I noen land blir styremedlemmer valgt av ansatte eller fagforeninger, og - avhengig av bransje – er det tendens til at det er større andel kvinner blant dem enn blant de som er valgt av aksjonærer. Det er også typisk at kvinneandelen er høyest i de minste bedriftene. Små bedrifter er gjerne familiebedrifter, og kvinner har ofte en stor innflytelse i familiesfæren. Dette synes også å influere styresammensetningen i familiebedrifter.

Oppfatningen av kjønn og kvinners rolle i bedrifts- og samfunnsliv varierer mellom land. Det siste året har jeg vært på reiser i nesten hele verden og holdt foredrag om styrer, mange steder med fokus på kvinner. Gjennom disse reisene er det kommet fram ulike tanker om kvinner i styrer. Her er noen illustrasjoner.
 
  • Tyskland: Her oppfattet jeg at mange kvinner ser på “glasstaket” som et problem – menn gjør det vanskelig for kvinner å oppnå topplederstillinger og styreverv. Blant kvinnene som gjerne vil inn i styrer, oppfattet jeg derfor en generell negativ holdning til menn. Det er en ”menn bruker sin posisjon til å holde kvinnene vekk fra makt”-holdning.
  • Italia: På seminaret her ble også ”glasstaket” sett på som et problem. Men holdningen er annerledes enn i Tyskland. Selv om mennene tror at de har makt så vet kvinnene at de kan påvirke og manipulere dem. Menn er i stor grad avhengige av kvinnene. Kvinnenes negative holdninger og raseri er derfor ikke rettet mot mennene, men mot systemet (både tradisjonen og det formelle) som ikke lar kvinnene gjøre karriere i politikk og i næringsliv.
  • Nederland: Her forventet jeg å finne en stor grad av likhet mellom menn og kvinner i næringslivet. Nederland er sammen med Skandinavia kjent for å ha en kvinnelig lederstil i næringslivet. Til min overraskelse fant jeg at det i Nederland fortsatt er en lang vei å gå for kvinner for å komme til styreverv og topplederstillinger. Kvinners rolle som de som har ansvar for hjem og familie er sterkt understreket, og jeg opplevde at det er en sterk uenighet og diskusjon mellom kvinner om det er mulig å kombinere rollene i hjemmet med styreverv og lederstillinger i næringslivet. Hovedmotstanderne er ikke mennene eller systemet, men kvinner med ulike oppfatninger.
  • Sveits: Her var min erfaring annerledes. Jeg forventet å finne negative holdninger til menn (som i Tyskland), til systemet (som i Italia) eller til andre kvinner (som i Nederland), men jeg fant ingen av disse negative holdningene. På seminaret i Zürich fant jeg en stor gruppe kvinner som har store ambisjoner om styreverv, men de hater ikke mennene – de elsker dem. De beskylder ikke systemet eller tradisjonene for å skape vanskelighet. De fokuserer heller på hva de selv kan gjøre for å komme i styreposisjoner.
  • I San Sebastian i Spania opplevde jeg en generell holdning om at kvinner var forskjellige fra menn og at de hadde en annen erfaringsbakgrunn – inkludert det å ha hatt ansvar for barn og familie. Dette er egenskaper de mener er viktige også for styrer.
  • I Norge har jeg fått anledning til å observere debatten på nært hold i ca 20 år, og nå opplever jeg at uenigheten og diskusjonen i stor grad går mellom kvinner som argumenterer for mangfold i styrerommet og de som mener at kvinner i styrer ikke er forskjellige fra menn. 
Oppmerksomheten rettet mot det å få flere kvinner inn i styrene i bedrifter finnes nesten over hele verden – i Asia og Afrika så vel som i Europa, Amerika og Australia. Imidlertid beskriver eksemplene foran at innholdet i oppmerksomheten og vurderingen av tiltak varierer. De forskjellige oppfatningene illustrerer at det kanskje heller ikke på dette området finnes noen beste vei for å øke antallet av kvinner i styrer. Det er viktig å forstå og respektere konteksten diskusjonene foregår i.

Tekst: Morten Huse.