Hjernehacking mot stress – hvordan få mest mulig ut av egne ressurser

Lisbeth Amundsen har utviklet SMARTmoves som både er foredrag og enkle øvelser mot typiske stressplager. Hun forteller at uten kroppens stressreaksjon hadde du ikke vært her. Takket være denne uhyre komplekse og avanserte strategien for å takle farer og trusler er du siste eller neste siste ledd av 10 000 generasjoner med overlevere.

– Dessverre har ikke hjernen fått med seg at du har flyttet fra savannen der dine forfedre oppholdt seg. Den tror du må jakte på din egen middagsmat og unngå å bli middag for andre. Hjernens «programvare» er med andre ord veldig gammeldags. Derfor reagerer den på bekymringer og arbeidspress som om du ble jaktet på av ville dyr. Hjernen klarer rett og slett ikke skille mellom ubetalte regninger og sultne løver. Fare er livsfare. Da mobiliseres alt kroppen har av energi til å flykte eller slåss. Energikrevende prosesser som fordøyelse, immunforsvar, cellereparasjon og -fornyelse blir skrudd mer eller mindre av. Derfor får du vondt i magen, halsbetennelse av en uskyldig forkjølelse, rygg- og nakkeproblemer av konstant stramme muskler og kan oppleve hverdagen som overveldende. Hjernen tror den må redde livet ditt hver eneste dag. Skal du hjelpe den og deg selv, må du få hjernen til å forstå at hverdagen din ikke er livsfarlig. Og det er her hjernehackingen kommer inn.

Det er Amundsens egne stressplager som er årsaken til at hun brenner for å dele den kunnskapen hun sitter på nå. Hun var en suksessrik tekstforfatter i reklamebransjen og begynte å fundere på hvorfor hun ble syk av jobben hun elsket.

– Det var et tema det var skremmende å fordype seg i! Langt mer konstruktivt var det å fokusere på hva jeg selv kunne gjøre med årsaken til plagene. Da jeg begynte å skjønne hvordan kroppen var skrudd sammen og fungerte, fant jeg også de enkle og effektive verktøyene som kunne hjelpe meg og hjernen til å endre opplevelsen av hverdagen min. Jeg forsto hvordan jeg bevisst kunne bruke kroppen til å samarbeide med og «omprogrammere» mitt eget nervesystem.

– Alt du gjør, styres av elektriske og kjemiske signaler gjennom nervesystemet ditt. Det går signaler fra hjernen til hver eneste celle i kroppen, og det går signaler tilbake fra hver eneste celle til hjernen din. Denne informasjonen analyseres av hjernen før nye, justerte signaler sendes ut. Dette skjer 24/7 på et så avansert nivå at selv verdens beste forskere kun forstår brøkdeler av dette. Det som er viktig for deg å forstå, er at hjernen utløser stressreaksjonen etter analyse av alt som skjer i kroppen din, alt sansene plukker opp utenfor deg, alle dine bevegelser – men også dine tanker og følelser. Om hjernen forbinder noe av denne informasjonen med fare, utløses stressreaksjonen som er tusenvis av kjemiske og elektriske kommandoer som påvirker alt fra blodtrykket, hjerteslag, fordøyelse og immunforsvaret ditt. Dette skjer i underbevisstheten, og det er denne informasjonsstrømmen du kan koble deg inn på.

Amundsen forklarer at det underbevisste nervesystemet har to operasjonsmodus; avspenning og stressreaksjon – som hun foretrekker å kalle aktivering. Det er i avspennings-modus kroppen bruker energiressursene på å fordøye maten, holde immunforsvaret i toppform, bygge opp nye celler og reparere skader.

– Aktivering betyr at hjernen omdirigerer energien fra de indre organene dine til muskler, så du kan flykte fra eller slåss med det hjernen din oppfatter som en trussel. Du kjenner sikkert signalene; svette hender, hjertebank, vondt i magen, høye skuldre, søvnløshet, uro i kroppen. Men er det ikke akkurat sånn det kjennes ut å være opprømt? Glede seg voldsomt til noe? Følge med på noe som er fryktelig spennende? Aktivering i kroppen er ikke bare frykt-styrt. Det skjer også når du har sterke, positive følelser. Den store forskjellen er at frykt utløser stresshormoner, og det er særlig stresshormonet kortisol som ved «langtidsmarinering» har vist seg å være hovedårsaken til helseskader av stress.  «Gledeshormonene» som dopamin derimot, gjør deg aktiv, kreativ, utforskende og livsglad.

– Målet er med andre ord ikke å være i avspenning hele tiden. Da blir du som en glassmanet uten mål og mening. Målet er å få en sunn balanse mellom aktivering og avspenning. Gi kroppen mulighet til å hente seg inn mellom slagene, men også trene opp nervesystemet ditt så du får mer møtekraft i hverdagen.

– Når nervesystemet ditt er i balanse, skifter det mellom aktivering og avspenning flere ganger i løpet av dagen. Du ser det tydelig på barn, der er det full rulle etterfulgt av ro. Og når de hviler, så hviler de. Har du båret et sovende barn, så vet du at det ikke finnes en muskelspenning i hele kroppen. Det er denne naturlige reguleringen du skal tilbake til. Sammenlikne det gjerne med en berg- og dalbane. Du trenger å få kroppen inn og ned i avspenning før du kan mobilisere energi og komme opp på toppen igjen. Toppidrettsutøvere er flinke til det. De skjønner nødvendigheten av restitusjon for å kunne prestere på topp, unngå overtrening og kollaps. Hvordan kan du restituere deg? Jo, ved å skru av autopiloten og ta grep om underbevisstheten din.

Amundsen påpeker at ordene «engstelig, lat og lettlurt» oppsummerer nervesystemet vårt, eller for å være presis: det ikke-viljestyrte og dermed også underbevisste nervesystemet som styrer alle de livsviktige funksjonene i kroppen din.

– «Er det trygt nå?» spør hjernen din 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Ifølge Kathrine Aspaas´ bok Den emosjonelle revolusjon har du 60 000 tanker i løpet av døgnet, og 85 prosent av disse er bekymringer. Med andre ord bruker du mesteparten av din mentale kapasitet på å svare et rungende NEI på hjernens trygghets-spørsmål. Og når hjernen får nei, får hver eneste celle i kroppen beskjed om at nå er det fare på ferde. Så hva kan du gjøre? Bruke tiden på å tenke positivt? Det kan du jo øve på. Jeg foretrekker enkle løsninger som gir maksimal effekt: Siden hele kroppen blir påvirket når hjernen aktiverer stressreaksjonen, bruker jeg hele kroppen til å påvirke hjernen. Ved å bevisst bevege kroppen, sendes masse nervesignaler tilbake til hjernen. På den måten er det jeg som tar over styringa i stedet for min engstelige hjerne. Det frigjør energien min til mer livskraft, tankekraft og skaperkraft.

– Et av de mest virkningsfulle verktøyene er å utnytte hjernens latskap. Den vil helst gjøre alt på samme måte – hele tiden. Det inkluderer hvordan du står og går, tenker og agerer. Det er for så vidt både latskap og smart bruk av energi. Det blir som å kjøre nevrologisk motorvei fremfor å prøve å navigere på smale, ukjente veier. Hvis hjernen har låst seg fast i den selvdestruktive «det-er-farlig-hele-tiden»-motorveien, må – og kan – den tvinges til å bytte kurs. Det kan du få til ved å trene på å snu tankemønstrene dine for å overbevise hjernen om at du er trygg. Såkalt mindfulness eller bevisst tilstedeværelse.

– Enda mer effektivt opplever jeg det er å bevege meg bevisst på nye måter ved at jeg gjør bevegelser kroppen ikke er vant til. På den måten overrumples nervesystemet, autopiloten må skrus av og informasjonen til armer og bein må sendes gjennom uvante koblinger. For å gi deg et enkelt og effektivt eksempel: forsøk å pusse tennene med kjeiva hvis du er høyrehendt. Da må både du og hjernen konsentrere dere om det du holder på med og det blir mindre tid til stressutløsende bekymringer.  

– «Du har et aggressivt intellekt», sa en reklamebransjekollega til meg en gang. I mange år tok jeg det som en kompliment. Jeg trodde også at stresspresset gjorde meg både snartenkt og ga meg verbal gjennomslagskraft. Men forskerne har oppdaget at stress endrer informasjonsstrømmen i hjernen. På sikt vil til og med deler av hjernen krympe, mens andre deler bygges ut. I en adrenalinstinn hjerne loses informasjonen utenom de mer «fornuftige» områdene, mens de mer «katastrofe-orienterte» områdene får lov til å dominere. Dette er også de bokstavelig talt mer primitive områdene i hjernen der instinktene, frykt og sinne råder. Når hjernen tror du er i fare, tror den jo du er i livsfare. Da er ikke tiden inne for å tenke fornuftige, overveie for og imot, prøve ut nye løsninger eller tenke samhandling. Her handler det om å reagere raskt og effektivt. Stress gjør deg med andre ord ikke klokere, heller sintere og dummere.

– Det er lite penger å tjene på enkle, stressreduserende verktøy. Derfor investeres det mindre penger på forskning på dette enn for eksempel på symptomlindrende medisiner. Heldigvis er dette i ferd med å snu. Mine verktøy er stort sett basert på hjerneforskning som fokuserer på kommunikasjonen i kroppen og koblingen mellom vår bevissthet og vår fysiske kropp. I mine lesetips finner du mange interessante eksempler på dette. Særlig spennende finner jeg forskningen på koordinasjon og sakte bevegelser pluss virkningen av natur på nervesystemet vårt. Her kommer det stadig ny forskning som beviser kraften i dette. Uansett – det aller viktigste, er at dette er verktøy du trygt kan utforske! De eneste bivirkningene er positive, og effekten kjenner du fort på egen kropp. Sånn er den nemlig skrudd sammen, den gir fort beskjed når noe er bra for den. Det handler bare om å åpne sanseapparatet og starte dialogen med din viktigste ressurs: kroppen din, avslutter Amundsen.

– Du går faktisk rundt med universets mest komplekse struktur inne i hodeskallen. En kompleks struktur med veldig gammeldags programvare. Samtidig påvirkes den av alt du tenker og gjør, både positivt og negativt. Du kan altså forandre hjernen og omprogrammere den så lenge du lever. Og verktøyene for å gjøre dette er like banalt enkle som hjernen er kompleks:

• FÅ KROPPEN UT AV «FLYKT ELLER SLÅSS-STILLING». Stressreaksjonen aktiverer muskulaturen på forsiden av kroppen din; brystmuskler, hofteleddsbøyere, triceps og magemuskler. Dette er raske, reaktive musklene som gjør at du kan trekke deg sammen for å beskytte sårbare organer og løpe raskt av gårde. Akkurat de samme musklene aktiveres når du sitter. Hjernen leser av kroppsstillingen din, og en sammenkrøpet stilling tolker den som faresignal. Så reis deg opp og strekk deg ut!
• STERK KROPP TRYGGER HJERNEN. Hvis du var engstelig, ville du helst hatt med deg en fysisk svak eller sterk person ut i vinternatten? Ja, en sliten kropp trenger hvile, men tren opp styrken din også. Det setter hjernen din pris på.
• TREN SMART! Veldig mye fysisk aktivitet forsterker «flykt eller slåss»-muskelaktivering: løping, sykling, høyintensitetstrening, sit-ups, bicep-curl, lats-trening og liknende. Legg inn øvelser som styrker baksiden av kroppen og åpner/strekker forsiden.
• FRA FLUKT TIL TRENING.  Lær hjernen at høy puls ikke er synonymt med fare ved å legge deg på riktig intensitetsnivå. I boka Natural born heroes av Christopher McDougal, sier lege og treningsguru Phil Maffetone at du bør ligge på en makspuls på 180 minus alderen din. Alt over det, vil ifølge ham tolkes som flukt av hjernen din.
• GJØR NOE NYTT. Avslapning alene gjør ikke nervesystemet mer robust. Utfordre deg selv ved å gjøre, tenke, spise, mene noe nytt. Det bygger nye nerveforbindelser og tvinger hjernen ut av autopilot-modus. Dessuten: mestring utløser kroppens belønningssystem, og få ting gjør bedre for kropp og sjel enn en deilig dopamindusj.
• BEVEG DEG S A K T E. Tiger Woods er blant toppidrettsutøverne som har brukt super slow for å forbedre prestasjonene sine. Sakte bevegelser aktiverer helt andre områder i hjernen enn den samme bevegelsen i vanlig tempo. Det er med andre ord mye mer utfordrende for nervesystemet og hjelper derfor til med å styrke det.
• GRØNT ER TRYGT. Hjernen føler seg trygg i omgivelser som likner savannen dine forfedre levde på. Selv det å hvile blikket på et naturfoto er vitenskapelig bevist å ha en beroligende effekt. Noe som igjen gir deg tilgang til mer av dine intellektuelle ressurser. Så vær smart i møter: plasser deg sånn at du kan se ut av vinduet.
• SEND «DETTE ER TRYGT»-SIGNALER TIL HJERNEN. Pust rolig. Slapp av i ansiktet. Kjenn etter fornemmelser i kroppen. Det er sant at det å «puste med magen» virker beroligende. Dessuten analyserer hjernen ansiktsmusklenes stilling. Sammenbitte tenner og bekymringsrynker virker aktiverende. Prøv å slappe av i ansiktet neste gang du gjør noe anstrengende, så kanskje du merker forskjell. Og det å kjenne etter i kroppen, fornemmelser av tyngde, letthet, mykhet og så videre, hekter oppmerksomheten din i kroppen i stedet for å la tankene strekke seg mot bekymringer.

– Det enkleste er ofte det beste. Her er en fin huskeregel:

1. STOPP OPP. Ta en pause i det du gjør. Flere ganger om dagen.
2. SJEKK INN. Kjenn bakken under føttene dine. Slipp vekta av kroppen ned i bakken. Slapp av i magen og slipp pusten inn.
3. STREKK DEG. Få kroppen ut av sittestilling (som er til forveksling lik «flykt eller slåss»-stilling) så hjernen skjønner at nå er det trygt.
4. SE UT OG OPP. Det er vitenskapelig bevist at synet av himmel, natur og vekster roer hjernen ned. Selv et naturbilde på veggen har effekt.
5. SMAK. Lukt, kjenn på, lytt. Sterke og positive sanseinntrykk kan hjelpe hjernen ut av «spinningmaskinen» og gjøre den trygg.

• Mer av det du gjør nå! Du blir ikke mindre stressa av å løpe enda fortere/lengre eller trene hardere.
• Løpe/trene med høy, pulserende og rask musikk. Det «feeder» bare adrenalinavhengigheten og holder pulsen oppe. PRØV i hvert fall å vende deg av med å ha musikk på øra alltid.

• The stress test ­- How pressure can make you stronger and sharper av Ian Robertson
  Spennende bok om hvordan vi kan endre «programvaren» vår og hvorfor vi reagerer ulikt det som skjer med oss. Skrevet av en klinisk psykolog. Selv om det er en del fag-/medisinsk terminologi, er den rimelig lettlest. Anbefales for deg som vil lære mer om «årsak/virkning» i hjernen!
• Natural born heroes av Christopher McDougall
  Hvordan kroppen naturlig reagerer på stress samt hvordan vi kan få tilgang på «jeger-ressursene» våre – vekke «supersansene/-evnene» våre med smart trening – kosthold etc.
• The nature fix av Florence Williams
  All forskning om naturens påvirkning på hjernen. Lettlest, tankevekkende og inspirerende.
• Smart moves – why learning isn´t all in your brain av Carla Hannaford
  Den beste boka for å forstå stress – hjernefunksjon – kroppens reaksjon. Omfattende om blant annet nødvendigheten av bevegelse for å forankre/oppnå læring. Anbefales deg som virkelig vil fordype deg i temaet stress, nervesystem, hvordan vår menneskelige organisme fungerer og kommuniserer. Inneholder også eksempler på supereffektive koordinasjonsøvelser som trener hjernen.
• Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen
  Om hjernen og nervesystemet generelt, samt om stressreaksjonen og dens konkrete påvirkning på hjernen.
• Lost connections - uncovering the real causes of depression, and the unexpected solutions av Johann Hari
  Hvordan måten vi lever på i det moderne samfunn påvirker oss dypt mentalt. (Igjen – nervesystemet). Hvordan du kan «koble deg på» hele deg – og fellesskapet igjen.
• Other minds - The octopus and the evolution of intelligent life av Peter Godfrey-Smith
  En bok om blekkspruters (!) nervesystem og bevissthet som også viser vei til utviklingen av vår indre kommunikasjon. Morsom og interessant for deg som ønsker mer fordypning i det magiske universet (din egen kropp) som du går rundt i.

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES         FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM