Den aller største forskjellen som jeg merker i bransjen nå, er nettopp kandidatenes mange muligheter for å velge fremfor å bli valgt.
Grunnet lav arbeidsledighet og det mange beskriver som et «knusktørt kandidatmarked», så tror jeg at vi allerede nå kan se et klart skifte, hvor kampen ligger mellom arbeidsgiverne i det å gjøre seg så attraktive som overhodet mulig, for nettopp å vinne talentene. Det er dessverre altfor mange oppdragsgivere som ikke ennå har skjønt dette og som derfor jobber etter en gammeldags prediktiv metode, og antakelig fordi dette er sånn de alltid har gjort det. Moderne bruk av omvendt intervju viser seg svært ofte derimot å være en god «isbryter» og til stor hjelp til en mer likestilt prosess med rom for å finne den viktige kjemien mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
At fremtidens arbeidsgivere i tillegg viser mer fleksibilitet og «agilitet» i prosessene sine (og evner å ta raskere beslutninger), vil hindre det som mange rekrutteringsansvarlige opplever i dag ved at de faktisk går glipp av de beste kandidatene i sluttrunden på grunn av tungrodde og unødvendig langvarige prosesser.
Min og alle andre nåværende rekrutteringsansvarliges viktigste jobb fremover vil innebære en langt tøffere rådgivning ovenfor arbeidsgiverne allerede ved utforming av kravspesifikasjonene. Altfor mange ledige posisjoner fylles med helt unødvendige krav til både formell kompetanse og ønskede personlighetstrekk.
Jobbannonsene må etter min mening strippes helt ned til «need to have» og fange oppmerksomheten bedre ved å selge inn «den reisen» som bedriften kan tilby og fokusere på de gode muligheter som finnes i den aktuelle rollen, fremfor å umuliggjøre den gjennom en hel liste av kulepunkter, ofte mer skremmende enn tiltrekkende.
Rekrutterere må alltid også være dyktige til både søk og attrahering, og det vil selvsagt fortsatt være viktig å avdekke motivasjon, driv og integritet gjennom gode tester og intervjuprosesser. Jeg tror samtidig at det i tillegg til å utfordre arbeidsgiverne, blir langt viktigere for vår del å være en betrodd rådgiver, også for den enkelte kandidat, på en helt annen måte enn tidligere. Det blir essensielt å sikre at både vi som er rekrutteringsansvarlige og den enkelte arbeidsgiver, faktisk har nødvendig innsikt i hva som er aller viktigst for de enkeltmenneskene som eventuelt vurderer nye jobbmuligheter.
