Det handler om å lytte og ikke være reaktiv

En utfordring i kommunikasjon som mange sliter med, er å lytte. Å virkelig lytte for å forstå. Lytte på en måte som får andre til å føle seg hørt og forstått. Du trenger ikke nødvendigvis være enig i det de kommer med, men slik at du kan komme til en forståelse før du snakker. En god del mennesker bare snakker i vei uten å lytte til den andre og uten å virkelig være til stede fordi man har hundrevis av andre ting som skjer i hodet på en gang.

Det dypere arbeidet i kommunikasjon handler om å ikke være reaktiv. Å lytte gjør at du ikke blir så reaktiv, som vi alle er tilbøyelige til å bli, spesielt under stress. I slike situasjoner kan mindfulness og det å puste, være nyttige verktøy. Forsøk å forankre deg selv og hold deg til det personen sier – det er faktisk det eneste som skjer i øyeblikket. Å roe deg ned på den måten er veldig virkningsfullt. Det kan føre til en effektiv og god samtale for alle parter.

Vær bevisst din sinnstilstand før du kommuniserer

Iblant når vi snakker med noen, det kan være i et møte eller i en presentasjon, så kan vi midt i samtalen kjenne at vi går tom for energi. Eller at vi etterpå føler at vi egentlig var for slitne til å gjennomføre det eller ikke var nok forberedt. For å unngå dette hjelper det å være klar over det før du går inn i samtalen. Sjekk inn med deg selv: «Hvordan føler jeg meg? Er jeg trøtt? Frustrert? Sint? Er jeg forberedt på et reelt taktisk nivå?»

Hvis du er sint eller frustrert, så er det ikke et godt tidspunkt å kommunisere. Det gjør at du er mindre tålmodig og at utfallet ikke blir helt som du hadde tenkt. Så basert på hva svaret ditt er, tenk gjennom hva du bør gjøre, om du skal ta samtalen nå, eller om det kan være lurt å vente til du er på et bedre sted mentalt. Når du vet at du er trøtt, spør deg selv: «Kan jeg utsette dette til neste dag?» Det handler ikke bare om du har energi til å levere budskapet, men om du har energi til å faktisk engasjere deg i samtalen. Det handler ikke bare om å få ordene ut av munnen, men om å virkelig lytte og svare på en god måte.

Hvis tilstanden din tilsier at det vil ha uheldige konsekvenser hvis du svarer akkurat nå, så er det muligens best om du enten bare lar personen fortsette å snakke, eller gir et kort svar: «Jeg hører hva du sier, la meg tenke på det og komme tilbake til deg.» Og trenger du egentlig å svare? Det er ikke nødvendigvis alt som krever et svar. Vi er så opptatt av å svare på alt, reagere på alt. Og det kan ha like stor innvirkning både på deg selv og på andre å faktisk vurdere om du A) trenger å svare eller B) tenker gjennom om det er verdt et svar (spesielt i opphetede diskusjoner).

Ha fokus på utfallet

Hvis du faktisk er nødt til å ta samtalen selv om du overhodet ikke føler for det, så må du ha fullt fokus på utfallet og hvordan du kommer til å føle deg etterpå. Spør deg selv hvorfor du gjør det, da forankrer du i hva som er hensikten og utfallet, i stedet for hvordan du føler deg.

Tenk på hvordan du vil forlate møtet eller samtalen og hva du vil at de skal føle om deg når samtalen er over. Hvilken energi vil du skape i denne samtalen? Og siden energien vil bli skapt av dere begge eller av alle i rommet, hva bringer du til bordet? Hva er det du prøver å skape fra et relasjonelt synspunkt med disse menneskene eller med denne personen? Og basert på det, bestemmer du hva kommunikasjonsmåten skal være.

Før du gir en tung beskjed, vær bevisst på at vedkommende mest sannsynlig vil reagere negativt. Forsøk å ikke ta dette personlig. Tenk at du gjør det beste du kan og at du tar hensyn til dem så langt det går. Med litt trening og bevisstgjøring er det fullt mulig å kommunisere et budskap med en indre ro – selv om alt rundt deg føles som et fullstendig kaos.

Tekst: Cecilie Hammernes  Foto: Istock.com  Kilde: Hbr.org