreutvikling av bedriften. Aksjeselskap-strukturen er imidlertid mye bedre egnet for dem enn den tradisjonelle stiftelsesorganiseringen. Jeg regner med at vi vil se nyskapende endringer også fra stiftelsene sin side i årene fremover.

Investorene som nå kommer på banen overfor oss er først og fremst formuende enkeltpersoner og familieselskap som ønsker å prøve seg frem med en dobbel bunnlinje. Ved at Ferd SE investerer i tidlig fase og reduserer risiko, blir det lettere for andre å gå inn etter oss. Vi inviterer derfor også investorer til å investere sammen med oss en periode. Da kan vi senere trekke oss ut, og de andre kan følge det sosiale selskapet videre hvis de ønsker det. Det er høy risiko for oss, men samtidig utrolig givende å få være med på en nyskaping.

Hva er det som skal til for å få offentlig støtte, og hvordan ser fremtiden ut for sosiale entreprenører?

Regjeringen har varslet at de skal legge mer inn i potten til sosialt entreprenørskap. Dette er foreløpig gjennom midler fra Arbeidsdirektoratet via NAV. Første året det kom, fikk våre sosiale entreprenører ganske stor del av potten. De var veldig tydelige og hadde de beste søknadene. Der har vi jobbet veldig for å hjelpe våre entreprenører med å stille de kritiske spørsmålene; hva er det du driver med, hva er målene, hva er det du vil og hvordan skal du komme dit? Hva er det du faktisk prøver å oppnå, og hvordan kan vi måle disse resultatene? Det er veldig viktig å være helt tydelig på dette. Dessverre er for mange dårlig på å presentere dette. Dette er suksesskriterier, men ikke minst veldig viktig for å få tilskudd. For å få tilskudd til sosialt entreprenørskap må du for øvrig være registrert i Frivillighetsregisteret, noe som blir underlig for flere av våre entreprenører som har dette som jobb og ikke bruker frivillige.

Det finnes noen holdninger der ute om at når du jobber med noe sosialt, så skal du gjøre det av ditt gode hjerte. Det å ta ut lønn er liksom ikke helt etisk, og mange sosiale entreprenører kjenner på at det er ubehagelig å ta ut lønn når de man jobber for ikke har penger eller har det vanskelig. Våre sosiale entreprenører har klart å komme over denne barrieren og ser at de må ha en inntekt å leve av. Hvis du ikke får støtte eller lønn fra det offentlige, må du faktisk skaffe disse inntektene selv, for at bedriften kan gå rundt og de sosiale målene nås. Her kommer Ferd inn med gode råd, byr på sin kompetanse og drøfter løsninger i samarbeid med entreprenørene.

Våre sosiale entreprenører skal på sikt bli selvgående, med inntekter som er høyere enn utgiftene. I en startfase trenger de støtte til lønn og annen drift av selskapet, mens tjenestene de selger finpusses og markedet skal overbevises. Akkurat som for andre entreprenører. Noen klarer det på den første 3årsperioden, mens andre trenger vår støtte noe lenger. Det varierer hva vi støtter selskapene med, men ofte rundt 1 million i året for den utfordrende oppstartsfasen. Ofte går dette til å kunne ansette en person nummer to eller tre i selskapet for å profesjonalisere driften. To ganger i året rapporteres de sosiale og økonomiske resultatene tilbake til Ferd SE. Så langt har vi gitt ut såkalte snille penger: lån, garantier eller tilskudd. Samlet bruker vi rundt 25 millioner i året på sosialt entreprenørskap, inkludert vår årlige konferanse og Årets Sosiale Entreprenør. Det jeg skal rapportere tilbake til Ferd av avkastning, er de sosiale resultatene vi er med på å skape hvert år.

Vi plukker altså ut noen selskaper som vi følger tett. Både Trivselsleder AS og Forskerfabrikken AS har vært gjennom 6 år med støtte og rådgivning. Forskerfabrikken brukt 10 år på å gå med overskudd, noe de klarte for første gang i fjor. Det tar tid å bygge gode selskaper. Trivselsleder har sørget for at flere barn trives med lek og aktivitet i skolegårdene og redusert mobbing og mistrivsel på 1000 skoler, mens Forskerfabrikken har sørget for at flere barn og unge har økt sin interesse, motivasjon og mestring innenfor real- og teknologifagene. Begge disse selskapene går nå godt på egenhånd, sik at vi har kunnet trekke oss ut. Da har vi lykkes.

Når det gjelder internasjonale ambisjoner har vi sagt til entreprenørene at vi ønsker at de skal vokse og spre seg. Det er ønskelig at forretningsmodellen har et potensial for internasjonal spredning, men det er ikke et krav. Det er først og fremst viktig å utløse sosiale resultater i Norge, mens det internasjonale blir en bonus. Selskapene blir fulgt opp og målt på den doble bunnlinjen, både de sosiale og økonomiske resultatene. Hva tenker du gjorde at du endte opp innen sosialt entreprenørskap?

Ekte samfunnsengasjement

Når jeg ser tilbake på alt jeg har vært med på ser jeg at det er i skjæringsfeltet mellom samfunn, politikk og næringsliv jeg trives. Det er noe med dragningen mellom det idealistiske og kommersielle. Akkurat der finner vi våre sosiale entreprenører.

Studiene mine på NTH endte i en oppgave om hvorvidt den nye energiloven som deregulerte kraftmarkedet i Norge var en klok beslutning eller ikke. En nokså politisk ingeniøroppgave. Jobben jeg deretter fikk hos NVE innen energiøkonomisering ble blant annet å få leverandører av strømstyringssystemer til å samarbeide om produktutvikling. Der lærte jeg at kommersielle krefter ikke bryr seg om idealisme nødvendigvis… Da jeg flyttet over til Stortinget som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets fraksjon i Næringskomitèen, jobbet jeg videre i dette skjæringspunktet mellom det politiske og det kommersielle; hvordan få stortingspolitikerne til å forstå industrien, og hvordan få industrien til å forstå stortingspolitikerne? Det var både spennende og frustrerende å lære hvor stor forskjell i virkelighetsoppfatning det ofte er der. Her var det fordommer og intoleranse begge veier.

Så du oppdaget tidlig behovet for tverrfaglighet?

Ja, jeg har liten tro på siloer hvis man vil skape resultater. Livet på Stortinget ble for lukket og jeg trengte mer operativ erfaring for å kunne mene noe om næringslivet. Det ble til at jeg meldte overgang til Burson-Marsteller i 1995, rett før alle mediene startet å skrive om de forferdelig skumle lobbyistene som gikk fra politikken og til kommunikasjonsbyråene. Der fikk jeg nettopp jobbe med gapet mellom næringsliv og politikk, og forsøke å tette det med kunnskap og rådgiving. Politikk er ikke irrasjonelt, men det har en annen type logikk enn på en rent kommersiell arena. Etter 3 år ble imidlertid det å være konsulent litt for kjedelig, jeg fikk jo ikke være med på å gjøre det vi ga råd om.

11 år i Innovasjon Norge

Da SND, nå Innovasjon Norge, søkte etter Strategi- og Kommunikasjonsdirektør fikk jeg en unik mulighet. Dette er et statsforetak som skaper resultater gjennom et politisk mandat til å drive næringsutvikling. Igjen havnet jeg i skjæringsfeltet mellom politikk og næringsliv. Jeg ble kjent med fenomenet gründere, og alt som lå av muligheter gjennom dem. Jeg har hele tiden siden syntes gründere- også kalt entreprenører, er noe av det mest givende å jobbe med. Mennesker som VIL endring og er villig til å gå gjennom vegger for å få det til. Både i og utenfor en bedrift eller organisasjon. De kan være plagsomme til tusen, men de fortjener at vi lytter- og kanskje kan vi bidra til at de driver samfunnet vårt fremover.

Hva synes du om medienes fokus på sosialt entreprenørskap?

Vi har vært utrolig heldige og fått masse oppmerksomhet rundt temaet på grunn av Johans engasjement. Han gikk fra å være en industrileder og arving som ikke ønsket å være i media, til å bli mer tilgjengelig for media ved å snakke nettopp om sosiale entreprenører. Det har gitt oss mange oppslag og intervjuer med en synlighet som mine nordiske kollegaer er nokså misunnelige på.

Men det har kanskje ikke vært så mye fokus på selve prosjektene?

Det kommer jo små drypp hele veien, og vi forsøker alltid å skyve eksemplene foran oss. Jeg synes selvsagt det kunne vært mer, med så fantastiske hjertevarme historier det er å fortelle fra alle virksomhetene. Men media er generelt ikke så opptatt av å skrive om gründere og næringsliv, selv om det er mer nå enn for ti år siden. Den gang var jeg i Innovasjon Norge og fikk blant annet som dommer i TV2-serien Skaperen oppleve å dra land og strand rundt og møte nyskapende ideer og gründere. Det er også masse spennende prosjekter som er satt i gang av kommuner, privatpersoner og ordførere. Jeg skulle gjerne sett at media brukte mer plass på slike nyskapende prosjekter og bedrifter landet rundt til inspirasjon.    

Hva kan folk gjøre for å lære mer om sosialt entreprenørskap?

Man finner mye informasjon både på norsk og engelsk om man søker på nett, og jeg vil selvsagt anbefale vår egen nettside www.ferd.no/fse. I tillegg er alle interesserte velkomne til å melde seg på vår årlige Sosent-konferanse. Jeg håper vi får følge av mange på denne arenaen i årene fremover, for det er sosiale utfordringer nok til alle!

Vi oppsummerer med å si at Ledernytt er glad for å kunne løfte frem all den inspirasjon og læring som ligger i sosialt entreprenørskap og en positiv samfunnsutvikling, og oppmuntre leserne til engasjere seg.

Noen sosiale entreprenører Ferd har hjulpet:

• Trivselsleder
• Pøbelprosjektet
• Forskerfabrikken 
• Forandringsfabrikken
• Monsterbedriften
• Barnas Plattform
• Kjør for livet

TEKST: Anne Marie Monsen.  /  FOTO: Ingar Næss Studiof2