Grønn strategi for morgendagens vinnere

– Man må ha et godt etisk og moralsk kompass, og stor omstillingsevne på plass, for å lykkes i det grønne skiftet. For å mestre det, er personlig egenskaper som ureddhet, åpenhet og nysgjerrighet nyttige. Jeg tror også realfagskompetanse og evne til kritisk tenkning blir veldig viktig framover. Det vil eksempelvis bli enda sterkere dragkamp om gode ingeniører. Man må forstå de biologiske og kjemiske prosessene som skjer i naturen og hva som kreves for å leve innenfor naturens tåleevne.

– Derfor er jeg glad for å være styreleder ved Vitenparken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, ett av vitensentrene som tilbyr realfagsprogrammer til barn og ungdom. Vitenparken har tatt posisjon som et grønt vitensenter med fokus på mat i sin undervisning og formidling.

Hvordan vi skal mette en voksende befolkning innenfor rammene av klodens tåleevne, er en av vår tids største nøtter å knekke, understreker Solheim.

– Mye av svaret på utfordringene vi møter i det grønne skiftet, finnes innenfor matsystemene våre. Det har Gunhild Stordalen rett i. Samtidig er jeg glad for at hun nå fokuserer på å «walk the talk». Du redder ikke verden ved å fly til Davos i privatfly. Der trenger vi alle å gå i oss selv, så dette er ikke rettet mot en enkeltperson, men mot oss alle. Vi lykkes ikke i det grønne skiftet ved å sminke fasaden og fortelle andre hvordan de skal leve, om vi ikke evner å leve i skiftet selv.

– Jeg tror også vi trenger flere type spillere enn «grønne misjonærer» og aktivister. Predikanter som forteller andre hvordan de skal leve, klarer ikke nødvendigvis få med seg folk. Jeg er bekymret for vår tids politikerforakt. La oss gjerne stille politikere til ansvar, men også anerkjenne at vi trenger politikere som er villige til å fronte endring, og at de kan gjøre feil. Jeg tror aggresjonen mot en del grønne løsninger, -politikere og veivalg kommer fra en minoritet som blir mindre, men mer høylytt. Den polariseringen er bekymringsverdig. Vi kan gjennomføre et grønt skifte og fortsatt ha god livskvalitet, dette er ikke en eksistensiell trussel.

– Man trenger ikke stemme MDG for å forstå at sentrum i storbyene blir bedre uten å kveles av biltrafikk. Jeg kjører dieselbil selv, men er likevel helt enig i at Oslo nedprioriterer bilbruk i sentrum. Og man trenger ikke være fanatisk veganer for å forstå at vi tåler å redusere noe av forbruket vårt av kjøtt. Det sier jeg som kjøttspiser og aktiv jeger. Forbrukerne stemmer med lommeboka. Vi ser nå at grønne produkter og konsepter presterer stadig bedre. Det er en klar og dokumenterbar endring fra da jeg begynte å analysere forbrukeratferd, da jeg startet som direktør i NHO Reiseliv i 2005.

Å være grønn vil bli en hygienefaktor, noe alle må gjøre. Klarer du det ikke, vil du bli valgt bort, hevder Solheim.

– Grønn og lønnsom vil etter hvert bli samme sak. Er du grønn, evner du å drifte uten å overforbruke klodens ressurser. Etter hvert vil den økonomiske politikken bli lagt om, slik at dette lønner seg på alle områder. Sløsing med ressurser vil og må bli dyrere.

– Det er utfordrende å leve i et paradigmeskifte. Som kjent kommer endringer vi har spådd og venter på, gjerne litt senere enn vi tror, men med større effekt, når de først slår til. Klamrer du deg til gamle måter å tenke på, vil det holde en stund. Jeg tror det er lurt å skille mellom universelle verdier, som etikk og moral, kultur og kulturarv og natur, og prinsipper som står for fall; som at vi kan drive business som forurenser miljøet, gjør folk syke eller overforbruker verdens ressurser.

– Et eksempel på hvordan store skifter arter seg, er hvordan tradisjonelle medier er blitt utfordret av internett. Jeg var en av Norges første internettjournalister i Aftenposten da vi gikk online med aftenposten.no i 1995. På det tidspunktet sto papiravisene fortsatt knallsterkt. Dette varte til lenge etter at folk skjønte at World Wide Web var kommet for å bli! Annonser i papiraviser er ikke lenger Schibsted-konsernets største cash cow, for å si det mildt. Men kvalitetsjournalistikk er viktigere enn noen gang før. Slik sett er faktisk substansen i Aftenposten før og etter internettrevolusjonen mye av den samme.

Hvordan ledere kan lykkes med å implementere grønn strategi i sin virksomhet, vil åpenbart variere ut fra bransje og type virksomhet, mener Solheim.

– Jeg tror man må jobbe både innefra og ut og utenfra og inn, og sette det mest kritiske søkelyset på seg selv. Lever vi som vi lærer? Har vi tatt konsekvensen av skiftet vi står oppe i? Hva tilbyr vi som er unikt?

– Markedet vil gjennomskue grønnvasking. Arbeidet med grønnere drift, eller grønne konsepter og produkter, må gå helt inn i kjernen av virksomheten og måles med riktigere indikatorer. Til det trenger man å engasjere hele organisasjonen og være åpen på at man ikke vet helt hvor man vil ende opp.

– Det beste som skjedde Brim Explorer, da vi kom til Tromsø med vår hybridelektriske turistbåt, var at en konkurrent tipset lokalavisa om at vi var en «grønn bløff». Det skapte en fantastisk anledning til å få gå i detalj og forklare hvor langt båten kunne gå på helelektrisk drift. Vi fikk god plass til informasjon om hvor mye drivstoff og utslipp vi sparte sammenlignet med konkurrentene. Årets beste reklame i lokalavisa, helt gratis!

På spørsmål om hvilke verktøy som er nyttige i møte med nye krav og endrede forretningsmodeller, svarer Solheim at hun har klokkertro på godt innsikts- og analysearbeid i bunn.

– Man må forstå bransjene og forretningsmodellene man skal operere innenfor. Derfor elsker jeg flinke tallknusere og ønsker alltid å ha gode fagøkonomer i mine team. Jeg er også veldig opptatt av å bygge sterk endrings- og forbedringskultur.

– Samtidig er noen av de mest innovative menneskene jeg møter, gründertyper med sterke instinkter og visjoner og sterk drive. De beste resultatene skapes når disse talentene kobles med god forretningsutvikling og folk som kan rigge bedriften så den tåler vekst, som kan levere årsregnskaper i tide og med svarte tall. Der kommer sånne som meg inn, som kan bidra i oppbygging av organisasjon og få formelle ting på plass. Nøyaktig hva man kan selv, og hva man trenger å hente inn, varierer fra sak til sak. Den sterkeste personlige egenskapen jeg vet om, er å ha innsikt i hva du selv er skikkelig dårlig på! Da kan du hente inn den kompetansen fra andre.

– En god del av norsk hotellnæring, som jeg har jobbet mye med, er ikke så gode på kvalitet. Det fremste suksesskriteriet i bransjen har vært å drifte billigst mulig. Da er det krevende å bytte fokus. En del yngre ledere jeg har jobbet med, har virkelig skjønt det. De jobber konsekvent med de aller beste, uansett hva de skal gjøre av samarbeid eller tjenestekjøp. Det er litt typisk norsk å tro at du kan nok om eksempelvis merkevare, markedsføring og kvalitet til å håndtere dette selv, eller «snu bunken» og gjøre mer av det samme. Jeg kjenner ikke mange som ikke blir bedre av å samarbeide med de beste, enten det er markedsføring, salg, revisjon eller hva det måtte være. Gründere og eiere som tviholder på kontroll med alt, både det de er gode på og det de er mindre gode på, vil etter hvert få store problemer.

– Norge har noen virkelig gode klynger innenfor teknologi. Vi har en åpen internasjonal økonomi, mer enn mange er oppmerksom på. Det er ingen grunn til å tenke for snevert. De fleste har skjønt at vi nærmer oss tiden «etter oljen». Noen synes dette er skremmende. Jeg mener det ikke er noen grunn til det. Vi var ikke «et av Europas fattigste land» da vi fant olje, det er en myte. Norge har alltid hatt naturlige fortrinn i form av naturressurser og entreprenørskap, enten det har vært bacalao, maritim kompetanse, fornybar vannkraft, eller naturbasert turisme. I skiftet vi står i nå, kan vi bygge videre på de sterke næringsklyngene vi har innenfor eksempelvis offshore, maritim næring, romfart, forsvarsindustri og et fantastisk naturbasert reiselivsprodukt. 

Solheim tror at grønn strategi er aktuelt for absolutt alle.

– Bedre ressursutnyttelse og evne til å ta samfunnsansvar er tilgjengelig for alle, fra enkeltpersonforetaket til store konserner. Pandemien har lært oss at ikke alle trenger å sitte i matpakkekø til et kontor i en storby hver dag. Det gir mulighet til å tenke alternativt om hverdagen. Det er klart det går utover kreativiteten å ha gjeld langt over pipa, fordi du bor i et pressområde, og bruker mye av dagen på å kjempe imot tidsklemma.

– Jeg følte meg gal da jeg sa opp en god, fast direktørjobb og ble styreproff og rådgiver. Jeg har ikke angret et sekund. Jeg er mindre rik på penger, men jeg styrer hverdagen og tiden min og jobber med ting jeg tror på. Å følge det grønne rederiet Brim Explorer fra idé til skalering som styreleder (Brim Explorer har i vår fått inn Ferd som majoritetsaksjonær), har vært et stort privilegium. Jeg tror vi vil se flere slike gründercase framover. Mange bransjer er overmodne for utfordrere med en tydelig og gjennomarbeidet grønn profil, avslutter Solheim.  

• Å bli en copycat eller tenke at dette er noe informasjonsfolka kan drive med.
• Ikke gå i grønnvaskingsfella og tro at dette er noe man kan pynte seg med, det vil bli avslørt.

1. Etterstreb ulikhet. Ulike hoder tenker bedre sammen enn like.
2. Still deg selv kritiske spørsmål underveis; er det noe vi misser her?
3. Finn inspiratorer, les og lær noe nytt når du kan.
4. Skaff deg handlefrihet om mulig. Har du dårlig tid eller gjeld til over pipa, har du ikke råd til å takke nei til feil samarbeidspartner.
5. Jobb med folk som er yngre enn deg selv eller kan noe annet. Gjerne veldig unge. Barn og ungdom kjenner hardere på klimakrisen enn voksne.

Jeg anbefaler alle å sette seg inn i de sektorvise veikartene som er laget for ulike bransjer i Norge, noen er mye bedre og mer konkrete enn andre. Det er også nødvendig for ledere som vil jobbe med dette å sette seg inn i EUs taksonomi for bærekraftig virksomhet.