En kikk inn i krystallkulen: Tør du kaste spaghetti på veggen?

– Men samtidig ser vi en trend i forbindelse med pandemien som viser at folk lengter tilbake til det gamle – til slik ting var før. Vi glorifiserer det vi hadde, slik at vi bare husker det som var fint, ikke det som var utfordringer eller problemer. Det var problemer på arbeidsplassen før pandemien. Du følte deg kanskje ikke så vel i den vennegjengen som traff hverandre en gang i måneden. På grunn av denne lengselen, tror jeg vi får en kraftig tilbakegang til det som har vært. Først når vi har vært tilbake «på gamle trakter», tror jeg at vi får en revolusjonerende utvikling. Ett steg bak, to steg frem.

– Vi ser også at kommunikasjonen har utviklet seg. Vi har begynt å finne nye former å kommunisere på, nye former for samarbeid. Vi er alle mer tilgjengelige – og du får tak i omtrent hvem som helst. Før hadde man ikke tid – til reiser, møter og annen tidsbruk. Vi er så vant til å sitte foran skjermene nå, at det føles helt naturlig å snakke med hverandre på denne måten.

Adlén forklarer at vi også kommer til å flytte oss mer og mer inn i husene og leilighetene våre, og gjøre mye mer hjemme enn vi gjorde før. Han understreker at alle bransjer kommer til å bli endret av dette.

– Alle de store planløsningene blir erstattet av mindre rom – vi vil ha gamingrom, treningsrom og så videre. Vi har bygget boligene våre på én måte de siste ti–femten årene. Nå ser vi at det ikke fungerer like godt, når vi sitter på hjemmekontor, har barn med hjemmeundervisning eller en partner som kjører en treningsøkt ved siden av. Hvordan får vi dette til å henge sammen? Alt påvirkes av denne pandemien.

– Vi kan se på det som en globalisert nedmontering. Vi blir mer norske, mer svenske og mer patriotiske – det blir enda viktigere å være fra Stavanger eller fra Trondheim. En studie viser at 85 prosent av amerikanerne ville kjøpe mer amerikanske varer fremover. Wallmart satser 350 milliarder dollar på å utvikle, sette sammen og produsere amerikanske produkter.

– I takt med at det blir vanskeligere å få raske leveranser fra utlandet, kommer komponenter til for eksempel sykler til å bli produsert i eget land, slik at «time to market» blir kortest mulig. Grensehandelen har flyttet seg tilbake til Norge – da blir det ikke naturlig å flytte den tilbake til Sverige igjen. Og nå blir det ikke lenger nok å ha «made in Norway», nå blir det «made in Bergen» – kortreist produksjon i takt med at vi blir enda mer patriotiske.

Adlén forklarer at en annen tydelig trend er «arbeidsfleksitarianeren» – der vi ikke velger enten om vi jobber hjemme eller på arbeidsplassen, men begge deler.

– Arbeidsplassen blir mer som en pub, der du møter folk. Vi har ikke lyst å møtes på et kontor, men i rolige, avslappede omgivelser der vi møtes når vi har behov for det. Kontorene kommer til å endre seg, arbeidstidene endrer seg, og måten vi jobber på, blir ikke lenger den samme. Vi har blitt vant til at «livspuslespillet» er lettere å få til å gå opp, når vi selv velger hvor og når vi jobber.

– I takt med alt dette må lederskapet endre seg. Ledere må i mye større grad enn før stole på medarbeiderne sine. Selv om vi nok får en mellomperiode der vi går tilbake til slik vi hadde det før (fordi vi glorifiserer det), kommer vi nok innen kort tid til å innse at vi ikke ønsker å endre det vi nå har blitt vant til.

– Vi vil også se en annen type bedrifter i årene fremover – virksomheter som er startet hundre prosent på bakgrunn av den digitaliserte verdenen. Det er ikke digitalisering som skjer i bedriften, men bedrifter som er startet på bakgrunn av det. Det kommer til å endre en del bransjer. Store bedrifter vil ikke ha mye å hente i fremtiden. Jeg kan starte en bedrift i dag og være i drift fra i ettermiddag, takket være plattformer og måter å nå ut til folk på. Innen i kveld kan jeg med litt flaks ha nådd ut til hundre tusen personer, uten at det har kostet meg en krone. 

– I dag snakker man om at man må jobbe agilt – og så skriver de det inn i en femårsplan. Ledere forsøker å jobbe som de alltid har gjort – men de står ovenfor helt nye forutsetninger. De prøver å få en firkantet kloss ned i det runde hullet. Her kommer både arbeidsplasser og ledelse til å måtte endre seg – å måtte slippe opp kontroll og finne nye måter å jobbe på.

– Alle bransjer som i dag har med naturen å gjøre, kommer til å vokse enda mer. Vi er mer i naturen enn noen gang før som følge av pandemien – det har blitt vår form for frihet. Vi ser fremveksten av bedrifter som har hovedfokuset på frihet, ikke på penger – altså bytter vi valuta fra penger til frihet.

– Bryggeriet Brewdog er et eksempel på dette. De sier at det er deres ansvar å ta vare på miljøet – ikke overlate det til andre – og at vi må begynne å starte revolusjoner, ikke bedrifter. Frihet i kombinasjon med samfunnsansvar har med pandemien blitt viktigere enn noen gang. Penger betyr ikke like mye lenger. Hvis du har masse penger, og elsker å reise, men ikke vil vaksinere deg – hva gjør du da?

– Nostalgi er en annen trend vi ser komme med full kraft. Analoge kameraer har blitt mer populære enn noen gang før. Det har kommet ny-lanseringer av walkman, og kassettbånd har økt salget med hundre prosent. «Nerding» og individualitet har blitt viktigere – se bare på Tim Wendelboe med kaffen sin. Han elsker kaffe, og gjør den til kunstart. Han nerder virkelig på det.

Adlén forklarer at når det gjelder kommunikasjon, ser vi at tidligere metoder kommer på moten igjen. Med Internett føler vi at vi har tilgang til alt – men Facebook har nå tatt over mye ved at de bestemmer hvilken tilgang vi skal ha.

– Som bedrift når du ikke frem lenger med mindre du betaler. Du må bli god på å forstå algoritmer – så det å si at vi satser på sosiale medier, holder ikke lenger. Med sosiale medier som blir mer og mer algoritmestyrt og begrenset, vil vi sannsynligvis se en dreining i retning «gammeldags» kommunikasjon. Tradisjonelle medier kan få en oppblomstring – solid, grundig journalistikk er kanskje viktigere enn noen gang før, og vi ser at kundeavisene kan være på vei tilbake. Noen som omdanner innhold til noe forståelig, relevant og noe vi kan stole på i dagens fragmenterte nyhetsvirkelighet som domineres av polarisering, fake news og konspirasjonsteorier.

– Vi er inne på en farlig vei nå, når sosiale medier begynner å bestemme hva som er rett og hva som er feil. Hva vi har lov å si, hva vi ikke har lov å si. Det er et sensursamfunn som vi har sett historiske paralleller til. Men nå begynner folk å bryte ned kommunikasjonen i små clustere, og mange lager sine egne mediehus. Vi har tilgang til å publisere og skrive artikler, til å spille inn videoer – vi blir stadig mer vår egen produsent. Vi kommer til å se mikro-influensere som har en helt annet ærlighet på mer konkrete temaer enn det dagens influensere har.

– Som en slags konklusjon kan vi si at ingenting vil være uberørt av tiden vi lever i. Ingenting vil bli som før. Og vi kan heller ikke snakke om den «nye normalen» – for hva er normalt? Det har aldri eksistert noen normal. Mye av det vi kommer til å se i fremtiden, vet vi ikke om i dag. Det kommer til å bli skapt nye ting på bakgrunn av denne kreative ødeleggelsen vi er vitne til nå. Og det skjer raskt. Mye av det som skjer i dag, kunne vi ikke forutse da pandemien startet for bare ett år siden. Hvorfor har for eksempel salget av alkoholfri øl eksplodert? Trender skapes når folk ikke tenker. Det har eksplodert av bilder i sosiale medier av folk som vinterbader. Noen startet, så fulgte andre på. Og jeg tror ingen helt vet hvorfor det ble sånn.

– Derfor bør bedrifter hele tiden overvåke hva som skjer – hva som rører seg. Følg med, analyser og tenk! Vi kommer til å se agile bedrifter mye mer i fremtiden, med andre prosesser. Beta-testing kommer til å bli mye mer relevant. Sånn sett kan vi si at COVID-19 er en gigantisk beta-test. Vi vet ingenting og prøver oss frem. På innovasjonssiden vil vi se mye digitalisering, men også det «digiloge», altså fusions av det digitale og analoge. Fusions og hybrider oppstår av store endringer, og vi vil se mye mer av dette innen alle bransjer. Vi trenger rett og slett å kaste spaghetti på veggen og se hva som skjer. Og hva skjer da, med store bedrifter som har samme vegg som alle andre, og samme spaghetti – men som nekter å kaste spaghetti fordi de ikke har gjort det før, avslutter Adlén.

Adléns beste podkast- og boktips:

Les bøker om ting du ikke har lest om før – og som du ikke er spesielt interessert i. Prøv å finne ut hvordan de tenker, de som er interessert i ting du ikke er interessert i. Da får du et bredere verdensbilde. Det samme gjelder podder. Hvis du leser samme bøker som jeg og alle andre gjør, blir du jo bare en blek kopi av kopien.

Tekst: Inger Lise Kontochristos             Foto: Knut Koivisto