Innenfor corporate governance teorier (prinsipper for eierstyring og selskapsledelse‎) finnes det to ulike syn på bedriftens samfunnsansvar: Den amerikanske Nobelprisvinneren Milton Friedman, var en tydelig eksponent for agentteorien. På 70-tallet kom han med skarp kritikk mot bedriftenes samfunnsansvar. Han mente at styrets oppgave er å skape profitt for eierne, og at det å ta sosialt ansvar ødelegger bedriftens primære oppgave. 

Den andre sentrale retningen vektlegger hensynet til interessenter som ikke kun har økonomisk betydning for bedriften - det såkalte stakeholderperspektivet.  Denne teorien ble først lansert av R. Edward Freeman i 1984. En slik tilnærming er i tråd med de definisjonene som bla NHO benytter i dag. Bedriften skal ikke lenger bare produsere økonomiske verdier, men også skape verdier på det sosiale og miljømessige plan.

Motiver for å ta samfunnsansvar

Mange vil hevde at bedrifter satser på samfunnsansvar (CSR) først og fremst for å skaffe seg et godt omdømme og styrke sin konkurransekraft. Et stadig mer globalt og transparent næringsliv gjør bedriftene mer sårbare. Tap av omdømme kan ha store økonomiske konsekvenser. Det har betydning for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og påvirker evnen til å tiltrekke seg kunder og kapital. På den måten fremstår CSR som et konkurransefortrinn i markeder for identiske produkter. Stormberg og Telenor er eksempel på norske virksomheter som bruker CSR som en del av bedriftens strategiske posisjon.

Risikomomenter

Selv om en tydelig CSR - satsing innebærer en rekke fordeler, er det også en del risikomomenter knyttet til en slik strategi. Den største risikoen ligger i avvik mellom budskap og realiteter. Hvis satsingen på CSR viser seg å være festtaler, kan dette få store konsekvenser for bedriftens omdømme. Det samme kan skje hvis virksomheten bare delvis gjennomfører offentliggjorte strategier for satsning på CSR. Selv med en reell satsning, vil svakheter ved både planlegging og gjennomføring kunne innebære en omdømmerisiko. Spesielt fordi journalisters agenda er å finne feil, mangler og sprekker i perfekt polerte budskap.

“It takes 20 yers to build a reputation and five minutes to ruin it. If you think about that, you`ll do things differently”

  • Warren Buffett

En norsk virksomhet som har fått erfare dette er Telenor, da det i 2008 ble kjent at Telenors underleverandør i Bangladesh opererte med livsfarlige arbeidsforhold og barnearbeid. Selskapet ble påført et betydelig omdømmetap, og inngikk bl.a. et partnerskap med Unicef for å gjenopprette tilliten hos sine interessenter.

Den internasjonale kaffekjeden Starbucks opplevde en liknende tillitskrise da det ble avslørt at selskapet hadde brukt skatteparadis for å unndra seg skatt. Etter press fra aksjonsgrupper har selskapet nå lagt om sin skattepolitikk.

Anbefalinger og juridiske rammer

Det er publisert en rekke nasjonale og internasjonale anbefalinger og retningslinjer for samfunnsansvar fra blant annet NHO, ISO og FN. Et fellestrekk ved disse anbefalingene er at de definerer samfunnsansvar som noe bedriftene gjør på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.

I aksjelovens presiseres det at styrets overordnede oppgave er å ivareta aksjeeiernes interesser som, med mindre det er klare holdepunkter for noe annet, er å få gevinst og avkastning på den kapitalen de har i selskapet.  Styrets anledning til å ta samfunnsansvar utover det lovpålagt, på bekostning av aksjonærenes profitt, må kunne begrunnes ut i fra hensynet til virksomhetens langsiktige interesser og omdømme.

Hvis styret ønsker å pålegge selskapet større samfunnsmessige forpliktelser enn de har mandat til fra selskapets eiere, kan dette medføre etiske dilemma og sette styret i ansvar. Et eksempel på et slikt dilemma var da de tillitsvalgte styremedlemmer i Norske Skog Union stemte imot nedleggelse av virksomheten. Det blir et hypotetisk spørsmål hva som hadde skjedd dersom en gruppe styremedlemmer hadde klart å blokkere en beslutning om nedleggelse som var anbefalt av ledelsen. Dersom styrebeslutningen var motivert av rene sysselsettingshensyn, og påførte aksjonærene et tap, kunne styremedlemmene ha eksponert seg for et mulig ansvar.

Globalisering skaper nye etiske problemer

Statseide virksomheter som Yara og Kongsberg Gruppen har offisielt hatt et sterkt fokus på etikk og samfunnsansvar. Men den siste tidens avsløringer viser at de etiske retningslinjene ikke har vært internalisert i bedriftskulturen på en god nok måte. Disse sakene illustrerer også at globaliseringen skaper nye etiske problemer som f.eks. korrupsjon, manglende kontroll over bedriftens verdikjede og ulike etiske forventninger i ulike kulturer.

Samfunnsansvar på styrets agenda

I et stadig mer transparent og globalisert næringsliv bør bedriftens samfunnsansvar stå høyt på styrets agenda. Det er ikke tilstrekkelig for styret å holde seg innenfor loven. Tillitskapital er noe annet en jus, og det må utøves skjønn i tillegg. Hvis styret er i tvil om hva de ansvarsfritt kan gjøre, bør de forankre CSR- strategien hos bedriftens eiere.

LES OGSÅ: ÅTTE RÅD FOR BEDRE STYREARBEID

TEKST: Merete Lütken

Merete Lütken har 20 års ledererfaring fra helse-, utdannings- og mediebransjen, blant annet som markeds- og kommunikasjonsdirektør/konserndirektør i NRK og den private helsekjeden Volvat. De siste fjorten årene har hun hatt sentrale styreverv. Hun er blant annet styreleder i Paneda Dab AS, styremedlem i Tocircle Industries AS og Tocircle Power systems AS, nestleder i styrenettverket Styrelederen og leder av tankesmien Women on Boards. Hun er forfatteren bak finansthrilleren Supergirl, og en av bidragsyterne til boken Getting Women on to Corporate Boards. A Snowball Starting in Norway.