Hamsterhjulet: Derfor har du det bedre enn du tror

Ikke sikkert, selvsagt, men kanskje. Årsaken kan ligge i habituering. Du har sikkert opplevd hvordan du plutselig verdsetter den hjemlige komforten etter en iskald hyttetur med ubekvem utedo og muselort på kjøkkenet. Eller etter en konferanse langt hjemmefra: Vel tilbake på jobb, elsker du plutselig hverdagens monotone klang. Det som var rutine, blir kjærkomne hvileskjær i en krevende verden, og med fornyet iver kaster du deg over de vante oppgavene. Til og med kjæresten blir du som nyforelsket i.

Habituering er en prosess der en sansepåvirkning avtar ved gjentatte stimuluspresentasjoner (snl.no). Når du blir vant til noe, reduseres reaksjonens styrke. Årsaken er at nevronene i hjernen har en tendens til å fyre av mindre og mindre i respons til ting som er konstante. Som når du plutselig hører en høy lyd. Du kvekker til første gang du hører den, men når den stadig gjentas, vender du deg til den. Dersom noe er konstant, antar vi (ofte ubevisst) at det er der for å bli. Det er derfor det ekstraordinære slutter å være ekstraordinært når du blir eksponert for det gjentatte ganger. Dermed retter vi oppmerksomheten og anstrengelsen mot det neste vi har på listen. Ikke sikkert at du er så storforlangende og blasert, det er bare sånn hjernen din er konstruert, kan du si neste gang noen klager. 

Eller du kan si at du driver med hedonistisk adapsjon. Det er et psykologisk begrep som beskriver menneskets tendens til å tilpasse seg positive eller negative endringer i livet sitt over tid. Når du opplever noe som gir glede, som å kjøpe seg noe nytt eller nå et mål, vil gleden avta etter hvert som man blir vant til den nye situasjonen. Det kan føre til at du søker etter stadig nye opplevelser for å oppnå det samme nivået av glede som tidligere.  

På den positive siden får habitueringen oss stadig fremover, på den negative siden kan den gi oss en følelse av kjedsomhet og rastløshet. Så hva kan du gjøre om du kjenner mest på det negative? Nøkkelen er å ta små pauser fra hverdagen — som for eksempel hytteturen du tar nå i påsken. Når du gumler marsipanegg og ser inn i det knitrende peisbålet, gir du hjernen anledning til å gjenoppdage hverdagen når den er tilbake igjen. Jeg husker en gammel reklamefilm for danskebåten der nettopp dette var poenget. Når hovedpersonen kommer hjem fra sin lille heisatur over Skagerrak, ser han liksom forundret på omgivelsene, som om han har vært borte lenge. Budskapet må ha vært å vise at alle de unike opplevelsene du får på fergen, gir deg følelsen av å ha vært på langtur, noe som får deg til å se den grå hverdagen med et nytt blikk. En tematikk den sveitsiske filosofen og forfatteren Alain de Botton er innom i sin bok The Art of Travel (2014). Reising ikke bare åpner opp for nye perspektiver på vår indre og ytre verden; inntar vi det samme friske blikket i vår egen hverdag, vil vi kunne gjenoppdage den.

Nøkkelen til habituering er altså forandring. To ledende amerikanske forskere, Tali Sharot, nevrologiprofessor og Cass R. Sunstein, jussprofessor (og tidligere rådgiver i Det Hvite Hus) ved Harvard University har studert hvorfor vi slutter å legge merke til ting som både er bra og ikke bra rundt oss. De har sett på hvordan vi kan fri oss fra vanens makt på jobben, på soverommet, i butikken, i sosiale medier, osv og få et mer tilfredsstillende liv. Ved midlertidig å endre miljø, regler, skifte menneskene du samhandler med, eller til og med bare ta et skritt tilbake og forestille seg forandring, kan vi gjenoppta det de kaller for den tapte sensitiviteten vår for omgivelsene. 

Det handler om å gjøre det konstante mindre konstant. Når vi tar oss en svipptur bort fra det konstante, vil oppmerksomheten vår naturlig trekkes tilbake til det. Dette er forklaringen på hvorfor tid borte hjemmefra, uansett hvor kort, vil hjelpe deg med å se livet ditt med friske øyne. Om du ikke skal reise bort, kan du, som nevnt ovenfor, bruke fantasien. Lukk øynene og se for deg livet ditt uten jobben, uten arbeidsoppgavene, uten de kjære kollegene dine. Kanskje ser du alt med et nytt og enda mer takknemlig blikk.

Alt er en balanse. Heller enn kun å fokusere på hvordan du kan få det bedre, kan du også lære deg å se bedre det du allerede har.

Ellers fins det jo alltids en heisatur som kan sette livet i perspektiv.  

Les også: Bærekraftig selvledelse gir resiliente ledere - ledernytt.no

• Om Hilde Beate:

  Tekst: Hilde Beate Berg. Hun er skribent, mentor og foredragsholder. Er utdannet medieviter fra UiO og sertifisert coach og mental trener. Hun er også hovedmentor på Journalistskolen.no, og har lang erfaring fra mediebransjen, der jeg bla har vært redaktør i KK og Kamille. 

  Foto: Marika Mørkestøl