Regntøysuksess fra Bergen

Hun er beviset på at du kan lykkes hvis du bare brenner nok for det du holder på med.

– Jeg opplever at jeg har en kraft i meg som er like sterk som det å spise og sove, nemlig skaperkraften. Det er lidenskap det handler om, og du gir ikke opp lidenskapen din, sier 59-åringen fra Bergen.

– Min erfaring er at har du en god idé og er en gründertype, spiller det ingen rolle om du er kvinne eller mann. Du må tørre å feile, ha en aktiv holdning, søke råd hos kompetente mennesker og stadig utvikle nye og utradisjonelle strategier for å nå målet.

Motbakkene

Hun måtte kjempe en lang kamp før hun i det hele tatt ble synlig i det norske markedet, til tross for at hun fikk etablererstøtte og god oppfølging av Innovasjon Norge på 1990-tallet. På bransjetreff etter bransjetreff prøvde hun å få innpass med sine kolleksjoner i lin og ull, uten hell. Hun fikk ikke vist klærne sine til noen. Det var ingen forhandlere som turde å satse på nye og ukjente merkevarer. De prioriterte ikke å sette av tid til å se på produktene en gang.

Da skjønte hun at hun måtte legge opp en strategi for å bli synlig i markedet og gjorde derfor konkrete avtaler i forkant med potensielle kjøpere. Hun gjorde 32 avtaler, leide suite på et hotell, kjøpte inn snitter og vin før Moteuken i Oslo.

– Da ingen dukket opp, havnet jeg i kjelleren igjen, sier Lisbeth Lillebøe.

Hun kan smile i dag, men livet har ikke fart lett med henne. Gjennom mange år har sykdommen ME tappet henne for energi, og for to år siden fikk hun en kreftdiagnose. Likevel er det når livet har spilt i utakt at hun er blitt tvunget til å tenke nytt og rett og slett snu negative tanker til noe positivt.

Drømmen

Som ganske ung merket hun at det var design hun ønsket å arbeide med.  Hun startet som kostymeansvarlig innen film og TV-bransjen.

– Det var morsomme år, men svært hektiske. Arbeidsdagene var ofte uforutsigbare og lange, sier Lisbeth Lillebøe og tenker mer enn tjue år tilbake da hun plutselig møtte veggen.

– Da jeg ble sengeliggende med ME i to år, fikk jeg god tid til å tenke over hva jeg egentlig ville med livet mitt. Jeg ville realisere drømmen om å skape min egen merkevare og å hjelpe vanskeligstilte barn, sier Lisbeth Lillebøe.

Selv hadde hun og mannen hennes, Lasse Berntzen, allerede to egnefødte barn. Nå valgte familien å adoptere en datter fra Guatemala. Senere har de også fått en fostersønn. Utslått av ME har hun til tider måttet bruke rullestol for å spare på kreftene.. Hun angrer likevel ikke, for hun har klart å realisere sine drømmer. Det gir stor tilfredsstillelse.

Sol i regn

Hun lot seg ikke knekke av den famøse Osloturen. Neste år dro hun tilbake under moteuken, denne gang for å presentere en helt ny kolleksjon som blant annet besto av regntøy. På den tiden var det ikke mye spennende regntøy å få kjøpt. Hvorfor kunne ikke kvinner og menn bli mer elegante og fargerike i regnet?

Som bergenser var tanken på regntøy egentlig snublende nær. I tillegg skulle den vise seg å være god, selv om gründeren fortsatt måtte være like sta og utholdende som regnet i hjembyen kan være. Og det hender at solen titter frem, slik den gjorde da hun traff agenten Harald Schøtt-Rivers som hadde jobbet med yttertøy i 40 år og opparbeidet seg en stor kundeportefølje.  Han så behovet for regntøy i markedet og ble begeistret for hennes produkter. På bakgrunn av forhåndsordrer ble den første Blæstkolleksjonen produsert i Polen i 2005.

Hun satte familiens hus i pant for å kunne betale den første ordren, men gleden over å være i gang ble kortvarig. Regntøyet var rett og slett ikke vanntett. Klærne kom i retur fra forhandlerne, og hun tapte alle pengene. Det ble en bratt læringskurve. Heldigvis hadde hun fått et reisestipend som gjorde det mulig å besøke messer i utlandet. I København traff hun en regntøyprodusent som tok plaggene hennes med til Kina og fikk satt kolleksjonen i produksjon der.

– Heldigvis ga kundene meg en ny sjanse, og denne gangen gikk det bra, sier Lisbeth Lillebøe.

Siden den gang er Blæst blitt produsert i Kina, og hun har stort sett god erfaring med kineserne. De er pliktoppfyllende og nøye, men det er heller ingen hemmelighet at noen der har kopiert hennes produkter og merkevare. Dessuten er Kina langt borte. Med to kolleksjoner i året går fjorten uker bort i frakt og innfortolling, og det er høye krav til volum.

– Det hadde ikke vært meg i mot å produsere regntøyet i Norge, for nærhet til produksjonen er en stor fordel. Men så vidt jeg vet er det ingen i landet som produserer regntøy, og sannsynligvis ville det blitt altfor dyrt, sier gründeren.

Lidenskapen

Å bli tildelt Merket for god design av Norsk Designråd har vært et kvalitetsstempel og en anerkjennelse. I tillegg til regntøy, paraplyer og sydvester, produserer hun også sjøstøvler i samarbeid med Viking og får ullklær produsert i Danmark. Blæstproduktene finnes ikke bare i klesbutikker verden over, men også i kunstmuseer som Louisiana i Danmark og Museum of Contemporary Art i Chicago.

– De siste årene har vært en opptur for meg som designer og gründer. Når du ekspanderer, er det viktig å finne en velvillig bank og ta vare på gode samarbeidspartnere over tid. Til andre med grunderdrømmer vil jeg si: Ikke fall for fristelsen til å ”shoppe” nye kontakter for å få rask inntjening. Jeg tror på å investere i et langsiktig og trygt samarbeid med kompetente og gode folk, sier Lisbeth Lillebøe.

Det er en vanskelig balansegang å skulle tilpasse seg et marked med krav til priser, volum og kvalitet samtidig som hun ønsker å ta vare på sin identitet og egenart. Det har også vært nødvendig å søke bistand for å beskytte merkevaren Blæst på best mulig måte.

– Å ha det kjekt underveis i prosessen og la lidenskapen være driveren i større grad enn ønsket om profitt, har likevel vært avgjørende. Nå opplever jeg å få positive tilbakemeldinger hver eneste dag. Det er oppløftende og inspirerende, sier den kreative gründeren.

Lisbeth Lillebøe

Alder: 59 år

Sivil status: Gift med designer, billedkunster og musiker Lasse Berntzen, fire barn, tre barnebarn

Yrke: Designer og gründer av Blæst bylillebøe

Tekst: Mette Oskarsen

FOTO; Øystein Klakeg