Tre trender innen digital tjenesteutvikling alle bedriftsledere bør beherske

Historisk har virksomheters data gjerne bodd i siloer og ikke samhandlet effektivt. Dette har blitt forsøkt løst med periodiske og delvis manuelle overføringsjobber, for å få matet data inn og flytte den videre mellom systemer. 

Dette skaper risiko for at systemer gjøres avhengig av «rotet» i nærliggende systemer. Da kan selv mindre endringer eller forenklinger velte et system i en helt annen del av organisasjonen.

Tilfang av og økt kvalitet på API-er muliggjør i økende grad effektiv samhandling og presis arbeidsfordeling mellom datastrømmer, og gjør det mulig å ha en mer desentralisert datamodell, heller enn at data bor i siloer. Gjort riktig kan dette by på innovasjonsmuligheter både internt og eksternt i virksomheten.

Diskursen om datakvalitet og hvilke datakilder som skal få være «fasit» vil bli viktig i fremtidens digitaliseringsprosjekter, spesielt i offentlig sektor. 

For noen år siden var det ikke mulig å gründe et selskap med en forretningsmodell tuftet på data uten å ha tilgang på en serverpark. Nå finnes det skybaserte server-tjenester som har en lav inngangsterskel både i form av pris og brukervennlighet. 

Priskrigen mellom skygiganter som Amazon, Microsoft og Google er med på å drive kostnaden for datakraft ytterligere nedover. Før betalte man en fastpris i måneden for å leie en datamaskin i en kjeller, nå kan man leie skalerbar datakraft og betale per API-datakall med stupende stykkpris. Men alle som jobber med IT, vet at dette stiller store krav til kompetanse. En løpsk kodesnutt, kan gjort på feil måte, bli en svært dyr affære med ubegrenset datakraft i skyen tilgjengelig.

Samtidig som at «infrastructure-as-a-service» senker server-terskelen, blir derfor kunnskap og nevenyttighet relatert til design og teknologi forretningskritisk. Dette gjør det vanskeligere å få tak i den beste kompetansen. «As-a-service»-tilnærming blir derfor mer vanlig også for å ha tilstrekkelig redundans i design og teknologi-kompetansen. For eksempel i form av et «abonnement» på et UX-team, en CTO, IT-sjef eller lignende – hvor man betaler en fast sum per måned og gjør avtaler på årsbasis eller lenger. 

Etter hvert som at IT-løsninger blir en større del av hverdagen til folk flest, øker også kravene til at de må være bærekraftige – både sosialt og miljømessig.

Blant annet har dette ført til et styrket fokus på personvern. En kan ikke bare lagre dataene en samler inn uten å tenke på konsekvensene av dette, og det samme gjelder når en samler inn analysedata med Google Analytics og andre analyseverktøy. Virksomheter har et særskilt ansvar for å ivareta kundens og brukernes personvern og sikkerhet. Det er mye som tyder på at vi kun har sett forsmaken på det som vil komme. Det må planlegges for at regulatoriske krav kan bli enda tøffere i årene som kommer.  

Også miljømessig har IT-bransjen en jobb å gjøre. Fortsatt kjøres det gamle, trauste IT-løsninger og ikke-optimaliserte nettsider som fører til unødvendig høyt energifotavtrykk. Disse bærer ofte på en stor og tung kodebase som er energikrevende å bygge for datamaskiner i skyen. Vi minner om at nylig oppdatert, fagfellevurdert forskning, antyder at digitale kommunikasjonstjenester kan stå for så mye som 14 prosent av de globale karbonutslippene i 2040.

Oppdaterte, slanke og lettstelte digitale system- og tjenesteløsninger, vil derfor – utover å legge til rette for innovasjon – også være et vesentlig bidrag til økt bærekraft.

Selv om disse trendene allerede er dominerende, er vi samtidig sannsynligvis bare i startgropa for samtlige. Og den høye endringstakten har blitt ytterligere intensivert som følge av covid-19. 

Det innebærer at å forstå og beherske trendene, og å gjøre det til en del av sitt forretningsmessige beslutningsgrunnlag, vil gi enhver leder eller styremedlem et forsprang – uansett hvilken bransje de tilhører.

Tekst:

Øyvind Storli Hoel, Daglig leder i Netlife Bergen.

Torgeir Micaelsen, styreleder i TRY Pluss.

Foto: Istock.comn og privat.