Arbeidsgivere bør ta mer økonomisk ansvar

Å ha uhåndterlig gjeld kan føre til mange ulike psykiske helseproblemer. En konsekvens av dette er sykefravær. Men, det mange ikke er klar over, er psykiske helseproblemer gjerne også gir nedsatt prestasjon mens man er på jobb, også kalt presenteisme. 

Holte er ikke overrasket over livskvalitetsundersøkelsen fra SSB. Han har i mange år studert sammenhengene mellom økonomi og psykisk helse og kan vise til tydelige sammenhenger mellom det å ha uhåndterlig gjeld og psykiske helseplager, særlig depresjon, men også angst. 

– De som har forsket på presenteisme, viser til at dette faktisk kan være en større belastning for bedriften og for samfunnet enn det det meldte sykefraværet er. Dette bør norske arbeidsgivere ta på alvor.

Les også: Sykefravær og årsaker - ledernytt.no

– Det finnes mange måter å håndtere denne problemstillingen på, men vi mener at her har arbeidsgiver absolutt et stort ansvar, og ikke minst et stort potensial til å hjelpe ansatte som ikke har det bra på grunn av sin økonomi, sier dagligleder Solveig Bratli Skjerven i Kan.

– I vårt daglige arbeid møter vi på små og store bekymringer som folk har i forbindelse med sin personlige økonomi og det er helt klart at summen av disse bekymringene, om det så er inkassogjeld, kredittkortgjeld eller at man ikke får lønnen til å strekke til, sår et grunnlag for en nedsatt livskvalitet og psykiske helseplager. 

Holte mener at undersøkelsen fra SSB er viktig. Den er solid gjennomført på gode data. Et særlig viktig bidrag er at den bekrefter det vi vet fra internasjonale studier, at usikret gjeld i seg selv er en risikofaktor for svekket livskvalitet. Gjelden kommer på toppen av andre risikofaktorer som å være ung og ha et marginalisert forhold til arbeidslivet. Den viser oss også hvilke grupper som er mest utsatt for å få redusert livskvalitet når det oppstår betalingsvansker. Dette er viktig, sier Holte. 

Men undersøkelsen har også viktige begrensninger, noterer han. 

– Data er fra perioden da lånerentene lå på bunnivå og pandemien holdt kjøpepresset nede og folk sparte penger og nedbetalte forbrukslån. Siden er boligrenta firedoblet, kjøpepresset er tilbake og inkassobyråene henter inn penger som aldri før. Hadde denne undersøkelsen vært utført med data fra 2023, hadde vi nok sett betydelig sterkere sammenhenger enn det denne undersøkelsen viser. 

• Arbeidsgivere kan hjelpe ansatte som har økonomiske problemer på flere måter:

  Vær tilgjengelig: Gjeld kan være et tabubelagt emne, så det kan være vanskelig for ansatte å åpne seg om det. Du kan imidlertid sette tiltak på plass som hjelper ansatte til å føle seg mer komfortable med å ha en samtale om gjeld.

  Tilby riktig type opplæring: Hjelp dine ansatte med å bygge selvtillit om deres økonomiske situasjon. Dette er nøkkelen til å lindre økonomisk stress.

  Inkluder budsjettering i opplæringen: De fleste mennesker har aldri lært hvordan de skal lage et budsjett. Ved å inkludere budsjettering i opplæringen, kan du hjelpe ansatte med å forstå og håndtere sin økonomi bedre.

  Gi økonomisk rådgivning: Arbeidsgivere kan tilby økonomisk rådgivning til sine ansatte for å hjelpe dem med å håndtere deres økonomiske situasjon.

  Tilby gjeldshåndteringsstrategier: Ved å konsolidere rentegjeld til en enkelt, håndterbar betalingsplan eller forhandle om mer gunstige vilkår med kreditorer, kan ansatte forenkle sin gjeldsbetalingsprosess og potensielt redusere den totale gjeldsbyrden.

  Opprett programmer for pensjon og investering: Arbeidsgivere kan opprette programmer for pensjon og investering for å hjelpe ansatte med å planlegge for fremtiden.

  Invester i en fleksibel arbeidsmodell: Fleksible arbeidsmodeller kan hjelpe ansatte med å balansere deres arbeid og personlige liv, noe som kan redusere økonomisk stress.

  Betal en rettferdig lønn: Ved å betale en rettferdig lønn, kan du hjelpe ansatte med å dekke sine grunnleggende behov og redusere deres avhengighet av gjeld. Skap muligheter for karriereutvikling i arbeidet.

  Sikre konfidensialitet: Ansatte kan være mer villige til å søke hjelp hvis de vet at deres økonomiske situasjon vil bli holdt konfidensiell.

  Husk at det er viktig å ha åpne og støttende samtaler om økonomisk velvære på arbeidsplassen. Dette kan bidra til å redusere stigmaet rundt økonomiske problemer og skape et mer støttende arbeidsmiljø.

Arne Holte mener at det finnes stort potensiale i å hjelpe de som sliter økonomisk med ulike tiltak, blant annet i helsevesenet og hos finanssektoren. 

– Styrking av samarbeidet mellom finanssektoren, Nav og helse hadde uten tvil vært et effektfullt tiltak, både forebyggende og for å hjelpe de som allerede har gjeldsproblemer. I England har de blant annet en løsning der personer med tilbakevendende gjeldsproblemer og psykiske helseplager kan gi tillatelse til at helsevesenet og finanssektoren utveksler informasjon seg imellom. Slik kan man lettere kan se sammenhenger og gjøre vurderinger for å finne riktige tiltak. 

Holte mener også at alle tiltak som kan være med å bidra, er gode tiltak. 

– Arbeidsgiver kan noen ganger allerede ha en fordel som NAV ikke har i utgangspunktet. Nemlig, tillit. I bedrifter med godt psykososialt miljø og høy tillit mellom medarbeidere og ledere, er høy tillit en viktig kapital. 

Holte deler også sine betraktninger om at det ofte er lettere å snakke om andre ting, som sykdom, enn bekymringer knyttet til økonomien blant venner, kollegaer og bekjente. 

– Da kan det være lettere å legge frem betalingsvanskene hos nærmeste leder eller benytte seg av en anonym tjeneste enn å gå til en fremmed i NAV som man ikke vet hvem er eller kjenner. Betalingsvansker og uhåndterlig gjeld er fortsatt skamfullt. Er tilliten god, kan det gjøre det lettere å være åpen. Men, selvfølgelig, om man ikke vil at arbeidsgiver skal kjenne til problemene, er NAV et godt alternativ.  

• Her er noen strategier som kan hjelpe deg med å håndtere dine økonomiske problemer

  Identifiser problemet: Det første trinnet i å løse et problem er å identifisere det. Hva trenger du nøyaktig å overvinne? Er det mangel på inntekt, uventede utgifter, for mye gjeld, behov for økonomisk uavhengighet, overspending eller mangel på budsjett?

  Lag en plan: Hva er trinnene du trenger å ta for å overvinne problemet? Implementer planen. Selv om dette høres ganske greit ut, er dette vanligvis det mest utfordrende trinnet.

  Evaluer planen: Ting skjer og omstendigheter endrer seg, så du må kanskje reevaluere planen din mens den skjer.

  Lag et månedlig budsjett: Et budsjett er et kraftig verktøy for å ta kontroll over - og forstå - dine økonomi. Det kan hjelpe deg med å unngå å bruke mer enn du har, samt spare for fremtidige mål.

  Gjør det meste ut av inntekten din: Når pengene er stramme, kan du tro at du ikke har nok til å håndtere dine økonomiske problemer. Imidlertid er det viktig å få mest mulig ut av inntekten du har.

  Bygg en nødfond: Å ha penger satt til side for en nødsituasjon - som bilreparasjoner, jobbtap eller sykdom - kan gå langt mot å lindre økonomisk angst.

• Om Arne Holte og Solveig Bratli Skjerven

  Arne Holte er en norsk psykolog, professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

  Solveig Bratli Skjerven er daglig leder i den digitale tjenesten Kan, som jobber for å forbedre den økonomiske helsen til folk.  

Tekst: Cecilie Hammernes  Foto: privat Illustrasjon: Istock.com