I et intervju med Aftenposten svarer han ikke godt på hvilke nye jobber som vil oppstå i fremtiden. Det er riktignok mange muligheter for både arbeidstakere og arbeidsgivere som tilpasser seg den nye hverdagen. Kanskje vil stadig flere ta i bruk sine diplomatiske, kunstneriske og kreative evner enn hva de har kunnet gjøre tidligere? På nettet kan man selge bøker, musikk, filmer og kunnskap. De som tidligere satt bak en kontorpult ser seg kanskje om etter noe annet mer fysisk, mens andre igjen finner muligheter til å bygge nettverk online og bytter relevante tjenester med hverandre. Hva med naturressursene, næringsmiddelindustrien og matproduksjon? Kan det være flere som søker seg til økologiske og miljørelaterte jobber, og som rett og slett skaper disse jobbene selv? Mulighetene er mange, og det er opp til oss selv å utvikle sinnet slik at vi ser alle mulighetene for samarbeid og utvikling som finnes i et stadig mer åpent og transparent samfunn.

Kreative yrker?

Det er grunn til å tro at det blir krav til å være mer kreativ i tiden som kommer. Fleksibilitet, åpenhet og kreativitet gjør at vi åpner oss for det som skjer og tar initiativ til ny teknologi og metode. Også helse og sosiale yrker som krever diplomatiske og empatiske ferdigheter vil være viktig for tilretteleggingen av et velfungerende samfunn. Og det store spørsmålet er selvsagt: Hvor velfungerende vil det egentlig bli? Hvor velfungerende ønsker vi at det skal være? Våre ambisjoner speiler vår satsning, og vår innsikt i problemet påvirker vår gjennomføringsevne- og vilje. Det er ikke før vi erkjenner et behov, at vi virkelig blir motivert til å handle.

Underholdning og fritid vil for eksempel fortsatt være viktig og kanskje enda viktigere for menneskene, selv om vi får roboter inn i tilværelsen vår. Talenter innenfor musikk, film, dans, idrett, sang, litteratur, språk, tekst og manusproduksjon vil trolig ikke få mindre å gjøre i tiden som kommer. Det skrives også bøker og artikler som aldri før. Noen gir dem faktisk ut på eget forlag og stadig flere freelancere kan leve av egne oppdrag. For ikke å snakke om frivillige organisasjoner, humanitært arbeid, økologisk produksjon, innovasjon, globalt engasjement, sosialt entreprenørskap og politikk kan utøves på stadig nye måter.

Sosiale medier og samfunnsengasjement

Vi har så vidt sett begynnelsen av revolusjonen som følger sosiale og digitale medier og moderne teknologi og kommunikasjon. Teknologi handler om langt mer enn roboter og programvarer for automatisering og effektivitet. I kjølvannet av moderne kommunikasjon og teknologi vil det oppstå muligheter for å utvikle kreative yrker, kommunikasjon og sosiale tjenester i tråd med menneskenes dypeste menneskelige behov. Å få lov til å utrykke seg og forme sin egen identitet kan påvirke fremtidens politiske og samfunnsmessige utvikling ved at engasjerte stemmer blir hørt i mye større grad enn før. På den måten kan tiltakene som iverksettes være nærmere knyttet til brukerens reelle behov og rettmessig konstruktiv kritikk bli tatt på alvor og gjort noe med. Spørsmålet er om det offentlige har kapasitet og midler til å følge opp dette engasjementet, og da i hvilken grad konsekvensen blir at private og frivillige ressurser må på banen. Det er først og fremst menneskelige behov som vil styre denne utviklingen. Engasjement har alltid vært godt betalt.

Spørsmålene er altså mange på hvordan arbeidslivets historie og yrkesmulighetene nå utvikler seg videre. Når spørsmålene er mange, så er også løsningene mange, så lenge man jobber seg gjennom det skritt for skritt og ikke tar inn over seg alt på en gang. Vi kan ikke spå alle tendenser og konsekvenser, men varsomt og oppmerksomt følge med og observere hva som skjer med våre verdier og interesser i prosessen.

Hva har sosiale medier gjort med menneskets engasjement? I hvilken grad og på hvilken måte skaper sosiale medier økt samfunnsengasjement? Trolig har flere meldt seg inn i samfunnsdebatten som følge av sosiale medier. Flere får muligheten til å bidra med egne budskap og innspill på en synlig arena. De kan synliggjøre og styrke sin rolle og identitet både uavhengig og i samspill med andre. Man må ikke lenger skrive en hel bok, som deretter må godkjennes av et fåtall redaksjoner med krav til timing av tema og kvalitet for å bli hørt. Stadig flere ser muligheten til å bidra med sine synspunkter i sosiale medier, dele sine funn av historier, beretninger og fakta, og bidra til det mangfoldige kunnskapssamfunn vi er en del av. Åpenhet og engasjement finner hverandre.

Melder flere seg inn i samfunnsdebatten eller melder flere seg ut av den? Hvilken kunnskap utvikles og hvilken innsikt og forståelse skapes? Mye som tidligere var skjult for offentligheten, deles nå i sosiale medier og byr på muligheten til å gripe fatt i problemer som aldri før. Enhver kan engasjere seg og se sitt bidrag som nyttig og virkningsfullt. Kanskje kommer stadig flere på banen med sitt budskap, fordi de ser tydeligere at de kan bidra.

Sosialt ansvar

Å drifte et samfunn har hovedsakelig vært opp til politikerne, men private næringsinteresser og sosiale entreprenører kommer på banen og tilkjennegir sine ambisjoner som noe vi bør ta med i regningen. Det er grunn til å tro at engasjementet styrkes og ambisjonene om et velfungerende samfunn etter hvert tar over. Det gjelder bare å regulere interessenters incentiver med fornuftige rammeverk som setter standarden for fellesskapets beste. Så lenge reguleringen er i tråd med menneskelige verdier og moderate med tanke på økonomiske interesser, vil samfunnet kunne bestå av levedyktige og velfungerende institusjoner og organisasjoner som tar sosialt ansvar.

Så lenge vi kan bevare gode etiske spilleregler for hva som publiseres og ha høy etisk standard for inkludering og ytringsfrihet, blir mediene en fortsatt solid plattform for personlig og samfunnsmessig utvikling. Arbeidslivet er mangfoldig og utvides bare ytterligere. For noen er dette spennende. For andre kan det virke skremmende. Det er slett ikke alle ledere som ønsker å være på Facebook for eksempel. Noen vil kanskje kritisere dem for å gjemme seg eller være utilgjengelig, mens andre vil forstå behovet for å beskytte seg og verne om sin alenetid. Alenetid og isolasjon er også godt for noe. Mange nyttige tanker og refleksjoner kan komme ut av inspirerende øyeblikk i tråd med sin innerste motivasjon. Det er og bør være lov å trekke seg tilbake fra sosiale forventninger, plikter og krav. Det er uansett grunn til å tro at sosiale medier styrker den sosiale bevisstheten og hjelper individet til å finne sin rolle i samfunnet på en mer ansvarlig og medvirkende måte enn før.

Fremtiden er vår

Fremtiden er vår. Vi velger hvordan vi skal forholde oss til det som skjer. Kanskje ser vi flere typer entreprenører og samfunnsengasjerte som rett og slett skaper sine egne arbeidsplasser. Man må ikke ha ambisjoner om å ansette 30 medarbeidere for å lykkes med en bedrift. Også småbedriftene bidrar til sin egen og andres hverdag og utvikling. De bidrar i samfunnsutviklingen. Kan vi akseptere at kvaliteten kan være like god og bedre selv om bedriften ikke har vokst seg stor? Hva er stort nok for å skape troverdighet? Er det ikke innholdet som teller?

Hvorfor skal kvalitetsstempelet være at bedriften har vokst seg så stor? Er popularitet det eneste beviset på kvalitet og levedyktighet? Monopolet kan gjøre forbrukerne blinde med tanke på utvalget som finnes, og gjøre at de store vokser seg større mens de mindre svinner hen. La oss håpe tradisjonen med «størst er best» faller på sin egen urimelighet. Det er ikke alltid størrelsen sier nok om kvaliteten. Noe som er meget spesielt og unikt kan faktisk ha høyere nytteverdi. Det gjelder å se bedre etter, for å se det som er. Se etter det du vil ha og det som er bra. Gi småbedriftene livets rett.

Det blir spennende å se hvordan markedet endrer seg i tråd med forbrukerens behov, for markedet er forbrukeren og forbrukeren er markedet. Det er først og fremst de menneskelige behov som vil styre fremtiden. Mc Afee ønsker velkommen fleksibilitet i arbeidslivet og sier at vi bør ha tydelige mål for hva vi ønsker å oppnå. Samtidig må dette tilpasses det samfunnet eller målgruppen det er ment til å tjene. Det er ikke alle som trenger det samme. Det gjelder å finne frem til behovene ved å studere samtiden og tidsånden, og det gjelder å være kreativ og proaktiv nok til å kunne lokalisere potensial, både i oss selv og med andre.  

Tekst: Anne Marie Monsen

Tekst: Anne Marie Monsen. 

BLI ABONNENT - KLIKK HER!

LederNytt forside 04 2015 web.jpg