Muto 1.jpg

TEKST: CECILIE MOSSIGE [ FOTO: INGAR NÆSS, STUDIOF2.NO ]

Grunnleggeren av treningskjeden Mudo, Per Christian Pedersen, stiller i grå dress til intervjuet. Sammen med sin like velkledde forretningspartner Fredrik Bjertnæs, sitter han smilende ved et skinnende hvitt bord i et moderne møterom med glassvegger. Om givelsene er temmelig fjernt fra de svette treningsrommene hvor det hele startet. Fra å være en fremtidsdrøm i en treningsglad guttunges hode, er Mudo nå blitt Nordens største treningskjede med basis i kampsport. Hvordan gikk dette egentlig til? Vi spør grunnleggerne om å lede oss gjennom utviklingen, trinn for trinn, etter deres egen bedriftsutviklingsmodell, den omvendte pyramiden. Hva kan vi ta med oss av deres lærdom?

Fase 1: Visjon, energi, råd

Mudos 3-trinns-pyramide starter på nybegynnernivået, fase 1, den nederste spissen av pyramiden. Denne fasen består av tre deler: Visjon, energi og råd. På Mudos nettsider kan vi lese en fortelling om en liten gutt som startet med kampsporttrening, i en hjemmesydd drakt laget av et laken. Allerede da visste denne gutten at det var dette han ville gjøre med livet sitt. Gutten var Per Christian Pedersen, og vi spør ham om han så for seg å drive treningssenter, allerede da? Han lener seg litt forover i stolen.

– Ja. Visjonen min kom gradvis til, gjennom kombinasjonen av den altoppslukende taekwondo-interessen, og dette gründergenet som jeg også alltid har hatt, forteller Pedersen. – Så lenge jeg kan huske har jeg ønsket å bygge noe eget. Som 14- åring trente jeg klassekameratene i kjelleren på skolen, og da jeg var 18 sluttet jeg på skolen og startet for meg selv. Taekwondo var det eneste jeg ville. Drømmen var mitt eget treningssenter.

– Vi andre kom inn etter at Mudo ble stiftet, i '99, skyter Fredrik Bjertnæs inn. – Per og jeg hadde til felles både treningsinteressen og ønsket om å drive for oss selv. Forskjellen var at jeg gikk på litt skoler og sånn, og ble mer skolert enn Pedersen, ler Bjertnæs (som har en økonomiutdannelse, og arbeidserfaring fra finansbransjen). Nå ser de begge på hverandre og bryter ut i latter. Helt fra starten av møtet vårt har det vært en hjertelig og vennskapelig stemning, med lav terskel for spøk og tull. Det er lett å se at her har de det gøy på jobb. Pedersen forteller at de to utfyller hverandre godt med egenskaper og ferdigheter, de har forskjellig kompetanse og er flinke til å motivere hverandre.

Energien til å komme seg videre får gründerne fra flere områder. Det ene er fra selve motivasjonen til å starte opp, altså lidenskapen for kampsport, trening og gründervirksomhet. Det andre er selve energien det gir dem å utvikle seg videre.

– Dette handler om å fornye drømmen, eller drømme nytt, sier Per Christian Pedersen. – Mange sliter med at idet de nærmer seg målet sitt, så skjer det ikke noe mer, fordi de har glemt å sette nye mål etter målet. I starten er også frykten for å mislykkes en drivkraft. Fordi man må, genererer man masse energi, for man kan jo ikke leve slik i ti år. Nå derimot revitaliserer vi oss. I hverdagen handler dette om å jobbe bra sammen, fylle ut hverandre, gjøre hverandre gode. Godt partnerskap genererer energi. Vi gjør hele tiden små, riktige skritt som bringer oss videre. Råd er det tredje stikkordet i fase 1. Her mener Pedersen og Bjertnæs at det aller viktigste rådet er å spørre folk om hjelp.

– Overraskende få benytter seg av denne muligheten, forteller Pedersen. – Vi ringer ofte og ber om møter med folk vi ikke kjenner, som vi kanskje har lest kan noe vi trenger lære om. Folk blir alltid glade for å kunne hjelpe, og faktisk også smigret. Benytt deg av det! Alt mulig av bøker og foredrag er også kjempebra, for påfyll. Selv lærer vi to best av andre som kan fortelle oss personlig det vi ønsker vite noe om, fortsetter han. Her legger Bjertnæs til at de

begge er litt skuffet over at ingen spør dem om råd og hjelp. – Hvorfor gjør man ikke det egentlig? Vi har én Mudometode-bruker i USA som skyper oss masse og spør, men han er den eneste. Det er et stort kompliment å bli spurt til råds. I tillegg er det fint å hente fram kunnskapen. Før noen spør, er du egentlig ikke klar over hva du kan heller. Ved spørsmål må du bevisstgjøre kunnskapen din og klargjøre for deg selv. Dette er nyttig, sier Fredrik Bjertnæs, og trekker paralleller til å være kampsport - instruktør. – Du lærer masse om deg selv av å veilede andre, avslutter han.

Mudo 3_750x500_cropped_450x236.jpg

Fase 2: Konkrete mål, lag en plan, fjern hvileputer, mestring

Konkrete mål: Hold fokus på det som virkelig får deg til å tenne, det som gir deg driv og energi. Pedersen mener det er viktig å skille mellom mål og plan: Målet trenger ikke være realistisk, så lenge den gir deg energien du trenger. Målet må skape bevegelse og føre til at det skjer noe. – Det kommer et punkt i alle gründeres liv hvor det er så mye motstand at du stopper opp og spør deg selv hvorfor du egentlig holder på med det her, mener Per Christian Pedersen,

– Derfor er det viktig å ha målet klart foran seg, så du kan generere nok lidenskap til å komme deg videre.

Lag en plan: Her snakker vi om en realistisk plan. Eksempelvis: Hva kan vi få til i bedriften i år? Snakker vi om et treningsmål, er det kanskje at du skal komme og trene to dager i uka. Bryt det ned til å fokusere på akkurat de to timene de to dagene. Finn noe du kan mestre. – Ikke ha så sinnsykt fokus på detaljer, sier Pedersen. Tenk for eksempel: Treneren lærer meg å slå, jeg skal klare å slå riktig og trekke armen tilbake. Overfør dette til bedriften din, finn noe du kan mestre innen en gitt periode.

Fjern hvileputer: Det ligger latent i alle mennesker å ikke ville gjøre dette. Mudogutta mener vi får ut mer potensiale ved å fjerne «hvileputene» våre. Dette skifter modus, fra «skulle gjerne fått det til» til «jeg MÅ få det til». Konkret kan dette være å si opp jobben med fast inntekt, og kun arbeide med egen bedrift. Dette er individuelt – poenget er at på et eller annet tidspunkt må du ta valget, og fjerne det som tar fokus vekk fra satsingen.

Mestring: – Mestringen kommer på plass om du gjør det riktig og gradvis, sier Per oppmuntrende. – I tillegg er det bra å belønne seg selv når du har nådd et nytt nivå. Vi finner den minste lille unnskyldning for å feire det vi har oppnådd. For eksempel, budsjetter og årsplaner er det verste vi gjør, derfor reiser vi alltid bort, til et sted vi ikke har vært før. Slik har vi besøkt Miami, Reykjavik, Bucuresti, og en seter på Toten mens vi har jobbet. Det har gjort det både mye morsommere og gitt tydeligere tidsfrister – vi må være ferdige før vi skal hjem. Vi klarer levere trass dårlig motivasjon, og belønningen vår er en ny opplevelse på kjøpet.

Mudo Prinsdal.jpg

Satte rekord!

– Grunnen til at folk faller sammen og mister motivasjonen, er ofte at de ikke dytter seg ut i angstsonen av og til.

Mudo-gutta begynte gradvis å se paralleller mellom business og trening på en rekke punkter; i det å lære, å holde ut, å utvikle seg, å komme videre, progresjon og mestringsfølelse. Andre Hellesvik, eier og daglig leder av Mudo i Prinsdal.

Hvilke fordeler har det hatt å bruke Mudo-metoden i business-sammenheng?

– I Taekwondo trener alle belter, fra hvit til sort, i samme time. Slik ser man hva som er i vente, og visjonen blir veldig tydelig. Fra starten fikk dette meg til å tenke at dersom de andre kunne få det til, så kunne jeg også klare det. I salen henger det en pensumoversikt, som også kan printes ut og øves på hjemme. I timen lærer vi grundig teknikker og får gode tilbakemeldinger på hvordan ting kan gjøres enda bedre. Denne filosofien kjente jeg igjen senere. På første møte med Per Christian Pedersen og Fredrik Bjertnæs fikk jeg en mappe med informasjon om hva de så etter og hva det ville kreve av meg for å starte et eget senter. Følelsen av å kunne lese seg frem til, spørre om veien og bli bedre rustet mentalt for å kunne komme i gang, lå i bunnen. Samtidig hadde jeg Morten Drage, fra Mudo Instituttet Nordstrand, som partner. Dette var en ekstra trygghet, og jeg hadde nå tre mentorer som hadde en direkte interesse i at jeg skulle lykkes. Som i timene med trening ga de konkrete tilbakemeldinger til forbedringer.

Hva syns du selv har vært de tydeligste likhetene mellom din treningsprogresjon og bedriftsutvikling?

– Fra å stå som hvitbelte i 2010 har veien vært tydelig, morsom og utfordrende, med mange små mestringsføleler opp til sort belte sommeren 2010. Det har hele tiden vært en holdningsendring, fra det å føle seg litt blank og usikker, til å føle seg trygg og selvsikker. Da jeg tok kontakt med hovedkontoret første gang var det meste fordi jeg var nysgjerrig, ikke fordi jeg følte meg klar til å starte allerede da. For hver gradering og hvert nye nivå med ny kunnskap, ble jeg også mer trygg og klar for å se meg selv i en rolle som senterleder. Jeg var også aktiv med markedsføringen til Mudo Instituttet Nordstrand, gikk med plakater, sto på stand og fikk se hvordan dette fungerte. Hyppige samtaler med Morten og et innblikk i hvordan han tenkte og arbeidet, har også gitt meg en referanse. Han hadde fokus på akkurat det som var viktig, og det gjenspeilte seg i fulle saler på alle partier.

Hvilke faser hadde du selv mest problemer med underveis, og hvorfor?

Utfordre deg selv: – Jeg startet som instruktør da jeg hadde grønt belte. Det var mitt eget valg, men det var tøft og jeg så hvor dårlig jeg var til å instruere. Dette var en juniorgruppe, og det ble fort tydelig at jeg trengte hjelpemidler for å gjennomføre en god time. De var urolige, kjedet seg, måtte på do, var tørste og satte hele tiden et krav til meg som autoritet, som jeg ikke var forberedt på å håndtere.

Hvordan kom du deg igjennom disse vanskelighetene? Hva lærte du?

– Da jeg startet som instruktør var Morten der og veiledet meg. Han overtok den første timen jeg skulle ha, for jeg ble helt satt ut og klarte ikke gjennomføre mer enn 10 minutter av timen. Den resterende tiden av den timen studerte jeg Morten bedre enn noen gang før. Hvordan sto han, hvordan var stemmen, hvilke oppgaver ga han, hvordan ga han oppgavene, hvordan skulle de stå, hvor lenge holdt de på, hvor streng var han. Alt dette var med på å forme hvordan jeg forberedte mine timer i forhold til mengde og vanskelighetsgrad. Dette har jeg tatt med meg videre som leder.

Hva er dine aller beste tips til andre som vil prøve denne måten å utvikle seg på?

• Forbered deg godt mentalt og sett deg gode mål

• Vær nysgjerrig, og lytt til mentorer med mer erfaring enn deg selv

• Jobb hardt med de riktige oppgave