Innovasjon handler ikke nødvendigvis om de store og mystiske tingene

Kjos forklarer at innovasjon dreier seg om å hele tiden jobbe med å skape noe nytt eller forbedre noe man allerede har.

– For meg er innovasjon en del av hverdagen. I store selskaper opplever jeg ofte at de sier «her er innovasjonsarbeidet vårt, resten er business as usual». For meg blir det feil. De bedriftene jeg ser som har lyktes, er de som ikke har noe skille, hvor de heller prøver å ha innovasjon som en helt vanlig del av arbeidet. For meg betyr innovasjon business as usual, samtidig som det handler om å hele tiden prøve å gjøre løsningene bedre eller optimalisere produkt.

– Tidligere kjøpte man for eksempel et software-produkt, og det var det. Nå er det Software as a Service (SaaS) der man forventer jevnlige forbedringer. Det er viktig først og fremst fordi veldig mange kunder der ute forventer produktutvikling og kontinuerlig forbedring. For eksempel så har jeg nå kjøpt meg en Tesla, og det er fascinerende å se hvordan den hele tiden oppdateres. En bil som stadig endres, justeres og forbedres. Sånn har jeg aldri tenkt på bil før, sant? I dag er det sånn at vi i mye større grad kan forbedre, og min opplevelse er at det er kjappere å sette i gang små justeringer og endringer nå enn før, da det var en mye tyngre prosess. Det er det nok fortsatt på noen områder, men de aller fleste er nå så giret på forbedringer, så hvis ikke du som bedrift og leder skjønner det, så tror jeg du veldig fort faller ut.

– En annen ting du bør være bevisst på, er at du også må gjøre innovasjon på salg og businessmodell. Du kan ikke bare tenke at det er produktet eller tjenesten som skal endres eller forbedres, men også hvordan du jobber internt, hvordan du når bærekraftsmålene, hvordan du selger og hvordan du markedsfører dine produkter eller tjenester.

– Innovasjon handler ofte om å sette kreativitet i system. Om å frigjøre en kreativ kraft som finnes blant mennesker i bedrifter. Innovasjon er jo på mange måter å tenke nytt for å oppnå forbedring eller nye varer og tjenester. Så hva er kreativitet?

– I et kreativt miljø handler en del av den kreative prosessen om å lete etter det som kan gjøres bedre eller å se ting på nye måter. Da jeg var gjesteforeleser på Westerdals for mange år siden, snakket jeg mye om forskjellen på kreativitet og fantasi. Når det kommer til fantasi, så er det ingen begrensninger. Men ved kreativitet får man en slags boks, som skal forestille de ytre rammene du får lov til å bevege deg i. Du kan ikke gå utenfor disse rammene. Det kan være snakk om for eksempel tid, penger eller målgruppe, og siden du får disse begrensningene, så må du være kreativ for å finne en god løsning. Øvelsen handler om å tenke og trene på å bli kreativ, akkurat som alle andre trener på andre ting. Magien i kreativitet, slik jeg ser det, er at man tenker ut masse tankerekker kjappere enn de andre. Så det å være kreativ betyr kanskje ikke mer enn at man er raskere frem med å tenke og forkaste ideer.

En virkelig game changer Kjos opplevde med tanke på innovasjonsmetodikk, var da man tok i bruk prinsippene til agile- og scrum-metodikk.

– Det jeg opplevde at knyttet disse tingene sammen, ikke bare i det kreative leddet eller utviklingsleddet, men som tok med alt, også kundeperspektiv, bestiller og de som skulle lage det, det var da agil metode kom. Den kom vel fra tech-verden, og jeg tror at den var presset frem fordi man skjønte at det ikke lenger funket å gjøre det slik man hadde gjort tidligere. Da brukte man mye tid på å finne ut hva man skulle lage, hvor mye det kostet og hvor lang tid man kom til å bruke – før man i det hele tatt gikk i gang med prosjektet. Det er ikke rart at store prosjekt gikk ad dundas.

– Da denne teorien kom, og man begynte å snakke om en agil utviklingsmetodikk, så tenkte nok mange at det bare var et buzzword. Samtidig så jeg at det var noe der. Jeg la merke til at da jeg snakket med kunden om det, begynte de etter hvert å innse at det skulle være et samarbeid. I stedet for at kunden bestiller og vi utfører, så blir det mer en greie man gjør sammen. Vi skal lære, vi skal forkaste, vi skal gjøre justeringer og vi skal navigere – sammen. Premisset når vi går i gang, er at vi har en idé om hvor vi skal gå, men det er ikke sikkert at vi ender opp der. Det skjønte kunden etter hvert, fordi de også begynte å gjøre det samme internt.

Kjos tenker at det å være en god innovasjonsleder handler mye om å være en som kan koble de ulike miljøene og få dem til å jobbe sammen.

– La oss si at du skal bygge en innovasjonskultur i en stor bedrift. For det første må du ha en metodikk som er knyttet til det du skal gjøre, som for eksempel agil. Den andre biten handler om å se dem du jobber med. Da jeg var kreativ leder i kommunikasjonsbyrået Hyper, snakket vi om noe som ble kalt «De tre K-ene». Det var en trekant som innbefattet Kunde, Kvalitet og Kæsj. Det var tydelig at prosjektlederne ble målt på Kash, og resultatet ble da at de ville ha leveransen så kjapt som mulig, på kortest mulig tid, med høy inntjening. Kunden ville ofte ha langt mer enn de både betalte og det fantes tid til, og de som jobbe med produksjon, ville ha høyere og høyere kvalitet. De ble aldri helt fornøyd og følte at de alltid hadde for lite ressurser. Her ligger det en del konfliktsoner, og det er fort gjort å begynne å peke på hverandre.

– Det jeg har vært opptatt av å snakke åpent om, er at alle må klare å sette seg inn i skoen til den andre. Enten du jobber i produksjon, med design eller som utvikler, så må du faktisk bruke mye tid på å forstå både prosjektlederens og kundens perspektiv. Og vice versa. Du som leder må derfor sørge for at folk er motiverte, at de ser hverandre, at de har respekt for alles fagområder, at de har begeistring og er nysgjerrig på andre. Det er en positiv spiral oppover. Det er som et fotballag som skal spille sammen, og det er ikke lov å sitte på sin fagtue å eie sannheten. Vi er nødt til å ha empati når det gjelder andre fagområder. Og der tror jeg lederen er ekstremt viktig.

Kjos legger vekt på at innovasjon handler om kultur og mennesker.

– Jeg nekter å tro at du har en god innovasjonskultur hvis du ikke har et bra kulturbegrep. Det kan være krevende å få mennesker til å være i en innovasjonsprosess, fordi det er en del usikkerhet rundt det, men det er viktig å vite at det ikke behøver å være så skummelt. Innovasjon er ikke mer mystisk enn at vi skal lage noe nytt, forbedre eller optimalisere noe, smått eller stort.

– Et lite eksempel som jeg liker godt, finnes i NRK-appen. Når du logger inn, møter du på en karikaturtegning av en kjent NRK-programleder, noe som er søtt i seg selv. Idet du begynner å skrive brukernavn og passord, så ser hun ned og holder seg for øynene, fordi hun ikke skal se hva du skriver. Det tenker jeg er laget med kjærlighet. Det var ikke noe de trengte å gjøre, og jeg tviler på at det var noen brief som forklarte dette, men der har de bygd en kultur for det jeg mener er innovasjon i de små tingene. Jeg som forbruker blir glad, det er humor, sjarmerende og litt nært.

– Vi må ikke glemme at innovasjon ikke nødvendigvis bare handler om de store tingene. Det handler om litt bedre av de gode tingene, litt færre av de dårlige. Litt bedre rapportering, litt mindre av det ene og mer av det andre. Jeg mener at begrepet innovasjon kanskje har blitt for svulstig, for det er ikke nødvendigvis noe mer enn det vi har gjort før, avslutter Kjos.

• Vi alle ser verden fra vårt eget perspektiv med vår egen kunnskapsbase. Det er den arbeidskulturen du klarer å skape med de folkene rundt deg, som fører til at du lykkes eller ikke. Som rådgiver har jeg jobbet med mange store norske selskaper i privat og offentlig sektor. Noen av disse selskapene har en kultur der man er veldig opptatt av eierskap, fart og beslutninger. Da vil det også tas en rekke dårlige eller gale beslutninger. Er det ikke det, så er det et tegn på at ting går for sakte, og at risikoaversjon blir for stor. Det hemmer innovasjon. Fart trumfer ofte riktig beslutning fordi det går så fort at du kan justere den inn – og så lærer du underveis.
• Jeg har sett selskaper som har vært produktledere i et marked hvor innovasjon var selve årsaken til suksessen, plutselig skifter fokus over på kortsiktig inntjening og børsrapportering. De glemmer det viktigste – nemlig menneskene i bedriften. Når du glemmer hvorfor du egentlig er her. Hvordan havnet du her med denne suksessen, hva var det som gjorde det, hvilke folk har vært med underveis, hva har vært viktig for deg frem til i dag, hvilke beslutninger har du tatt de siste årene som har ført deg hit, og hva har du nå endret? Fallgruven her er at man får inn en ledelse som ikke erkjenner og forstår hva som la 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes Foto: Privat og Istock.com