Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
arrow_upward
Four businesspeople in a boardroom smiling
404

Four businesspeople in a boardroom smiling Monkey Business Images

VERDEN SER TIL NORGE

kjønnskvotering til styreverv

Jeg befinner meg nå i Tyskland – omtrent det eneste landet i Vest-Europa som ikke er i ferd med å innføre en lovregulert kvoteringsordning for kvinner i styrer. Når jeg nå tar temperaturen på diskusjonen i Tyskland, regner jeg med at en kvoteringsordning vil bli vedtatt av den tyske forbundsdagen i løpet av høsten. Nå ser tyske aktivister til Norge. Noen svartmaler den norske loven, mens andre maler situasjonen rosenrød. Mange lurer på hvem ”gullskjørtene” er, og i går holdt jeg et foredrag i Dortmund om ”Goldröcke und Geldsäcke” (gullskjørt og pengesekker).

Styremedlemskap som levebrød

Jeg prøver å bli kjent med ”gullskjørtene”. De norske ”gullskjørtene ” er rundt tjue kvinner som har styreverv i de norske ASA-selskapene som levebrød. Dette er en gruppe kvinner med topp utdannelse og høye ambisjoner. I løpet av de siste årene har de tatt knekken på ”gutteklubben grei”, dvs menn som er uavhengige styremedlemmer i ASA-bedrifter. I norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) settes det som et krav at styrene skal ha diverse utvalg og komiteer, og et visst antall av medlemmene i disse utvalgene skal være uavhengige. Et uavhengig styremedlem skal verken ha tilknytning til bedriftens ledergruppe, til særskilte eiergrupper eller til ulike eksterne aktører. ”Gullskjørtene” tilhører denne gruppen, og antall menn som uavhengige styremedlemmer har raskt sunket. Flertallet av menn i styrene har ofte en eller annen tilknytning (finansielt eller psykisk) til bedriftens ledergruppe, til en eiergruppering eller til viktige eksterne aktører. Disse ”viktige” mennene har det vært vanskelig å erstatte, og da er det stort sett de uavhengige posisjonene som gjenstår for kvinnene. Flertallet av mennene i ASA-styrene representerer investorer (”Geldsäcke”) og er ikke lenger uavhengige. Er dette positivt eller negativt?

Politiker og prostituert

Skal jeg føle meg som en prostituert? Jeg har blitt kontaktet av et stort antall journalister fra nesten hele verden. De vil ha opplysninger og vurderinger knyttet til den norske loven om kjønnsbalanse i styrer. Det er spennende å bli kontaktet, og på mange måter synes jeg det er gøy at verden har rettet øynene mot Norge. Hva journalistene trekker fram varierer. Noen ganger ønsker de ammunisjon for å hindre at tilsvarende lover kommer i deres land, og andre ganger søker de støtte til å fremme lover som skal øke kvinneandel i styrene.  Jeg har litt blandede vurderinger av spørsmål knyttet til loven. Har den vært vellykket? Har styrene blitt bedre eller har godt kvalifiserte og erfarne menn blitt erstattet av inkompetente kvinner?

Det er ofte slik når du blir intervjuet – enten det er i en avis, radio eller tv så blir det som sies klippet og redigert, og du har ikke kontroll med overskrifter, bildetekster, sammenhenger og ingresser. Jeg lurer derfor av og til på om jeg oppfører meg som en prostituert når jeg lar meg intervjue. Jeg har liten kontroll med hvordan journalistene bruker det jeg sier.

På den annen side er jeg humanist og på mange måter også en feminist, og jeg setter stor pris på at ulike grupper av kvinneaktivister bruker min forskning og meg. Visse grupper eller personer har vært flinke til det. Det har medført at jeg er blitt trukket inn i politikken i Italia og Tyskland - delvis også i Frankrike og Danmark. Jeg er glad for å bli brukt – og det er spennende å være med. I intervjuer og foredrag presenterer jeg ikke noen faktafeil, men mange av kvinneaktivistene vet å bruke meg og det jeg sier for dét det er verdt for dem. Her er noen eksempler:

Italias parlament. For halvannet år siden holdt jeg foredrag på en pressekonferanse i det italienske parlamentet. Det var gøy at de ville bruke meg, men jeg satt igjen med en litt vond smak i munnen. Noen kvinneaktivister trakk i sin oppsummering av mitt innlegg bare fram halve sannheten. De trakk bare fram det som støttet deres syn. I mitt innlegg i det italienske parlamentet presenterte jeg en artikkel om ”kritisk masse”, dvs at et mindretall lett tilpasser seg flertallet. Det praktiske spørsmålet knyttet til ”kritisk masse” er; dersom det bare finnes en eller to kvinner i et styre med ca ti medlemmer - vil de da bare tilpasse seg mennenes standarder for styrearbeid? I mitt empiriske materiale fant jeg at det burde være minst tre kvinner i et styre med ca ti medlemmer dersom kvinnene ikke skal preges av tilpasninger. Dette medførte at de i Italia nå har innført en lov der det vil kreves 30 prosent kvinneandel i styrene. Men dette var ikke min anbefaling.

Nederland. I en nederlandsk dokumentarserie om fremtidens ledere ble det trukket fram at nesten en generasjon norske unge menn ble utelukket fra styreverv. Bakgrunnen for denne vurderingen er et helt enkelt lite regnestykke. (Man behøver ikke å være forsker for å sette opp dette regnestykket.) I tv-programmet ble det tegnet et bilde av en generasjon hjemmeværende menn. Dette skapte reaksjoner. Jeg regner med at norske myndigheter på forhånd har laget tilsvarende regnestykker. I tv-programmet ble ikke det positive loven gjorde for kvinner trukket fram, men det ”negative” menn ville kunne bli utsatt for.

Politikere i Tyskland. Når jeg skriver dette innlegget er jeg som nevnt i Tyskland for å holde foredrag. I forkant av konferansen skal jeg møte en rekke tyske politikere, og etter konferansen skal jeg møte ulike journalister. Jeg er glad for at de inviterer meg og vil høre på det jeg har å si, men jeg har ikke peiling på hvordan de vil bruke det. Skal jeg av den grunn la være å uttale meg? For en måned siden ble jeg intervjuet i forbindelse med et tysk fjernsynsprogram. Jeg svarte på noen spørsmål om den norske kvoteringsloven. Jeg var bevisst nyansert i kommentarene – kanskje mest positiv. Men i tv-programmet ble jeg klippet og redigert inn som underlag for og argumenter for at Tyskland ikke burde ha tilsvarende kvoteringsordninger. Det ble presentert som om den norske loven stort sett hadde negative konsekvenser. Programlederne presenterte at det var kommet inn en gruppe innkvoterte ”Goldröcke” (gullskjørt), og de reagerte på at disse profesjonelle levebrødsstyrekvinnene hadde erstattet kompetente menn. Det jeg sa om kompetanse ble ikke trukket fram. Det kom bare fram at kvinnene hadde mindre erfaring fra ASA-styrer enn mennene, og dette ble vurdert som negativt. Jeg er spent på hva de får ut av intervjuene med meg denne gangen, men jeg regner med at de bruker meg akkurat som det passer dem selv.

Presseboikott

Jeg har vurdert å slutte å uttale meg til pressen. Det hjelper ikke mye å be om sitatsjekker. Jeg har ingen kontroll med rammen intervjuet eller uttalelsen settes i. Setter jeg meg da i en situasjon som kan tilsvare en prostituerts? Selger jeg min kropp (eller det jeg kan) uten å tenke over eller ta ansvaret for hvordan den brukes? Eller burde jeg veldig selektivt styre min kunnskap for å påvirke politikken i den retningen jeg ønsker?

Hvem selger jeg min kropp til?

I mange sammenhenger er jeg blitt omtalt som feminist, og det kan stemme ut fra at jeg har et humanistisk grunnsyn. Andre aktører kan ha andre grunnsyn. Hegnar og Clemet har for eksempel grunnleggende liberalistiske grunnsyn. For meg betyr det derfor mye å bidra til å skape en bedre verden, og jeg vil gjerne at min forskning skal stå i en slik tjeneste. Jeg har mye sans for en del aktivister. Men jeg vil ikke at min forskning skal misbrukes, og jeg opplever at mye som presenteres forskningsmessig på temaer som kvinner i styrer og lærdommer fra den norske loven om kjønnsbalanse, er for enkelt. Men jeg har mest kontroll med mitt budskap dersom jeg har politisk rettede spissformuleringer.

Da er vi også inne på et tilgrenset tema; misbruk, politisk påvirkning eller manglende kunnskap. Dessverre er kunnskapsnivået om styrer og corporate governance blant redaktører, journalister og lesere oftest på et nivå som gjør at de ikke forstår hva som er politiske innlegg og kunnskapsmessig overføring – og ikke minst hva som er kunnskapsmessig holdbarhet. Jeg er derfor ofte fristet til å gi journalistene en kunnskapsleksjon før jeg uttaler meg om et tema. Eller kanskje jeg burde boikotte journalister som viser at de ikke vet hva de skriver om? Risikoen for feilsiteringer blir da i alle fall mindre. Men hvem blir da sitert istedenfor? Det er mange som ikke har gjort hjemmearbeidet sitt godt nok.

Skribent: Morten Huse

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!

Er selvledelse vår tids største ledelsesprosjekt?

Er du med på å bestemme, og har innflytelse på rekkefølgen ting skal gjøres i, vil motivasjonen din også stige betraktelig. Det er ingen hemmelighet at motiverte ansatte kan være nøkkelen til vekst...
Selvledelse

Fremtidens ledelse - en balansekunst

Fremtidens ledelse er en balanse mellom effektivitet og fornyelse, mellom kort og lang sikt, mellom å ta vare på sine fortrinn og å utvikle nye. Det handler om å skape engasjement om visjon og mål, om...
Fremtidens ledelse er en balanse mellom effektivitet og fornyelse
Annonsér her!
Annonsér her!

Ansatte i norske virksomheter dropper jobbfester

Det er fest – på jobben. Rødvin, hvitvin, øl og drinker, svigermor er barnevakt og kollegene er i feststemning. Men ikke alle gleder seg, for mer enn hver tiende arbeidstaker i Norge dropper juleborde...
Jobbfest og julebord

Rutiner som skaper suksess

Et kjennetegn på vellykkede ledere og gründere er at de har rutiner som hjelper dem å lykkes, både privat og på jobb. LederNytt har snakket med tre av dem for å finne ut hvordan de gjør det. I en...
Tips til rutiner for optimal suksess

Angrep er det beste forsvar

Mannen bak «Sharkonomics», gjesteprofessoren og forfatteren Stefan Engseth, mener at det er mange likhetstrekk mellom hvordan haier tenker og oppfører seg og hvordan du som leder kan tenke når du skal...
Det er det konkrete som trengs innen lederskap i dag, ikke masse fine ord.

Skap bedriftskultur som reduserer sykefravær

Er det mulig å skape en bedriftskultur som bringer sykefraværet ned? Doktor Johannes Ørbeck-Nilssen mener det er det. Hvordan? Ved blant annet å forstå og sette pris på indre og ytre triggere til konf...
Hvordan redusere sykefravær?
Annonsér her!
Annonsér her!

Ny som toppleder for første gang

Overgangen fra å være medarbeider/fagperson til å bli leder for første gang er generelt sett på som den mest krevende overgangen en leder vil oppleve i sin lederkarriere. Jeg tror imidlertid at det å ...
Lederskifter og lederoverganger.

Digitalisering gir ny dynamikk i ledergruppen

Digital virksomhetsstyring vil skje i sanntid, og dette innebærer at ledermøter og ledelsesinformasjon samt operative beslutninger og oppfølging av resultater må gjennomføres på nye vilkår. En av d...
Forandringene digitaliseringen bidrar til

Få større innflytelse og oppnå mer!

Har du tenkt over hvor mye innflytelse du egentlig har som leder? Og hvordan du kan bruke innflytelsen din til å få andre til å prestere bedre? Mange ledere har et stort forbedringspotensial her – mye...
Innflytelse og prestasjoner

Magisk god ledelse?

Det høres nesten magisk ut. Ledere skal gjøre så mangt, tenke på det meste, være så mye. De skal ha en unik- og strålende personlighet, begeistre sine medarbeidere og attpåtil se fantastisk ut mens ha...
Behøver alt være så fantastisk?
Annonsér her!
Annonsér her!

Dulting kan gi økt avkastning

Forskning viser at dulting eller nudging ikke bare egner seg til å endre forbrukervaner, men er også et utmerket lederverktøy som kan bidra til økt avkastning. Temaet dulting er ikke nytt, men fikk...
Dulting som ledelsesverktøy

Ha fremtidsinnsikt – bli en god fremtidsleder

Den teknologiske revolusjonen vil føre til store samfunnsmessige endringer, og med dette vil det stadig stilles nye forventinger og krav til fremtidens ledere. Hvilke lederegenskaper må du ha for å be...
Milleniumsgenerasjonen byr på kanskje den aller største utfordringen