Ydmyk idealist

Vennlige dytt i ryggen

Med bakgrunn i reklamebransjen og en master i marinbiologi, har Nina Jensens overordnete mål alltid vært å redde verden, steg for steg. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli leder. Det bare ble sånn.

­- For meg var det aldri noe mål i utgangspunktet å bli leder, det var saken som var det viktigste.  Drømmen var alltid å jobbe i WWF, forteller Nina Jensen. ­- Jeg startet som frivillig, og jobbet tre år som det før jeg ble ansatt. Jeg er fremdeles takknemlig og glad for å i det hele tatt være her. Hun smiler hjertelig, og forteller om veien fra reklamebransjen til marinbiologistudier, og hvordan hun under studiene kontaktet Rasmus Hansson om tips og råd. 

­- Han var mitt store forbilde, og veldig kunnskapsrik og klok. Da var han leder i WWF, og jeg fikk begynne som frivillig i organisasjonen.

            Og i dag har hun jobbet seg helt til topps. Etter å ha vært frivillig, fulgte rollen som koordinator for miljøvern, så marin rådgiver, leder for havmiljøavdelingen, naturvernavdelingen, fagsjef, og til slutt generalsekretær. Var dette en rekke strategiske valg, mon tro?

­- Det er betegnende at så mange unge nå sier at de vil bli leder eller sjef. Hvorfor det? Er det et mål i seg selv? Målet må jo være noe annet, for eksempel at man ønsker starte egen bedrift. Å bare være leder for å være leder var en helt fjern tanke for meg. Jeg tenkte heller aldri at jeg var en ledertype, forteller Nina. At hun allikevel gradvis tok stegene oppover, skyldtes at hun hele tiden fikk vennlige dytt i ryggen, og ble utfordret til å ta et steg videre.

­- Og sikkert flaks og gode kontakter, samt mange hjelpsomme folk, fortsetter hun. ­- I tillegg har det vært lurt å være åpen for å ta de mulighetene som bød seg, innen både eget og andre fagfelt, for å lære og utvikle meg hele tiden. Jeg tenker at det kanskje ikke alltid er det som ligger rett foran meg som er det som tar meg dit jeg skal, sier hun.

 ­- Jeg er også en type person som liker hente inspirasjon fra mange ulike steder. Selv om jeg driver med naturvern, liker jeg også lære om ledelse, markedsføring, matlaging, sosiale medier, litteratur, og andre kulturer. Mange gode løsninger ligger kanskje ikke direkte lenket til akkurat det man driver med, man kan ofte lære av andre fagområder og gripe løsninger der. Det har i hvert fall fungert slik for meg.

Kravstor rollemodell

Det å ha jobbet seg gradvis opp, gjennom de forskjellige ulike stillingene, har for Nina Jensen vært svært nyttig nå som hun er leder.

­-  Nå har jeg kunnskap om hvordan de ulike delene av organisasjonen fungerer, og hva som kreves i de ulike stillingene. Jeg vet hvordan en rådgiver har det, og hvor uhyre krevende en sånn posisjon til tider er. Men, det kan nok også føre til at jeg forventer mye, og blir for kravstor, smiler Nina, og ler litt. ­- Akkurat det er nok også den verste svakheten min som leder.

Her skyter journalisten inn at det vel ikke er den aller verste svakheten en leder kan ha, det å vite hva som kreves.

 ­- Ja, jeg tenker jo at det vi jobber med er det viktigste i verden. Det gjør alle vi som jobber her. Vi har ekstremt høye forventinger til hva som skal gjøres, og ekstremt høye forventinger til oss selv.   Vi er et team, som sammen er opptatt av et større mål, utenfor oss selv. Det er nok mer givende, men også mer krevende. Utfordringen da blir å ta vare på seg selv, og ikke brenne lyset i begge ender fordi målet er så viktig, sier Nina.

Hun forteller at rent praktisk prøver hun å gå foran med godt eksempel, så hun ikke blir den som sitter på jobb fra 06:00 til 20:00.

­- Jeg jobber så klart lange dager, men kanskje ikke så synlig utenfor normal kontortid. Som prinsipp syns jeg at etter halv seks skal folk ha fri. Det gjelder både med egen og andre ledergrupper. Det er hektisk i perioder, og folk jobber stort sett mye mer enn det, men det er en vilje og forståelse for at det er arbeidsdagen som gjelder.

I takt med internasjonal trend

Jensen har nylig kommet inn i toppnettverket Young Global Leaders, for ledertalenter under 40 år.

­- Her går alle med en ambisjon om å endre verden på et eller annet nivå, forteller hun.

            Nettverket har samlinger en gang i året, i tillegg til ulike regionale samlinger. På toppen av dette brukes det som et mer uformelt nettverk, hvor man kan arrangere workshops, få tips til investeringer, markedsføring, teknologi, og annet. Her kobles det inn de ekspertene som trengs, med både kunnskap og kontakter. Nina Jensen forteller at hun gleder seg til å lære mer om ulike ledelsesteorier, globale tiltak og spennende løsninger innen utallige fagfelt.

­- Jeg er fremdeles ganske fersk der, så det er litt prematurt å spå tydelige trender, som du spør om. Allikevel har jeg sett at det er et veldig høyt fokus på å ikke brenne seg ut. Mange snakker om mindfulness og det å ta vare på seg selv. Dette fordi man må fungere selv så klart, men også fordi organisasjonen ikke er tjent med en leder som kjører seg selv i grøfta. Det er et fokus på helse og å kunne koble av, det må ikke være jobb absolutt hele tiden.

            I tråd med hennes egen ledelsesfilosofi, er altså den internasjonale tendensen at den som lykkes, er den som klarer skille jobb og privatliv. Slik kan man hente energi, inspirasjon, ro og avkobling i et velfungerende familieliv og en meningsfull fritid.

­- Dette er en ganske annerledes tanke enn tidligere tider, da den beste lederen var den som aldri sov og nærmest bodde på jobben. Selv syns jeg det virker som at det går mot mer åpenhet, mer inkludering og involvering. På en måte en flatere ledelse, hvor sjefen ikke er så fjernt fra de ansatte lenger, og fremstår mer involvert i organisasjonen. Dette er en tendens jeg syns er veldig riktig.

            Her mener hun det går en slags skillelinje mellom ny og gammel måte å lede på, både i Norge, men enda tydeligere ute i verden. I sitt eget nettverk observerer hun at de internasjonale kontorene har en mye større avstand til sjefen, og generelt er mer hierarkiske enn i Norge.

Tanker om den norske metoden

Hun forteller at dette hierarkiet er noe hun merker når hun treffer internasjonale kolleger.

­- De er veldig ydmyke i møte med meg, siden jeg er sjef. Det hender jeg skvetter litt når de er helt “Tar du deg tid til å snakke med lille meg”. Der er jeg nok litt mer jordnær. Her i Norge har vi mye mer av likhets-tankegangen, vi er mer nedpå på mange måter. Jeg føler at jeg er det, som person, men det er mulig det er veldig norsk, og vanlig for norske ledere generelt. Noe som er bra. Det som imidlertid er fort gjort å glemme når man er i Norge, er at vi er ekstremt privilegerte her. Vi har virkelig ikke noe å klage over! Det provoserer meg når norske arbeidere klager. Vi, som har et så utrolig inkluderende arbeidsliv, gode velferdsordninger, masse ferie og fritid, og lovpålagte arbeidsmiljøordninger. Slik er det virkelig ikke globalt, sier Nina Jensen inderlig.

            I WWF Norge mener Jensen det er viktig å også ha det gøy på jobben, og viktig å samarbeide godt på tvers av organisasjonen. De har derfor laget gode rutiner så det blir en kultur for tydelige tilbakemeldinger.  Måten de gjør dette på, er blant annet å holde inspirerende samlinger hvor de deler erfaringer og resultater.

­- Vi har en ukentlig high five-samling, hvor vi går igjennom alle positive resultater, og hva vi har fått gjennomført i løpet av uken. Slik løfter vi hverandre, får inspirasjon og motivasjon. Det er viktig å se at det nytter, at vi får til litt og litt, på veien mot det store målet. Det kan være lett å bli demotivert om det vi jobber mot ikke går som vi hadde ønsket. Da er det bra å trekke frem det som faktisk har blitt gjort, og gi hverandre en klapp på skulderen.

­- En ting er dette med å passe på at man ikke brenner seg ut, men vi skal heller ikke være redde for å jobbe. Vi har det veldig trygt og godt i Norge. Vi behøver ikke være redde for å jobbe mye. Det er faktisk ganske givende å jobbe, om du er på rett sted. Så en god balanse er fint, men det er viktig å kunne ta i et tak også. Her kan vi kanskje ha noe å lære av andre land. Andre land kan derimot kanskje lære av Norge å bruke mer humor, ha det gøy på jobben, og ha en sunn arbeid/ fritid-balanse.

Erfaringer hittil

På spørsmål om hun kunne dele noen feil og suksesser med oss, må Nina Jensen først tenke noen sekunder.

­- Jeg har ledet svært ulike personlighetstyper, det lærte jeg veldig mye av. Det er viktig å forstå og kjenne de man er leder for. Hva slags type er de, og hva driver dem? I starten var jeg litt kontrollfrik overfor en av de jeg ledet, jeg trodde det var så viktig å lede veldig tett. Men det fungerte dårligere og dårligere. Veldig dårlig, rett og slett. Så, jeg bestemte meg for å ta en 180 grader, jeg sa “jeg backer ut, gir deg fullt ansvar og full tillit, gjør det du er god på”. Det var som natt og dag! Det funket så utrolig bra. Denne episoden ble for meg en komplett øyeåpner, med tanke på hvor viktig det er å forstå hva som driver folk, og gi frihet under ansvar, tillit og respekt. Noen ønsker seg tett ledelse, andre ønsker egentlig at du ikke er der i det hele tatt. Hehe.

Nina Jensen ler litt, tar en slurk kaffe, og fortsetter: ­-  Det å forstå dette har vært veldig nyttig for meg. Man kan snu en vanskelig posisjon, til å bli det motsatte av vanskelig.

Hun mener også at det å være en leder som ikke er “bedre enn andre”, men villig til å bære søppel ut i bakgården, sette på kaffen, vaske vinduer (!) og lignende, viser at man bidrar på lik linje med resten.

­- Det tror jeg er positivt. Ellers for meg er det viktig å lytte til gode råd, alltid være ydmyk og høre hva folk sier – ikke dermed sagt at jeg alltid endrer kurs, men ofte gjør jeg det. Å vise at man kan endre kurs når innspillene er gode nok, er også viktig. Det er nyttig for meg også å være åpen for gode ideer. Og å la folk feile! Det er helt OK å gjøre feil, ingen er feilfri. Jeg ønsker ha en kultur hvor det er greit. Sprelske initiav kan være dritbra om det treffer riktig. Treffer det feil er det teit, men det er også OK! Det å ha en slik kultur kan gi større resultater. Da tør folk prøve og foreslå. Det er også veldig sjelden jeg sier nei. Slik åpner det for forslag og kreativitet, så får det heller være at det går med noe tid på ting som ikke fører noen sted.

Det aller beste rådet Nina Jensen har fått om ledelse, fikk hun som barn, av sin mor.

­- Alle mennesker trenger applaus, sa min mor. Dette er jeg spesielt takknemlig for å ha lært. Jeg tenker hver dag på hvor utrolig viktig det er å bli sett og bli anerkjent, for alle, uansett faser og alder.

Unge ledere – hvorfor det?

Mange tenker ofte på en leder som en som er eldre og erfaren. Allikevel kan det, ifølge Nina Jensen, være en stor fordel for en bedrift eller organisasjon å ha noen unge i styret, eller andre steder i ledelsen.

­- Det er viktig å ha en balanse, med en gruppesammensetning av folk som komplementerer hverandre. Det gir en helt annen type dynamikk enn en gjeng av like mennesker. Det bør ikke være så stort sprik at det blir umulig å fatte beslutninger, men det er viktig å få frem forskjellige syn og kunnskap, utfordre strategi og retning, få nye vinkler på saker. Unge har andre referanserammer og synspunkter, som kan være uvurderlig for videre utvikling. Spesielt i en verden som er i så kraftig endring som vår. Mange unge plukker opp ting vi ikke får med oss, kanskje følger vi ikke samme type sosiale medier eller er ute samme steder som dem, de er «på» på andre arenaer

            Jensen har også tips til hvordan man kan få dem inn i bedriften. Hun foreslår å ta inn interns, bli del av nettverket til «ungt entreprenørskap» og slippe inn kandidater til leder for en dag. Man kan også melde seg som mentor for unge som ønsker jobbe innen ditt fag, og gi dem muligheten til å prøve seg i teamet ditt for en periode.

­- Det finnes mange unge nettverk, innen fagtalenter og gründere, som man kan velge fra. Sørg også for å ha diversitet når dere kaller inn til intervjuer. Gjør som oss i WWF, vi har i våre HR-policyer at det skal være en bredde blant de ansatte, av kompetanse, kvalifikasjoner, kjønn, bakgrunn, og alder. Og, tenk på dette: Rundt 70% av verdens unge kommer i fremtiden til å arbeide i stillinger som ikke eksisterer enda. Da vi var unge, var det mange av jobbene vi har nå som heller ikke fantes. For eksempel sosiale medier-ansvarlig, nettavis-journalist og stillinger innen corporate social responsibility. Bare dette er en god nok grunn til å ha en viss porsjon unge ledere.

Nina Jensens tips til unge som vil bli ledere

• Vær åpen for muligheter, villig til å jobbe hardt, og gjøre oppgaver du ikke nødvendigvis tenker er din jobb.
• Du kan ikke bare gå ut av gymnaset og si du vil bli leder. Finn ut hva du brenner for, hva du ønsker skape eller endre, og sikt deg inn mot det.
• Tro på deg selv, tro på det du brenner for. Lytt til gode innspill og råd på veien Ha en bredde av kunnskap og flett dette inn i det du driver med.
• Det er viktig med ulik arbeidserfaring og menneskekunnskap i bunnen. Ledelse dreier seg mye om relasjoner og mennesker. Ha tid til folk. Lytt.
• Vær ydmyk. Ha nok troen på deg selv til også å akseptere at mange er minst like gode som deg, og til og med bedre. Knytt til deg flinke folk, sett sammen bra team og aksepter at andre vet mer.

Største forbilde: Min mor, fordi hun er en utrolig sterk kvinne, med enorm arbeidslyst. Hun har aldri gitt seg, selv i motgang, aldri gitt opp, alltid kjempet. Pågangsmotet hun har vist oss har vært veldig inspirerende og motiverende. I tillegg har min forrige sjef i WWF, Rasmus Hansson, vært et stort forbilde. Han kjempet for de svakes sak og tok de tøffe kampene, selv om det gjorde ham upopulær. Slik lærte jeg hva som egentlig skal til for å skape endring.

Overordnet fremtidsmål: ­- Vi er veldig opptatt av at politikerne våre tar globalt lederskap, at de tør ha litt store visjoner, og tenker mer enn to år frem i tid. Det trengs å sette langsiktig kurs, og se hvordan AS Norge må tilpasse seg langtidsbildet. Her finnes muligheter for norske bedrifter, om vi ikke låser oss inne i den virkeligheten som bare er her og nå. Å løfte blikket og se hvor vi skal, sette tydelige langsiktige mål, vise hvilke skritt som må tas på veien dit, og mulighetene innfor dette – det er lederskap.

I WWF jobber vi med «Prosjekt Visjon 2050», hvor vi ønsker ha en åpen, inkluderende prosess, med mange ulike organisasjoner og bedrifter for å trekke opp en langtidsvisjon for Norge. Vi vil bli bærekraftige innen 2050. Hvilke forretningsmuligheter ligger i dette, her hjemme og ute i verden? Vi lever i en tid med veldig store utfordringer. Ingen generasjon har hatt et større ansvar enn det vi har, for vi har maks 30 år på å endre verdens utvikling. Det er bare oss som kan gjøre det. Her snakker vi om alt fra fattigdomsbekjempelse, til å sikre bærekraftig utvikling, ta vare på ressursene, og snu klimaendringer. Vi har all nødvendig kunnskap, 70% av teknologien, og, i Norge, alle pengene vi trenger. Lederskap er å putte disse bitene sammen, og se fremover.

Fakta:

Nina Jensen, f 1975, er generalsekretær i WWF Norge. Hun har en Master of science i marinbiologi, og har lang fartstid i reklamebransjen, innen kommunikasjon og markedsføring. Har jobbet i WWF siden 2005. Leder av havmiljøavdelingen fra 2008, før hun ble fagsjef i 2010. Tiltrådte som generalsekretær 1. mars 2012. Hun er valgt ut blant tusener av nominerte, til toppnettverket Young Global Leaders underlagt World Economic Forum. 

Tekst: Cecilie Mossige    Foto: Ingar Næss, studiof2.no