Å be om hjelp kan sitte langt inne for mange, men er en av de mest effektive måtene å overkomme personlige utfordringer på

– Selvregulering er en veldig viktig ferdighet for god psykisk helse. Vi oppfordrer gjerne folk til å forsøke å løse det selv, eller i det minste være en aktiv deltaker i den prosessen. Det at man opplever å ha regi på det, er grunnlaget for god autonomi. Dette begrepet brukes ofte i arbeidslivet, men kommer opprinnelig fra psykologien. Det handler om hvilke grunnleggende behov mennesket har. Autonomi er en viktig del av det, at man har kontroll over eget liv, kan ta valg og klarer å håndtere de utfordringene man møter. Dette er fordelene med å gjøre ting selv.

– Men ulempen er at vi som mennesker ikke er rigget for å klare alt selv. Det å klare å be om hjelp og ta imot hjelp fra andre er med på å knytte bånd til andre mennesker og gi grunnlag for nære relasjoner. Hvis vi ser på forskningen fra arbeidslivet, er en av de aller viktigste ressursene på arbeidsplassen sosial støtte. Det vet vi er enormt viktig. Det bidrar til større engasjement og bedre prestasjoner, og har mange positive effekter både for individet og virksomheten.

Vivoll Straume påpeker at hvis vi løfter blikket fra arbeidslivet, er nære relasjoner den viktigste faktoren for levealder og psykisk helse.

– Det er gjennomført studier som følger folk over veldig mange år, som viser dette. Så du får en tosidighet – vi kan klare alt alene, men vi kan ikke klare alt alene. Det handler om å finne en god balanse mellom disse to. Dette er ikke lett, for folk er forskjellige. Noen har personlighetstrekk som gjør det naturlig å være mer individualistisk orientert, noen er mer relasjonelt orientert. Enkelte kan føle skam rundt det å be om hjelp, mens andre tar det som en selvfølge, så vi er veldig forskjellige der.

– Hedonia og eudaimonia er to begreper som kan oversettes med «å ha det bra» og «å fungere godt». Når vi ser på dimensjonen «å fungere godt», så er det den strevsomme delen. Det er her vi går utenfor komfortsonen, prøver, lærer nye ting og feiler. Det å løfte oss fra den feilingen, er ekstremt viktig læring. Men jeg kan ikke ta det fulle og hele ansvaret for min egen læring og utvikling – jeg trenger hjelp fra andre på det. Jeg klarer ikke se meg selv slik andre ser meg, så jeg er avhengig av tilbakemelding og støtte. Hvis jeg ikke ber om hjelp til dette, velger jeg bort et stort potensial til å bli et bedre menneske.

Vivoll Straume poengterer at det å be om hjelp kan være vanskelig for mange, og at det er mange grunner til dette.

– Først og fremst er vi skrudd sammen forskjellig. Noen anser det som en styrke å kunne be om hjelp. Andre ber om hjelp så de slipper å gjøre tingene selv. Andre igjen ber ikke om hjelp fordi de synes det er skamfullt. I mange situasjoner er det eneste riktige å be om hjelp, fordi konsekvensene ved å skulle klare alt selv er for store. For eksempel å håndtere alvorlig sykdom, eller vanskelige livshendelser hvor flere hoder kan finne bedre løsninger sammen. Det betyr jo ikke at andre skal gjøre jobben for deg – men at du skal få støtte til å løse det selv. Det er normalt å kjenne på at man burde håndtere/klare det selv, at man ikke vil være til bry eller påføre andre bekymringer. Men man bør samtidig anerkjenne at den man spør om hjelp, som regel klarer å selv ta ansvar for hvor mye eller lite de kan stille opp med. Husk også at det å hjelpe andre er en av de viktigste ingrediensene i et lykkelig liv – nemlig å gjøre gode gjerninger.

– Det er mange måter å be om hjelp på – fra «kan du fikse dette for meg» til «har du noen innspill til meg». Dette er viktig når vi tenker på autonomi – det handler ikke om at du ikke skal involvere andre, men om måten du involverer andre på. At du tilrettelegger for at du selv skal være utøvende i løsningen. Det er dette for eksempel konseptet «job crafting» går ut på, at du selv tilrettelegger innenfor det handlingsrommet du har i jobben din. Hvis det stilles for høye krav til deg, er ikke løsningen å redusere kravene. Da må du få hjelp til å se på hva du kan gjøre noe med, hva kan du få innspill på fra andre, og hvordan kan du tenke rundt de oppgavene du ikke får gjort noe med. Da opplever du også mestring i prosessen.

– Mange opplever stor grad av stress i jobben, og slik samfunnet og økonomien har utviklet seg, er stressnivået også økt på privaten for mange. Det er viktig å klare å håndtere stresset på en god måte, og da kommer begrepet selvregulering inn. Dette er en ferdighet som kan utvikles. Først må du oppfatte hva du føler nå, hva som skjer i kroppen. Og deretter må du forstå hva det kommer av, og videre ha verktøy til å håndtere det. Selvregulering er en svært viktig ferdighet for god psykisk helse, og er spesielt viktig for å klare å takle stress.

– Hvis jeg ikke stopper opp og vier en tanke til symptomene jeg kjenner, for eksempel hodepine, stiv nakke, kort pust eller dårlig konsentrasjon, da kan jeg heller ikke gjøre noe med det. Noen ganger merker vi det, men forstår ikke hva det kommer av. Da er det lett å skylde på omstendighetene, på vanskelige kolleger, på at økonomien går dårlig. Men stresset finnes ikke der ute, det er en fysiologisk reaksjon i kroppen din. Stopp opp og kjenn etter: Hva føler jeg nå? Hva kan det komme av? Og hva gjør jeg med det? I sånne situasjoner trenger du ikke klare alt selv. Du må klare noe selv og så må du oppsøke gode løsninger, gjerne via andre. Selvregulering er altså en ferdighet som kan trenes

– Et annet aspekt er det relasjonelle samspillet du trenger i tillegg til din egen selvregulering. Det som skaper stresset, er gjerne komplekst, og da er det vanskelig å klare å løse alt alene. Det å løse situasjoner som et team, handler ikke bare om at du skal få hjelp, men å sikre deg et godt beslutningsgrunnlag ved at dere ser ting fra ulike perspektiver og diskuterer ting. Når du setter ord på en utfordring, skjer det noe viktig. Du konverterer en tanke fra hodet og til ordene som kommer ut munnen. Denne prosessen er alene en svært viktig ryddejobb. Bare der får du kanskje et annet perspektiv på tankene dine, og andre kan da i tillegg bidra med sine perspektiver slik at dere får løst utfordringen.

Vivoll Straume forklarer at det er helt normalt å kjenne på vanskelige følelser som skam, angst og nedstemthet. Det er naturlige og viktige følelser å ha i livet.

– Men når hyppigheten og intensiteten blir så høy at det går ut over hvordan vi fungerer i dagliglivet, er det blitt et mer alvorlig problem. Da er det helt avgjørende å søke hjelp, og kanskje har man ventet litt for lenge allerede.

– Hvis man kjenner på ting som er vanskelig, er det veldig viktig å være åpen om det, men uten at man skal legge ansvaret over på andre. Være ærlig og si at dette synes jeg er vanskelig, men jeg jobber med det. Hvis en kollega hadde sagt det til meg, ville jeg spurt hva vedkommende trenger fra meg. Jeg kan altså bidra til å tilrettelegge for deg, uten å ta over ansvaret for å løse det.

– Utfordringen med denne typen åpenhet er jo at man tar en risiko. En risiko for at andre ser deg som mindre verdifull, svak eller feig. Du gjør deg sårbar når andre får vite noe om deg. Men ofte vil risikoen være verdt å ta, en god relasjon vil tåle deg og være takknemlig for at du viste dem tilliten, avslutter Vivoll Straume.

 Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Jens Westbye