Friluftsliv bare i fritiden er bortkastede ressurser

Bedriftens resultater står og faller ikke bare med frontallappen alene, men også med følelsene og kroppene til medarbeiderne.

Ordene ovenfor tilhører Susanne Genneper, som er en erfaren coach og personalutvikler som bruker inspirasjon fra naturen og bevegelse til å hjelpe både ledere og medarbeidere til å oppnå balanse og bærekraftig utvikling. Og jobben gjøres utendørs. Hun tar med klienter på tur i naturen, der hun opplever at kombinasjonen av jobbrelaterte samtaler, avslappet bevegelse og stimulerende naturlige omgivelser adresserer en rekke utfordringer i dagens samfunn.

At vi sitter og jobber i kontorlandskap eller på hjemmekontor, hoteller, flyplasslounger eller på kafé, bøyd over en Mac Yoga, holder ikke mål. 

Genneper påpeker at vi står ovenfor en historisk høy endringstakt i teknologi og arbeidsliv, der det gjelder å henge med. Ved at vi tilbringer mesteparten av tiden innendørs, går vi glipp av mange positive stimuli som kan hjelpe oss å håndtere disse endringene bedre.

– Vi lever i en spennende tid. 3D, avanserte algoritmer, big data, AI, humanoide roboter er begreper vi plutselig må forholde oss til, både i hverdag og arbeidsliv. Disruptiv innovasjon og akselererende endringstakt krever konstant ny kompetanse. Arbeids- og ansettelsesformer endres og blir mer fleksible. Det setter oss på prøver vi aldri før har vært satt på, og vi trenger derfor ny input, noe vi i større grad kan oppnå utendørs enn inne på et kontor.

– IWGs store internasjonale undersøkelse, samt undersøkelsen «WEF 2016: The Future of Jobs» er en indikasjon på at vi nå ser slutten på 8–16-jobben. Undersøkelsen viser at 7 av 10 ansatte jobber utenfor kontoret minst én gang i uken. Bedriftene ser fordeler i denne fleksibiliteten: økt produktivitet, jobbtilfredshet og kreativitet. Det styrker konkurranseevnen og tiltrekker de beste.

Genneper forklarer at en rekke eksperter nå påpeker at de «myke» ferdighetene og egenskapene blir viktigere i svært mange bransjer og virksomheter. Disse ferdighetene omfatter blant annet:

• Nysgjerrighet og kreativitet
• Visualisering, se muligheter
• Fleksibel og kritisk tenkning
• Håndtere komplekse problemstillinger
• Emosjonell og sosial intelligens (service, mangfold, samarbeid, forhandling, pleie).

– Hvordan legger vi så til rette for dette og samtidig ivaretar en stadig mer mobil arbeidsstyrke? Oppdatert fagkunnskap, stadig høyere tempo, lengre dager, hardere arbeid og effektiviseringstiltak holder ikke som oppskrift i lengden.

Genneper er tydelig på at denne typen kompetanser ikke trenes best på faktakurs, men gjennom tid og ro til refleksjon, høyttenkning, dialog og feedback. Det er også viktig med tilstrekkelig anledning til å dyrke nysgjerrigheten, evnen til å assosiere og stille spørsmål midt i den travle arbeidshverdagen.

– Bedriftens resultater står og faller ikke bare med frontallappen alene, men også med følelsene og kroppene til medarbeiderne. Vi må ikke glemme at bærekraft på alle plan er en forutsetning for å lykkes til syvende og sist. Medarbeiderne må også selv ta ansvar for egen arbeidssituasjon og utvikle strategier for sin læring, mestring og stressmestring. Bevisstgjøring av tanker og følelser og kanskje endring av atferdsmønstre trenges for god tilpasningsevne. Å kjenne seg selv, egne muligheter og begrensninger gjør det også lettere å forstå andre(s).

– Coaching er blant virkemidlene som egner seg godt til å fremme slike kvaliteter. Morten Emil Berg ved Handelshøyskolen BI forklarer at coaching innebærer å utfordre og støtte et individ eller et team til å utvikle sin tenke-, være- og læremåte, samt sine gode følelser, for å nå viktige personlige og/eller organisasjonsmessige mål. Det handler altså om å bruke dialog og aktiv lytting for å hjelpe mennesker til å lykkes.

Genneper påpeker at vi får altfor liten bevegelse når vi jobber og at dette påvirker en rekke faktorer som må være tilstede for å takle dagens krav. Hun forklarer at alt er i bevegelse – bare ikke når vi jobber.

– At vi sitter og jobber i kontorlandskap eller på hjemmekontor, hoteller, flyplasslounger eller på kafé, bøyd over en Mac Yoga, holder ikke mål. Der er det bare maskinen og fingrene som får vist sin bevegelighet. Vi vet utmerket godt at sitting timevis av gangen simpelthen er helseskadelig, uansett hvilken stol vi sitter på. Også vår mentale bevegelighet begrenses jo lenger vi sitter stille.

– De fleste som har gått turer, har erfart at både bevegelsen og de vakre sanseinntrykkene i naturen bringer oss på helt andre tanker, vi blir mer avslappet og stemningen løftes. Sunt er det også. En slags belønning etter en lang arbeidsuke?

Problemet er at søndagsturen og gjerne også noen timers treningsslit på senteret ikke godtgjør for all stillesitting på jobb og i fritiden ellers. Ikke så rent få tar dessuten verken søndagsturen eller treningsøktene. Deriblant mest sannsynlig noen av dine medarbeidere. Hvor mye frisk luft, dagslys og avslappet bevegelse får dere i løpet av en gjennomsnittlig arbeidsuke i din organisasjon?

– Har du noen gang tenkt over hvor ofte vi bruker metaforer fra naturen for å beskrive dagligdagse mentale prosesser? Vi orienterer oss i terrenget, vi finner vår sti gjennom krattet, vi er i en bølgedal eller vi blomstrer, ideer faller på god jord og spirer, vi står i motvind eller på bar bakke, og så videre. Og ikke bare det:

• Bevegelse og frisk luft er bra for kroppen. Også hjernen fungerer bedre når vi går.
• Vår emosjonelle og mentale helse styrkes. Fleksibilitet og engasjement næres.
• Vi føler oss hjemme i naturen. Det gjør at vi blir mer åpne og til stede. Rytme og pauser i kommunikasjonen faller naturlig. Samtaler har en bedre effekt.
• Vi tenker friere, føler oss lettere og blir mer kreative når vi er ute i naturen. Vi ser muligheter fremfor begrensninger. Nye ideer skapes.
• Naturen med sine virkemåter er en skånsom læremester i balansert og bærekraftig utvikling av vårt personlige liv og våre institusjoner.
• Det gjør rett og slett godt å være i naturen, den stimulerer våre sanser og positive følelser.

– Å bruke nærnatur er altså ikke bare en kilde til energi og helse – det kan vise seg å være en ekstra god booster for å utvikle de evner og ferdigheter som betyr mye i dagens og fremtidens arbeidsliv. En god investering, rett og slett. La dine medarbeidere reflektere, samtale og skape gående – i stimulerende naturlige omgivelser, for helsens og produktivitetens skyld!

Genneper har noen konkrete tips til ledere som ønsker å ta naturen i bruk i større grad i bedriften. Hun anbefaler å bruke natur og parker som ligger i nærheten. Dette er blant de tiltakene du kan innføre for å skape større fordeler for bedriften:

• Gå-møter i små grupper der sammenhenger skal oppdages eller nye ideer til prosjekter genereres
• Gå-møter med temaer som arbeidsmiljø, konflikthåndtering, ansvarsdeling, tilrettelegging, samarbeid, gjensidig oppdatering
• Veiledning, coaching
• Medarbeider-/utviklingssamtaler, tilbakemeldingssamtaler
• Debrief/refleksjoner etter en akutt hendelse (f.eks emosjonell belastning i kontakt med kunder/klienter)
• Samtaler innen sykefraværsoppfølging
• Gå-grupper som lavkostnads alternativ til sponset medlemskap i treningssentre, lagsport, bootcamp osv. (tiltak som de som trenger fysisk aktivitet mest, ofte vil unngå hvis de selv kan velge). Fordeler: Større samhold, jobbsamtaler på tvers, nye ideer, mer energi.

HVA FORSKNINGEN SIER:

• De vanligste sykdommer i Norge: Muskel- og skjelett- og psykiske lidelser, kroniske sykdommer og hjerte-kar. Søvnvansker, overvekt og ensomhet er også utfordringer. Livsstilsendringer kan forebygge mye av dette.
• 80 prosent av den norske befolkningen beveger seg for lite.
• Treningsbølgen i samfunnet godtgjør ikke for den økte stillesittende tidsbruken foran skjermer.  
• Regelmessig moderat fysisk aktivitet har positive effekter ikke bare på helse og velvære, men også på produktivitet, arbeidsinnsats og inntekter.

• Også færre sykemeldinger og økt yrkesdeltakelse er bedriftsøkonomisk relevant.
• Å gå er optimal for hjernen: Blodgjennomstrømningen øker, utskillelse av nevrotransmittere fremmes. Flere alfabølger utløses i hjernen: større ro, mindre bekymringer og negative tanker. Nye koblinger skapes, gammelt og nytt forbindes til plutselige innsikter. Rytmisk bevegelse bidrar til følelsesmessig balanse.

• Opphold i naturen medfører påviselige helsegevinster: Vi puster dypere, stresshormonet kortisol reduseres, blodtrykket synker, forsterket utskillelse av dopamin virker antidepressiv. Belønningssystemet aktiveres. Bl.a. terpener fra trær booster immunforsvaret.
• Frisk luft og naturlig lys (spesielt om vinteren, vitamin D) styrker immunforsvaret og arbeidsytelse.
• Assosiasjonsevnen styrkes – naturen byr på mange metaforer for vårt liv.
• Naturen brukes i økende grad i forebyggende helsetiltak, i psykisk helsevern (grønn omsorg), av terapeuter, psykologer og coacher.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS          FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM