Forside | Styrker og fallgruver i moderne ledelse
Moderne ledelse
Forside

Styrker og fallgruver i moderne ledelse

Enhver styrke eller dyd har sine fallgruver. I Aristoteles lære om dydsetikk er dydene veivisere for å leve gode liv. Foruten de 4 kardinaldydene Mot, visdom, måtehold og rettferdighet (som Platon skisserte), la Aristoteles til ærlighet, gavmildhet og godhet som sentrale dyder. 

I disse travle tider med stadig flere prestasjonsarenaer, er det nok smart å tenke gjennom dyden måtehold mhp.  digital atferd. I inngangen til år 2017 kan nok gamle gode tenkere som Aristoteles og Platon fortsatt bidra med nyttige refleksjoner, tankevekkere og kunnskap – kilder som snart er 2400 år gamle. Praktisk visdom eller klokskap handler om sunn refleksjon, og for å lykkes med dette i praksis kan det hende at vi mer enn noen gang trenger å sette av tid til refleksjon og søke den gode dialogen. Jeg utfordrer alle lesere av Ledernytt til å gjennomføre den praktiske øvelsen på neste side (om kardinaldyder og dødssynder i lederskapet).

Hva kan filosofene hjelpe oss med?

Aristoteles’ lære foreskriver at de gode egenskapene finnes i et midtpunkt mellom to ekstremiteter, midtpunktet kalles ”Den gylne middelvei”. Eksempelvis ligger dyden mot midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet, på samme måte som gavmildhet ligger mellom sløsing og gjerrighet, jfr. ordtaket «dyden i midten». Dette fører til det Aristoteles kaller "et menneske med ”telos", god karakter. Dyden - det moralsk rette - er altså et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære. Slik har filosof og forfatter Henrik Syse uttalt det: ”Dydsetikken leter etter det som fungerer i praksis — det som gir retning og mening til mellommenneskelige praksiser, og som unngår det ekstreme og fanatiske.”

Overslag, når tipper det over?

I en tid der personalsaker delvis «løses» på nettet, jfr. Traaseths blogging som øverste leder i Innovasjon Norge, er det nok på høy tid å få på plass noen gode prinsipper for hvordan vi skaper god mellommenneskelig kommunikasjon. Det er flere som ikke helt har skjønt hvor grensene for åpenhet går. I romjulen så jeg at ny-skilte mennesker la ut bilder av sine nye kjærester, helt åpent. Isolert sett kan det være fint å være stolt av sin nye kjæreste, men i et mer helhetlig bilde, preget av eksempelvis dyden måtehold eller godhet, ville det nok være klokt å avvente litt. De barna som aldri ønsket brudd mellom mamma og pappa burde kanskje bli forskånet for disse bildene, i alle fall den første julen etter at mamma og pappa ble skilt. De ønsker seg vel kanskje mest av alt at mamma og pappa kan gi hverandre en klem, heller enn at de strør om seg med bilder der de kysser sin nye flamme.

På samme måte kan måtehold i personalsaker minimum bety å sette opp et visst filter for hva som deles - og ikke deles - på nettet. Det er en moderne tanke at toppledere skal «by på seg selv» og være åpne. Vel og bra med åpenhet generelt, men åpenhet har sin fallgruve den også – som alle andre styrker. I praksis er det ikke alltid slik at ‘jo mer informasjon jo bedre’, ei heller ‘jo mer åpenhet dess bedre’. Vi må forstå at ikke all informasjon er god informasjon i en så åpen arena som Twitter eller blogg-sider på nettet.

Å kunne kjenne etter hva som føles riktig (selvregulering), og samtidig be andre om deres råd (dialog), kan være en helt essensiell ferdighet for en budbringer. I all den tid du plutselig er «din egen redaksjon» er faren for overslag og overtramp definitivt større enn før. Før Internett ble jo nesten alt filtrert gjennom redaksjoner eller informasjonsavdelinger, på godt og vondt men mest på godt vil jeg hevde. Nå er det fritt fram, på godt og vondt – inntil vi lærer oss å samspille med andre før vi legger (for) pikante saker ut på nettet.

Seile sin egen sjø versus lagspill

Derfor er det uansett vesentlig å ikke gjøre seg selv større enn det teamet eller selskapet en tilhører. Et ensidig fokus på enkeltindivider og enkeltepisoder er ofte i veien for det kollektive løftet som vi ønsker oss når virksomheten eller teamet har gjort noe bra. Stolthet som bygges på det gode samspillet mellom mennesker, er en annen type stolthet enn den som bygges på enkeltindividers ego. Slike personer fremhever seg på bekostning av fellesskapet. Sosiale medier styrker denne tendensen. Sosialpsykologene Twenge og Campbell (2008) skrev for noen få år siden at de var bekymret for at business-klimaet og utdanningsklima har utviklet seg i narsissistisk retning. De ser at flere og flere unge ønsker å bli kjendis eller havne i en fremskutt posisjon. Dette avler depresjon fordi nåløyet for å havne på topp er så trangt at mange ikke mestrer dette (ytrestyrte) presset. Vi har observert stadig flere individer som i stadig større grad bygger selvfølelsen på antall «likes», blogg-oppmerksomhet eller andre typer «spaltecentimeter» i media. En egofokus og privatisering av helter - eksempelvis skiløper Northugs suboptimale (av)spor(ing) -  gavner ikke teamets interesser. Det blir bra for de med høyt ego, i konflikt med fellesskapets interesser. Egeninteressen kan altså forkludre lagets/virksomhetens interesser og behov.

Det vi trenger fremover er godt lagspill og samspill - medarbeidere og ledere som legger til rette for hverandre - og skaper tilhørighet til sunne miljøer der alle kan være stolte og engasjerte. I gode og sunne miljøer er virksomhetens og samfunnets mål viktigere enn å bevise egen synlighetskompetanse (som noen ynder å kalle det). Denne kompetansen er for all del viktig men den må ikke ha for stor fokus på enkeltindivider som primært er opptatt av å bygge sitt eget brand. Et slikt overslag vil bidra til at en person blir større og mange blir mindre. Og slik vil vi jo ikke ha det.

Verktøy/refleksjonsoppgave:

En konkret oppgave for deg kan være å utforske og videreutvikle dine dyder! De syv dyder stammer fra Psychomachia (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Prudentius (410 f.Kr.). Å utvikle seg og leve i tråd med dydene er å beskytte oss mot de syv dødssynder, der hver og en av disse har sin motpart. Dydene er:

  • Barmhjertighet/Generøsitet (motstrider Griskhet/grådighet),
  • Innsatsvilje (motstrider Dovenskap/latskap),
  • Tålmodighet/Tilgivelse (motstrider Vrede)
  • Velvilje/Godhet (motstrider Misunnelse)
  • Kyskhet (motstrider Begjær)
  • Måtehold (motstrider Fråtseri) og
  • Ydmykhet (motstrider Hovmod og selvhevdelse)

Hvilken av disse dydene ønsker du å leve mer i tiden fremover? Og hvilken av dødssyndene (markert i parantes) ønsker du å redusere i styrke?

Tidlig i 2017 bør vi reflektere litt rundt hva vi tror på, hvem vi skal bruke tiden sammen med, hvilke overbevisninger vi bør gi slipp på, og ikke minst hvilke dyder som skal gis fokus inneværende år – lykke til!

Tekst: Rune Semundseth, leder- og medarbeiderutvikler - businessmastering as

LES OGSÅ:

Abo annonse des 16.jpg

ledelse

KOMMENTARER

Annonsér her!

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!
Annonsér her!

7 + 1 steg til en vellykket forhandling

Forhandlingsteknikk

Gode, strukturerte forberedelser er helt avgjørende for å gjennomføre vellykkede forhandlinger. Det gir deg retning, kunnskap, kontroll og ofte et overtak i forhandlingene. 
Slik lykkes du med forhandlinger
Annonsér her!
Annonsér her!

Finn frem listemakeren i deg

Målrettet jobbing

Ved å skrive og bruke huskelister på riktig måte, vil du kunne jobbe mer effektivt og målrettet gjennom dagen. ­
Jobb mer effektivt og målrettet

Blir du manipulert?

Manipulasjon

De finnes i de fleste virksomheter, trådtrekkere, manipulatorer, som med godt skjult, gjennomtenkt strategi fortryller, bløffer, rundsnakker, overlister og villeder ledere, kolleger og medarbeidere.  ...
Arbeidsmiljø og manipulasjon

Er du forberedt på digital disrupsjon?

Digital Disrupsjon

Ny studie viser at de fleste ledere ikke er forberedt på å møte utfordringene ved digital disrupsjon
Digital disrupsjon

Fra styring av tid til styring av energi

Jobb og energi

En normal arbeidsdag legger opp til tre-fire timer med arbeid, en lengre pause og en ny jobbøkt tilsvarende den før pausen. Denne arbeidsformen møter de aller fleste når de trer inn i arbeidslivet. 
Energi på jobben
Annonsér her!
Annonsér her!

Kvinnen med flest ansatte i Norge

kvinner og ledelse

Hun stikker sjelden nesen frem i media, og sjansen er stor for at du ikke har hørt om henne. Men denne næringslivslederen er ingen hvem som helst. Møt Hilde Britt Mellbye - damen i Norge som leder fle...
Ledelse og kommunikasjon

Slik håndteres og forebygges mobbing

Mobbing på arbeidsplassen

Som leder har man et stort ansvar, også når det kommer til forebygging og tiltak mot mobbing. 
Hvordan forebygge mobbing på jobben?

Fremtidens ledere er hjelpere

Hvordan lykkes som leder?

Er du en leder som liker å se at andre lykkes, eller er du en leder som vurderer deg selv urealistisk høyt i din rolle som leder?
Fremtidens ledere

Hjemmekontor? Slik får du bedre struktur

hjemmekontor

Å arbeide hjemmefra kan være en utfordring, men også den perfekte hverdag for den som måtte beherske god struktur, og et klart skille mellom privatliv og arbeidstid. Heldigvis kan det meste læres - og...
Hjemmekontor
Annonsér her!
Annonsér her!

Å lykkes som ung leder

For å bli en god leder er det noen personlige egenskaper som er viktigere enn andre, mener Fredrik Aasebø. 
Unge ledere
Tilbake til toppen