Røine peker på at du som leder har mange krav og forventninger til deg. Du setter mål og visjoner og har planer og skal bygge en organisasjon. Men oppi alt dette tar vi ikke alltid hensyn til at vi er mennesker.

– Vi løfter opp alle disse lederne og ser på dem som fantastiske overmennesker. Men de sliter på de samme områdene som oss andre. Hvis du skal være fremragende på ett område, er det et annet område som får lide. Ledere har gjerne lært seg å møte utfordringer og frykter, eller de har lært seg å akseptere dem. Men kanskje går man på noen smeller som er vanskeligere å håndtere. Kanskje man da ikke klarer å prestere på jobb, eller det kan være smeller av en mer privat karakter. Ingen har en perfekt symbiose mellom alle deler av livet.

Underliggende frykter

– Vi er født med bare to frykter – frykt for å falle og for høye lyder. Alt annet har vi lært oss, og det kommer gjerne fra foreldrene våre som projiserer sin frykt på oss. Som voksne har vi underliggende mye frykt i oss, og det er fem underliggende psykologiske frykter som begrenser oss i livet. Den første underliggende frykten er frykten for å bli avvist. Den kan vi kjenne på i utallige sammenhenger. Du blir ikke invitert med på et møte du har vært med på tidligere, eller en konferanse du regnet med å bli invitert til. Du er redd for å ikke få forfremmelse eller noe helt annet – avvisningsfølelsen har utrolig mange former. Den stammer gjerne fra barndommen, da vi hadde en frykt for å ikke bli elsket eller for å ikke være en del av en gruppe.

– Den andre underliggende frykten er frykten for å bli avslørt. Dette kaller vi «bløff-syndromet», eller «imposter syndrom». Jeg jobbet en gang med en leder som hadde gjort rakettkarriere i selskapet han jobbet i og kommet høyt på strå. Han sa at han hver dag gikk på jobb og var redd for å bli «avslørt» som en bløff, at han ikke var god nok. På utsiden opplevde derimot alle han som en verdensmester med høy selvtillit. Bløff-syndromet er styggen på ryggen som prater oss ned. Du ser på alle andre og hva de har fått til og hva de kan, og hva de gjør og hvor selvsikkert de ter seg. Og så tenker du: «Hvem er jeg?».  

– Så har du den tredje frykten – å miste noe du allerede har. Det kan være at du kan miste jobben fordi du ikke har levert bra nok. At du ikke klarer å holde selskapet oppe i vanskelige tider, at du mister kontrakter. At du mister relasjoner, ditt gode navn og rykte og så videre – dette kan ta mange former. Jo mer vi har å miste, desto mer frykt kan vi kjenne på. Den fjerde underliggende psykologiske frykten er frykten for å bli latterliggjort, å bli ledd av. Det kan være at du vegrer deg for å ta ordet i et møte der alle er samstemte og du er uenig. Den femte frykten er frykten for det ukjente. Vi vet ikke hva som skjer i fremtiden og hvordan dette påvirker virksomheten vår, hvordan ny teknologi påvirker måten vi driver på og så videre.

Alle frykters mor

røine 2.jpg

Røine forklarer at disse fem fryktene kan toppes av frykten over alle frykter – og at dette er den aller største begrensningen vi har i livet.

– På toppen av disse fem fryktene kommer alle frykters mor: Frykten for at du ikke klarer å takle det livet kaster mot deg. Og livet kaster jo utrolig mye mot oss, både på godt og vondt. Vi vet at vi ikke kan unngå det, likevel prøver vi å beskytte oss mot det. Det gjør vi ved å trekke oss tilbake og sitte mest mulig stille i båten for å unngå å havne i situasjoner der vi møter disse fryktene – av frykt for at vi ikke klarer å takle det. En av tingene som kjennetegner fremragende ledere, er at de har lært å håndtere akkurat denne frykten, de har funnet verktøy for å klare det.

– Jeg har gått på mange smeller, og har lært meg én ting: du kan ikke unngå dem. Du kan unngå noe, men du kan ikke forutse alt. Jeg kommer for eksempel til å gjøre feil. Men jeg har lært meg å akseptere at det skjer. Det kommer til å skje, og jeg kommer ikke til å ha kontroll. Jeg gjør mitt beste med det jeg har kontroll over, men mesteparten har jeg jo ikke kontroll over. På ett eller annet tidspunkt må du bare gi slipp. Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg skal takle det, eller hva som kommer til å skje, men jeg vet at jeg kommer til å takle det. Dette gir en robusthet, en resiliens. Som Viktor Frankl sa: Krefter utenfor din kontroll kan ta fra deg alt, unntatt én ting: friheten din til å velge hvordan du vil reagere på situasjonen.

Å eie sårbarheten

– I tillegg til frykt er skam en stor begrensning for mange. Det handler om sårbarhet. Når du kan eie sårbarheten din, da er du sterk. Da journalister konfronterte Rune Rudberg med bildet der han lå naken i en skinnsofa, svarte han at det var ingenting, han hadde mye verre bilder hjemme. Da gikk luften ut av den ballongen. Han eide sin egen skam. Hvis man ikke gjør det, blir saken som regel mye større enn den hadde trengt å bli. Robusthet kommer av å eie sårbarheten din og ta eierskap til dine egne fuckups, da kan ikke folk såre deg.

– Se på Petter Northug og hvordan han tok straffen sin. Se på Kjell Inge Røkke og saken med båtførerbeviset. Begge aksepterte situasjonen, tok følgene, og gikk videre. Idar Vollvik er jo nesten et forskningscase i så måte – hvordan han har falt fra store høyder og tatt eierskap til situasjonen og følgene. Han fikk jo alle fryktene i fleisen: han ble avvist, avslørt, han mistet alt, han ble latterliggjort. Og han sto i det og overlevde det. Det er mange større menn enn ham som har gått til grunne av mye mindre.

Rosa apekatter på pulten

Røine understreker at én ting er hva som skjer i jobbsammenheng, en annen ting er hva som skjer i det personlige livet. Og at stress er en veldig vanlig reaksjon på alt som skjer.

– Samlivsbrudd, syke barn, helseutfordringer – det er mye som kan påvirke oss. Det er også en generell overbelastning og et konstant press, særlig på topp- og mellomledere, som kan være vanskelig å håndtere. Hvis du ikke klarer å håndtere alle disse utfordringene, tipper det veldig fort over i stress. Stress er årsaken til veldig mye mental og fysisk uhelse. Det finnes mange måter å håndtere stress på, men noe av det mest grunnleggende er å få gode rutiner på blant annet søvn. Hvis du ikke får nok (og god nok) søvn, kan du for eksempel trene så mye du vil, du vil likevel få negative helsekonsekvenser. Kosthold har også mye å si, det samme har pauser og mental trening. Det kan være alt fra meditasjon til mindfulness, eller at du tar en power nap. Alt handler om at systemet ditt, både kroppen og hodet, får hvile.

– Jeg er også hellig overbevist om at ledere må være gode til å delegere for å få ned stresset. Du må bli kvitt de rosa apekattene – de som sitter på skulderen til kollegaen din og som blir dumpet på pulten din når vedkommende stikker innom for å få hjelp. De slipper å ha den rosa apekatten på skulderen, og nå har du plutselig kontoret fullt av apekatter. Dette er problemstillinger som ikke er dine. Aller verst er det for mellomledere. Du bør aldri la noen komme til deg med et problem uten at de har med seg et forslag til løsning. De skal ikke legge igjen den rosa apekatten hos deg. Enten løser dere problemet sammen, fordi de hadde med seg et forslag til løsning, eller så sender du dem ut igjen og ber dem komme tilbake når de har et forslag.

Når du går på en smell

Røine forklarer at et verktøy du kan bruke som leder for å overkomme disse utfordringene, er å være nysgjerrig, og at dette er en av de beste måtene å møte motgang på.

– Hvorfor har jeg det slik akkurat nå? Hva ligger bak at den personen er så irritert? Hvorfor oppfører partneren min seg sånn, hva ligger bak? Vi er født nysgjerrige, men blir avlært på skolen, der vi blir opplært til å finne eksisterende svar på alt. Vi skal lære å finne svarene, men lærer ikke å være nysgjerrige og stille spørsmål – vi lærer ikke å spørre «hvorfor er det slik?» De lederne som evner å være nysgjerrige over tid, er de som lykkes. Det å være nysgjerrig, gjør at du gjerne også lettere kan be om hjelp for å finne ut av ting.

– Selv gikk jeg på en smell da jeg var salgsdirektør i Nidar. Jeg hadde lyktes i alle stillingene jeg hadde hatt før det, og hadde skyhøy selvtillit. Så mistet jeg avtalen med vår største kunde og gikk ordentlig i kjelleren. Eneste måten for meg å komme opp igjen, var å søke hjelp. Å søke hjelp er et av de viktigste verktøyene du har, både på kort og lang sikt, men det krever at du svelger stoltheten din. Når du tryner, mister du gjerne tro på deg selv, tro på egne evner og tro på at du kan reise deg igjen. Da hjelper det å snakke med noen som ikke har noen interesse i livet ditt og som kan hjelpe deg til å se ting fra et annet perspektiv. Vi ser at svært mange toppledere som presterer på høyt nivå, har funnet en samtalepartner, en mentor, en coach eller lignende som de kan snakke med. Vi vet at det er ensomt på toppen, og det er ikke alt du kan, eller bør, dele med medarbeiderne dine.

Gjør som Askeladden

– Tenk på eventyret om Askeladden. Hvis du gjør som ham, styrker du evnen din til å møte utfordringene. Askeladden fant en sliten skosåle. Askeladden så på skosålen og tenkte at den kan sikkert brukes til noe. Han så ikke en sliten skosåle, men en mulighet. Da han møtte litt rare mennesker, tenkte han at de kan jeg sikkert lære noe av. Fremragende ledere har denne mentaliteten når de møter motstand – de tenker som Askeladden: Alt jeg opplever, kan brukes.

– Det er de slitne skosålene vi lærer av, det er de som utvikler oss. Hvor mye lærer du av suksesser? Vi tror at vi står overfor to valg, der ett er riktig og ett er galt. Men vi står alltid overfor to læringsmuligheter. Askeladden sa: «Jeg fant, jeg fant!» Han var nysgjerrig. Alt han opplevde, var et eventyr. Og alt du opplever, er en del av historien din, en del av ditt eventyr, så lenge du beholder nysgjerrigheten og ikke gjør deg til et offer. Alt er verdifullt, uansett forkledning, avslutter Røine.

Om Svein Harald Røine
Jobb: Foredragsholder og lederutvikler i Mr. Modig AS. Kåret til Årets taler 2022 i Norge av Talerlisten. 
Utdanning: Siviløkonom fra Heriot-Watt University.
Erfaring: Markedssjef i Stabburet, marketingdirektør i Gilde Norge, salgsdirektør i Nidar, Senior Vice President i Altia Corporation, styreleder i Jensen & Co.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Mats Bakken