Implementering av innovative løsninger

Casper Claudi Rasmussen, dekan ved Handelshøyskolen NMBU, peker på at det er klare punkter en leder må ta hensyn til når ny innovasjon skal implementeres.

– Når man skal implementere nye innovative løsninger, må man være tydelig på hvilket problem denne innovasjonen skal løse. Innovasjon handler i bunn og grunn om å løse problemer. Da er det viktig å få en god forståelse av hvilket problem som skal løses før man begynner å definere løsningene. Å definere problemet er da første steg i en prosess for innovasjon. Ofte vil det å begynne med løsningene for tidlig bety at man snevrer inn løsningsrommet og dermed ikke ser de beste løsninger. 

– Når problemet er definert, kan man generere ideer til løsninger. Det finnes mange verktøy for dette, og det er ofte en ganske gøy prosess. Det er viktig at nye ideer testes ut raskt slik at det er mulig å plukke opp læringspunkter før der er kommet for mye penger i utviklingskostnader. Jo raskere en får testet ut ideen, desto raskere vet man om dette er verdt å gå videre med. En fallgruve kan være at mange blir litt forelsket i egne ideer og går seg dermed blind på den ene ideen. Derfor er det viktig å teste ideen raskt og gjerne i markedet. De fleste ideer har ikke livets rett, og en må innse at en må «kill your darlings». Da er det viktig å ta med seg erfaringen man sitter igjen med og bruker denne videre. 

– Hvis organisasjoner klarer å lære av sine feil i innovasjonsprosessen, tror jeg sjansen for å lykkes blir større neste gang. Innovasjon tar lang tid, og ofte skjer den som en samskaping både med kunder og konkurrenter. Lag en prototype eller en «MVP» (minimum viable product) for å teste ideen på fremtidige brukere. Om man er klar til å gå videre etter dette, er det kommersialisering av produktet og til slutt diffusjon – altså spredningen

Rasmussen understreker at innovasjon ikke skjer i et vakuum. 

– Det er viktig at det bygges støtte rundt innovasjonen, på samme måte som at en plante som skal gro, må ha et godt miljø omkring seg. Med vann, næringsrik jord og sol, vil planten vokse raskt. For å skape et miljø der innovasjoner kan lykkes, handler mye om kultur. Mange nye ideer blir aldri til ferdige produkter og tjenester. Derfor er det viktig å skape en kultur hvor det er lov å feile. Dette er en av de største forskjellene mellom USA og Norge. I USA er frykten for å feile mye mindre enn i Norge. Ved å omfavne våre feil og tenke på dem som læringsarenaer, tror jeg at vi får til flere lønnsomme innovasjoner.

– Vi vet at halveringstiden på kunnskap går ned. Dermed blir vår viktigste kompetanse gjennom livet å lære nye ting. Ledere kan ofte ha utfordringer med omstilling både hos seg selv og blant medarbeiderne. Vi må tilpasse oss og lære nye ting hele livet. En leder bør bygge en kultur og et mindset hvor prøving og feiling er inkludert. Det kan gi motivasjon for bedre å håndtere den nye omstillingen når man skal jobbe med et nytt produkt eller tjeneste.

– Når man tenker på innovasjon, har vi en tendens til å personifisere store innovasjoner. Gjennom Steve Jobs, Elon Musk eller Wright-brødrene, for eksempel. Jeg er litt fasinert av noen norske selskap som ikke nødvendigvis tiltrekker seg stor oppmerksomhet, men som jobber systematisk med nye produkter og tjenester og er på vei til å bli verdensledende innen sine områder.

– Selskap som i størst grad har lyktes med sin omstilling og utvikling i den senere tid, har hatt fokus på sirkulærøkonomi, grønn omstilling og bærekraft. Hydrovolt som driver gjenvinning av bilbatteri, er en virksomhet som har lyktes med sin omstilling. En annen er Hexagon Group som er verdensledende innen digitale løsninger, som kombinerer sensor, programvare og autonome teknologier. Hos NMBU har man jobbet med innovasjon innen sirkulær økonomi i jordbruket. Dette har vært svært vellykket.

– Det kan være vanskelig å se utviklingen av en innovasjon. Prosessen tar tid og små forbedringer må stadig gjøres. Det er ingen quick-fix. Det må tålmodighet til, og der har jeg tro på den norske nitidige holdningen til at ting tar tid. Man må også hele tiden ha i bakhodet at man kommer til å gjøre noe annet i morgen enn i dag.

– Det er stor forskjell på innovasjoner. De fleste innovasjoner er små forbedringer eller såkalte inkrementelle innovasjoner. Både offentlig og privat sektor driver kontinuerlig inkrementelle innovasjoner for å utvikle produkter og tjenester. Store innovasjoner kalles radikale innovasjoner og setter noen helt andre krav til blant annet finansiering og utviklingstid. Videre er det ganske stor forskjell på om vi snakker om nye produkter, nye tjenester eller nye markeder. Alle tingene kan representere innovasjon, men vil sette litt ulike krav til organisasjonene som utfører dem og også by på litt ulike fallgruver, avslutter Rasmussen.

• Rasmussens beste tips
  • Å definere problemet er det første steget i en prosess for innovasjon
  • Test ideene raskt. Ikke hold på for lenge med en dårlig idè
  • Vurder hva slags støtte man vil ha behov for til innovasjonen

• Test og juster før full implementering

  Det er ikke alltid samsvar mellom det mennesker svarer i undersøkelser og faktisk adferd. Derfor er det beste å teste nye produkter og tjenester på fremtidige brukere og observere adferden gjennom for eksempel eksperimenter. Det er mange måter å gjøre dette på, men det er viktig å få til en prototype som er mest mulig realistisk ganske raskt.

• Hvordan unngå fellene?
  • Å bli blind ved å bli forelsket i egne ideer
  • Å ikke bruke tid på å skaffe kapital. Her må man også ta i betraktning at en prosess kan være tidkrevende og at en vil ha behov for kapitaltilgang over lengre tid. Ressurser, utstyr og medarbeidere koster penger.
  • Manglende kompetanse

• Om Casper Claudi Rasmussen 

  Jobb: Dekan ved handelshøyskolen NMBU

  Erfaring: Har jobbet med raskt voksende bedrifter i Norge, og publisert flere vitenskapelige artikler på området.

  Utdannelse: Doktorgrad i innovasjon og entreprenørskap ved handelshøyskolen NMBU

Tekst:  Ingunn Helene Kristensen  Foto: Egil Jahren og Istock.com