Drømmer du tilbake til en tid med brev og fasttelefon? Til rikstelefon? Til hest og kjerre?

Du er ikke alene.

Jeg har lånt en boktittel fra den franske filosofen Annie Le Brun som overskrift til denne artikkelen. Hun etterlyser mørke, sanselighet, drøm og poesi og analyserer «vår tids virkelighetshunger» på denne måten: … virkeligheten er ingen uskyldig størrelse. Den invaderer oss gjennom et bombardement av ord, tekster og bilder, banaliserer hele eksistensen og truer vår sanselighet og våre drømmer.

Jeg er på Face, altså er jeg

Det er mange som har omskrevet Descartes tese Jeg tenker, altså er jeg. Den kjente hjerneforskeren Antonio Damasio hevder i en bok fra 1994 at Descartes tok feil. Det vi nå vet om hjernen tilsier at det er mer som dette: Jeg får en impuls, føler og tenker og handler og så føler jeg noe annet. Og (noen ganger) tenker jeg noe nytt. Men da trenger jeg ro.

Forestillingen om at de yngste blant oss er blitt så gode på multitasking, viser seg å være en seiglivet myte. Nicholas Carr, forfatteren av The Shallows, sa til Financial Times nylig at det å være på nettet konstant fører til overflatisk tenkning, svekket konsentrasjon, redusert kreativitet og høynet stressnivå. Unge mennesker blir gradvis dårligere til å samtale, få øyekontakt og lese kroppsspråk. De opplever samtale som risikofylt: Jeg vet ikke hva jeg kan komme til å si. Når jeg tekster, kan jeg redigere innholdet i meldingen.

Alle meldingene, postingene og oppdateringene stresser oss mer og mer. De færreste av oss klarer å skuffe unna.  Vi blir jo aldri ajour. Når vi utfører to oppgaver samtidig, kan vi regne med at minst én av oppgavene kan utføres uten å tenke bevisst på den. Ofte når vi tror vi multitasker, er det faktisk slik at vi skifter raskt oppmerksomhet mellom ulike oppgaver. Tre minutter på hver oppgave er ikke uvanlig. Som regel går det så raskt at vi ikke fanger opp hva vi går glipp av.

Forfatteren av Reclaiming Conversation, MIT-professor Sherry Turkle, mener at Unitasking er den neste trenden. Vi bør forholde oss til smarttelefonene slik vi forholder oss til mat. For mye av det gode er ikke godt for oss. Nye normer for hvor og når det ikke lenger er lov, eller passer seg, å være på nett, er under utvikling. Forelesninger, møter, middager og konserter vil gradvis bli tasteløse. Fravær av oppmerksomhet blir smakløst, ufint og gammeldags, tror jeg.

Digital avgiftning

De siste årene har gratis WiFi blitt stadig mer utbredt, og vi har lenge sett at «gratis WiFi» brukes i reklame for hoteller, restauranter, flyplasser, tog og fly. Nå er denne trenden i ferd med å snu. Digital avgiftning er det nye. Restival i Marokko ble organisert, hvor 3.500 sloss om 100 plasser i en WiFi-fri setting.

Martin Talks eier firmaet Digital Detoxing. Han tar deg med ut på landet, låser ned alle smarttelefoner, PC-er og nettbrett og inviterer deg til å slappe av og nyte naturen og samtalen.  Etter et helgekurs, ligger utfordringen i å veve digitale pauser (unplugged) inn i hverdagsrytmen på jobb og i fritiden.

Overveldet

I vår oppjagede tilværelse lyder det «pling» fra smarttelefonen like etter at vi har slukt siste teksten, eller bildet og vi responderer lynraskt. Dermed klippes tråden fra impuls, via følelse, tanke, handling og refleksjon tilbake til nye tanker og følelser. Hjernen stappes med nytt råstoff før vi har fått tid til å fordøye og bearbeide den forrige porsjonen.

Jeg må «tygge på det» eller «sove på det» sa vi oftere før. Nå tygger vi fortere og er oftere «gniten» med egen søvn. Daniel J. Levitin skriver om «information overload» i sin nyeste bok The Organized Mind. Hjerneforskeren er opptatt av at overbelastningen som informasjonsmengden gir oss fører til raskere og dårligere beslutninger. Stadig flere finner bilnøklene i kjøleskapet, glemmer avtaler og føler seg overveldet og nummen.

Graden av hastighet er direkte proporsjonal med glemselens intensitet, skal Milan Kundera ha sagt. Selv prøver jeg å minne meg om mitt eget treningsprogram, anbefalt av Richard Carlson og Joseph Bailey: Slowing down to the speed of life.

Men det er vanskelig å vite hvilke fartsgrenser som gjelder i livene våre. Dessuten må vi selv bygge fartsdumpene, legge inn pausene og noen ganger tvinge oss til å somle.

…. og nummen

Parterapeuten og forfatteren Sissel Gran har latt oss få noen smakebiter på sin kommende bok i Morgenbladet de siste månedene. Det er mange gode og kloke refleksjoner i det hun skriver. I tillegg introduserer hun noen gode, lite brukte ord som «åndenød» og «nummen». Dette er ord som min salige mor brukte. Smak på de! Når følte du deg nummen sist? Tar du deg tid til å kjenne etter?

Gran bruker også ord som «langsomhet» og det å kunne «sløve». Merker du at ordene gradvis får ned pulsen din? At du skulle ønske at du og verden beveget dere litt langsommere? At du kan finne tid til å sløve? Kan du unne deg en slik luksus?

Ingen vei tilbake

Vi kan drømme oss tilbake i tid, men det er ingenting som kan gjenskape det behagelige tempoet og de deilige forsinkelsene som oppstod den gangen brevet «var i posten». Nye impulser og oppgaver var underveis, men det tok noen dager.

I Øyeblikkets tyrrani beskrev antropologen Thomas Hylland Eriksen med stor innlevelse og bekymring hvordan han ble hektet på å sende og svare på e-poster da han skulle ha et friår for å forske. Det er snart femten år siden, og noen av hans «løsninger» var å avgrense tidsrommet på døgnet når e-post besvares, dra på hytta og legge fra seg armbåndsuret. Dette burde fungere bra, spesielt for oss nordmenn med våre 450.000 hytter.

Sorry, Eriksen, det var ikke nok.

Informasjonsmengden har eksplodert, bredbåndet har ødelagt hytta, vi er tilgjengelig overalt. Nå kan vi ikke engang sove på flyet! Frykten for FOMO (fear of missing out) kan være lammende. Det digitale fellesskapet slår utenforskapet for de fleste. Vi er sosiale dyr, enten vi liker det eller ikke.

Trening på affektbevissthet

Affekter er den biologiske benevnelsen på kroppens signalsystem. Det er signalene fra kroppen som får oss til å handle, men også til å forholde oss helt i ro. Affektene får oss til å fokusere på det som er viktig og presserende. Affektbevissthet handler om evnen til å gjenkjenne det vi kaller grunnfølelsene våre.

Kurs i mindfulness, Yoga og meditasjon er toner i tidens melodi. Om du har fått dine tretti vekttall og du ikke har funnet roen, kan motbakkeløp og triatlon sikkert hjelpe. Det gjelder å finne riktig dosering. De mest desperate slutter i jobben for å få nok tid til å trene.

Trening på affektbevissthet er enklere, billigere og mer praktisk å gjennomføre. Du har både affektene og treneren med deg overalt. Affektene sitter i kroppen. De registreres og prosesseres i hjernen, og du er selv den personlige treneren som jobber døgnet rundt.

Treningen er slik: Stopp opp. Kjenn etter. Prøv å tolke det du kjenner. Gjør noe med det. Logg av, og logg på når du føler for det. Prøv å kjede deg litt. Ta samtalen tilbake med menneskene som er fysisk til stede rundt deg. Du vil bli overrasket over hvor lite du har gått glipp av, når du er på ´an igjen.

 Verre er det ikke.

Tekst: Arne Selvik, fagbokforfatter 

LES OGSÅ:

Sett av tid til det som gir deg påfyll av energi, prioriter verdifulle relasjoner og aktiviteter som tilfører balanse i livet, det styrker også bedriftens helse. 

Helsetilstanden i en bedrift, eller organisasjon, er summen av helsetilstanden til de menneskene som til daglig arbeider der. 

Abo annonse des 16.jpg