Hvordan skape trygghet og tilhørighet?

I foredraget «En eventyrlig hverdag» snakker Tom Wangerud om hva som bygger opp – og hva som river ned – trivselen og arbeidsgleden i en gruppe. Han forteller at vi alle går, både titt og ofte, i den fella at vi er «troll» for hverandre.

– Det skal så lite til for å dra ned arbeidsgleden til kollegene. Når mennesker er slitne, frustrerte eller lei av et eller annet – kan vi bli til et «undercover troll!» Og hvis vi da ikke har selvinnsikten skrudd på, vil vi ubevisst gå inn for å overbevise alle vi møter om at det vi går og ergrer oss over, virkelig er noe dritt. Og ofte lykkes vi, og da er det plutselig enda flere som får en dårlig dag på jobben.

– Være mer bevisst på hvordan det du sier og gjør, påvirker de rundt deg. Bidrar ordvalgene, kroppsspråket og fokuset ditt bare til å hjelpe kollegene å se at det er tungt og vanskelig nå? Eller kan du – ved å være bevisst på hva du deler – bidra til at dette blir en fin dag på jobb for alle sammen?

Wangerud mener at dette er noe du kan tak i hos dine medarbeidere også.

– En god arena å begynne på, er en personalsamling der alle er med. Innled prosessen ved å understreke hvor viktig det er at alle føler seg trygge på hverandre for at vi skal ha det fint på jobb. Vi er en del av ett og samme lag!

– Er det ikke slik, da, at vi alle ønsker å komme på jobb og kjenne at her har vi det fint sammen? At i dette miljøet er det godt å være, og inspirerende å jobbe! Ved å stille disse spørsmålene i plenum, bereder du grunnen for å snakke om hvordan vi kan hjelpe hverandre å ha det godt sammen. Også på de dagene hvor det er litt tungt.

– Noen som har tatt på seg en jobb, lever i den villfarelsen at det eneste de har ansvar for, er de faglige oppgavene sine. Men alle som har skrevet under en jobbkontrakt, har jo også tatt på seg å være med å bidra til at dere lykkes sammen! Enkelte trenger å bli minnet på at et godt og hyggelig arbeidsmiljø bare kan oppnås ved at hver og én bidrar.

Motivasjon er bedre enn pekefinger, understreker Wangerud. Videre hevder han at for at folk skal være villige til å endre atferd, så må de føle at det er verdt det. De må innse, forstå og ha tro på – at vi får en bedre arbeidsplass når alle stiller seg bak dette tankesettet.

– For å komme dit, utfordrer jeg gjerne kollegene til å leke med følgende tanke: Har du lyst til å komme på jobb og kjenne at vi har en herlig tone, ler sammen, heier på hverandre og tar fatt på utfordringene vi møter sammen – på en løsningsorientert måte? At vi har et miljø hvor ingen har skjulte agendaer eller snakker nedsettende om kollegene sine?

– Og da er neste spørsmål: Hvordan kan du bidra til at vi har det slik? En slik ideell tilstand kan bare utvikles i et arbeidsmiljø preget av trygghet og tilhørighet. Hvordan kan vi styrke opplevelsen av trygghet og tilhørighet i laget?  Jeg pleier å utfordre med spørsmålet «Hvem liker du å være sammen med i fritiden?» Noen svarer «bikkja». En har svart «Grete». De fleste sier naturligvis «familie og venner».

– Familie er ikke nødvendigvis noen du har valgt selv. Når vi liker å tilbringe tid sammen med venner, er det fordi vi finner både tilhørighet og trygghet her. Hva kan vi lære av dette? Er det noe av dette vi kan overføre til å bygge trygghet og tilhørighet på jobben?

– Gi kollegene en idemyldringsoppgave; «Hva er en venn?» De kan for eksempel fullføre setningene «En god venn er...» og «En god venn er en du kan...». Deltakerne kan sparre i grupper eller to og to, og noterer ned så mange punkter som mulig.

– Så deler vi. Bruk tavle eller flere flipovere, og skriv «En god venn...» som overskrift. La hver gruppe komme med ett punkt om gangen. Du vil få en lang liste med punkter som:

• en du kan stole på
• stiller opp
• lytter
• respekterer deg
• gir konstruktiv kritikk
• bryr seg
• ser deg
• er ærlig
• snakker ikke nedsettende om deg
• er ikke misunnelig
• vil deg vel
• viser interesse for deg
• aksepterer deg for den du er
• og så videre..

– Forklar så at målet ikke er at alle skal bli perlevenner. Det er helt urealistisk. Så stryker du overskriften «En god venn..» og bytter den med «En god kollega...». Ta et skritt tilbake, og be gruppen lese listen en gang til. Still deretter det retoriske spørsmålet: «Se for deg at du kommer på jobb, og opplever at alle kollegene behandler deg på denne måten. Ville du da ha hatt en arbeidsplass preget av trygghet og tilhørighet?» De fleste er naturligvis enige i dette. De fleste vil nok også tenke at dette er en utopi. Men her kommer hovedpoenget: Hvis du har lyst til å ha en arbeidsplass preget av trygghet og tilhørighet, så kan ditt bidrag være å behandle alle dine kolleger med samme respekt som du behandler en god venn!

Wangerud definerer et vennskap som et resultat av at man har felles preferanser og har hatt en del opplevelser sammen.

– Derfor må vi gi kollegene mulighet for felles opplevelser, som gir næring til å kjenne hverandre bedre. Vi må legge til rette for felles opplevelser også utenfor kontoret. Events med samarbeidsleker, teambygging og sosial moro har effekt langt utover det å være en fest eller et incentiv. Dra på teatertur, fotballkamp, lønningspils eller fredagsquiz så ofte det lar seg gjøre. 

– Formålet er å gi kollegene flere arenaer hvor de kan bli bedre kjent med hverandre, ha felles opplevelser sammen – og bli litt mer venner.

– Det som er mest ødeleggende for trygghet og tilhørighet, er sladder og baksnakking. Jeg sammenligner baksnakking med en ondartet svulst. Når du oppdager en slik, må den opereres bort umiddelbart! Hvis ikke, vil den spre seg – og det kan få fatale konsekvenser! Om dere har en tendens til en ukultur hvor det er vanlig å snakke nedsettende om kolleger, må du iverksette tiltak umiddelbart. Målet er å få hver og en til å ta innover seg at den som baktaler kollegene sine, saboterer sitt eget arbeidsmiljø. Det å spre rykter og sladder gjør det umulig å bygge en kultur preget av trygghet og tilhørighet.

– En måte å skape forståelse for dette på, kan være å ta i bruk metoden over. I oppsummeringen må det legges vekt på at en god venn ikke snakker nedsettende om deg. Hvis du får kommunisert at baksnakking er gift i forhold å skape trygghet og tilhørighet – og videre kan skape enighet om at vi skal behandle hverandre med samme respekt som en god venn – så kan dette bidra til at folk stopper seg selv. Og hverandre. Men det kommer jo til å skje. En kollega kommer til å glemme seg, og dure i vei med rykter og baksnakking. Da er det godt å ha tatt opp dette temaet i plenum, for da kan du lykkes med å skape en selvjustis i laget. For hvis mottakeren av sladderen har skrudd selvinnsikten på, kan denne hjelpe den som går i gang med å legge ballen død.

– Du kan gi kollegene et par enkle verktøy for å stoppe den som har glemt seg: Ett kan være å spørre vedkommende om hen har tatt dette med den det snakkes om direkte? Et annet kan være å minne om at vi har blitt enige om at vi ikke snakker nedsettende om kollegene våre her. Eller et tredje kan være å rett og slett å trekke seg unna, avslutter Wangerud.