Innovasjon vil på sikt skape et bedre og mer attraktivt arbeidsmiljø og gjøre virksomheten mer robust og konkurransedyktig for fremtiden

Hernes forklarer at innovasjon i bunn og grunn handler om å skaffe seg konkurransefortrinn.

–  Litt forenklet sagt kan vi si at innovasjon i en bedrift er et nytt eller vesentlig endret eller forbedret produkt, tjeneste, produksjonsmåte eller en ny måte å organisere, gjennomføre eller markedsføre aktivitet på, og som er tatt i bruk i bedriften. En innovasjon er derfor ikke nødvendigvis betinget av en ny oppfinnelse eller et konkret produkt. Det kan like gjerne være å ta i bruk en ny produksjonsmetode som er ny for bedriften, men som ikke nødvendigvis er ny i markedet eller å jobbe på en ny måte.

– Vi har mange typer innovasjon. Ofte snakker vi om hovedtyper av innovasjon som produktinnovasjoner, tjenesteinnovasjoner, prosessinnovasjoner og organisasjonsinnovasjoner som viser til hva som er nytt (produkt, tjeneste, prosessen eller organisasjonen). Men man kan også snakke om medarbeiderdrevet innovasjon, markedsdrevet innovasjon eller for eksempel forskningsdrevet innovasjon som tar utgangspunkt i hvor innovasjonen kommer fra eller hvem eller hva som har drevet den frem, for eksempel medarbeideren, markedsbehovet eller spennende forskningsresultater.

– Hvilken type innovasjon som er hensiktsmessig for den enkelte bedrift, er avhengig av virksomheten. Ofte vil man ha flere typer innovasjoner samtidig. Det er for eksempel ganske vanlig at produktinnovasjoner understøtter tjenesteinnovasjon eller omvendt. Ofte kan det være et problem som skal løses, eller at en ser at det er utfordringer eller trender som medfører at en må møte disse ved å ta i bruk eller utvikle nye teknologier som automatiserer oppgaver, eller endre arbeidsprosessene for å jobbe mer effektivt eller smartere.

– Vi opplever at det er økende fokus på innovasjon i både offentlig og privat sektor. Vi har for eksempel et tett samarbeid med NAV der vi utvikler kunstig intelligens for å kunne tilby NAV sine kunder et bedre og mer individuelt tilpasset tilbud fremover. I denne sammenheng vil det kunne utvikles både produkt- og tjenesteinnovasjon. Tilsvarende i samarbeid med ulike kommuner som ønsker å tilby innbyggerne bedre tjenester. For samarbeid med arbeidslivet utvikler NTNU gjennom både utdanning og forskning både kunnskap og kompetanse som bidrar til alt fra produktinnovasjon og nye teknologier til nye verdikjeder, produksjonsmetoder og arbeidsprosesser, det vil si et bredt spekter av innovasjonsbidrag.

Hernes mener at innovasjon bør være en integrert del av virksomheten som bidrar til kontinuerlig utvikling og fornyelse.

– Hvis konkurrenter tar i bruk nye metoder som reduserer produksjonskostnadene, eller som gir økt kvalitet på produktet eller tjenesten som kunden etterspør, er det viktig å følge opp for å sikre at virksomheten fortsatt er konkurransedyktig. Et godt tips er derfor å være proaktiv og jobbe kontinuerlig med forbedringsarbeid og utvikle en innovasjonskultur slik at man ligger i forkant og dermed også er mer i stand til å møte eventuelle utfordringer som kommer.

– Et eksempel som har vært i fokus de siste årene, er bærekraft og miljø. Flere mottakere av produkter og tjenester er opptatt av at miljøhensyn og bærekraftperspektivet er godt ivaretatt. Mange opplever at markedet i økende grad etterspør hvordan produktet eller tjenesten er utviklet og hvorvidt det bidrar til en sirkulær økonomi og mulighetene for gjenbruk av eventuelle bi-produkter. Et annet perspektiv er at samfunnet er i stor utvikling og konkurransen er stor også om de beste hodene, kompetansen og arbeidskraften. Dagens arbeidstakere forventer at bedriftene ivaretar bærekraft- og miljøhensyn, så dette er noe alle bedrifter bør ha et bevisst forhold til, uansett bransje.

Hernes forklarer at det kan være mange årsaker til at ledere bør innovere eller jobbe med innovasjon i virksomheten, og at konsekvensene av at dette ignoreres, kan være at bedriften sliter unødvendig.

– Det er nødvendig at ledere jobber med innovasjon i bedriften sin, både for å videreutvikle bedriften og sikre at den er konkurransedyktig for fremtiden, og for å kunne være en attraktiv arbeidsplass der det er rom for utvikling av den enkelte. Å skape en kultur for innovasjon og endring er ikke nødvendigvis enkelt, men det er en viktig plattform for at bedriften er rustet til å møte utfordringene som kommer, og helst ligge et «hestehode» foran konkurrentene eller å være forberedt på hvilke nye trender og utfordringer som kommer, eller kanskje til og med bidra til å utvikle nye trender selv.

– En statisk bedrift kan fort stagnere og slite med lønnsomheten, og ikke minst miste verdifulle arbeidstakere. Bedrifter som leverer produkter og/eller tjenester til et marked, vil oppleve forventninger til fornyelse og en forbedring av leveransene til kundene sine. Det vil som regel på et tidspunkt også komme konkurrenter som har en raskere innovasjonstakt, som tenker nytt og som dermed kan utkonkurrere bedrifter som ikke evner å fornye seg og sine produkter eller tjenester.

– Alle typer virksomheter bør jobbe med innovasjon. Det vil alltid være rom for forbedringer av produkter og/eller tjenestene som bedriften leverer, eventuelt for hvordan bedriften arbeider og gjennomfører prosesser internt. Innovasjon vil på sikt skape et bedre og mer attraktivt arbeidsmiljø og gjøre virksomheten mer robust og konkurransedyktig for fremtiden og til å møte utfordringer som måtte komme.

Hernes understreker at det finnes en rekke støtteordninger for å skape innovasjon i egen bedrift, og at de ulike ordningene er innrettet litt ulikt og avhengig av hvilken type innovasjonsprosjekt bedriften ønsker å gjennomføre.

– Vi har et virkemiddelapparat i Norge som støtter opp på ulike måter med lån, tilskudd, infrastruktur for å nevne noen. Hvilken del av virkemiddelapparatet som bedriften kan få støtte av (for eksempel Forskningsrådet, Innovasjon Norge, ENOVA, SIVA og så videre) vil være avhengig av hva slags innovasjonsprosjekt som skal gjennomføres. Universitet- og høyskolesektoren og forskningsinstituttene er også viktige aktører for å bidra til å skape innovasjon i bedriftene.

– Eksempelvis vil samarbeid med NTNU både kunne gi tilgang til viktig kompetanse gjennom rekruttering av studenter og tilgang til etter- og videreutdanning for bedriftens ansatte. NTNU leverer også ny kunnskap innenfor en rekke områder, som er viktig for å kunne innovere, og i tillegg utvikler vi nye teknologier (som for eksempel kunstig intelligens, bio- og nanoteknologi, sensorteknologi, kybernetikk og automasjon) som kan tilpasses og tas i bruk for å forbedre bedriftens prosesser, produkter og tjenester.

– I tillegg er det en rekke støtteordninger som bidrar til å realisere innovasjon i bedriftene gjennom samarbeid med kunnskapsmiljøene. Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) er ett eksempel der flere næringslivspartnere sammen med universitet- og instituttsektoren utvikler forskningsbasert kunnskap innen et område som bedriftene er enige om er viktig for å skape innovasjon for deltagerne. Sentre for miljøvennlig energi (FME) er tilsvarende, men som tematisk er spesifikt rettet inn mot energi-området. Ordningen Nærings-PhD kan være effektiv hvis bedriften selv ønsker å bygge opp dypere kompetanse hos egne ansatte i samarbeid med universitetene og som på sikt også kan gjøre det enklere å høste fra forskning og kunnskapen som er bygget opp gjennom mange års forskningsinnsats.

– NTNU utdanner cirka 70 prosent av alle masterstudentene innen teknologi i Norge, og de fleste av dem går ut i næringslivet etter endt studium. Bedrifter som blir med i slike sentra eller som inngår samarbeid med kunnskapsmiljøene, vil også få tilgang til potensielt nye arbeidstagere, samtidig som de får mer kunnskap om hvordan den enkelte bedrift kan høste fra forskningsresultater for å innovere i egen virksomhet, både på kort og lang sikt. Uansett hvilke virkemidler det offentlige tilbyr, så vil det imidlertid til syvende og sist være bedriftens egen innsats og evne til å jobbe kontinuerlig med innovasjon og gjennomføre innovasjonsprosjektene som vil være avgjørende for å lykkes, avslutter Hernes.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: NHH og Istock.com