Jobbengasjement med hjertebank

Vi i LederNytt har pratet med Vigdis Jordal, som er spesielt ivrig etter å få frem hvor viktig det er med engasjement på jobben. Hun forteller en historie om sønnen sin Henrik, et godt eksempel på nettopp dette.

– Henrik følte seg sjøsyk en dag, uten å være i båt, mens han gikk tur på Aker brygge i Oslo. Det var sommer, det var pandemi og folk nøt å kunne være ute etter dager og måneder på hjemmekontor. Henrik tok ikke ferie med kompiser denne sommeren, og var tilgjengelig hele tiden for analyser og nye kunder. Etter en givende studietid sammen med kompisene i Skottland, ventet gode jobber her hjemme på de forventningsfulle, nyutdannede. Henrik er positiv, utadvendt, rask, pliktoppfyllende, og fikk jobbkontrakt med en gang. Etter seks år smilte han fremdeles. Han hadde lært masse og fått erfaring, men han glødet ikke av jobbengasjement uansett hva tallene på Excel-arket viste. Uansett om han hadde gode kolleger og fikk høre at han var en ressurs i bedriften. Han sier opp.

– Henrik er en modig 30-åring som bruker potensialet sitt til å skape en meningsfull livsfortelling. En fortelling med engasjement som går hånd i hånd med livet. Han reflekterer mye, stiller spørsmål og legger merke til de mange som jobber lange dager inn mot helgeopptur med fredagspilsen, for så å gå inn i jobbmodus igjen søndag. Det er ikke slik selve livet skal være, mener Henrik.  

Forskningsresultater fra BI Forskning viser at engasjerte medarbeidere presterer på et høyere nivå, er mer innovative i jobben og tar bedre avgjørelser enn ikke-engasjerte medarbeidere, forklarer Jordal.

– I tillegg viser en rekke undersøkelser at engasjerte medarbeidere har bedre fysisk helse, færre helseplager og lavere sykefravær. Statistikken viser at det er flere og flere som mister engasjementet for jobben. Hvorfor går tallene i feil retning?

– Når utøverne som skal forvalte gullet blir sjøsyke eller opplever at høydepunktet i uka er fredagspilsen, er det på tide å skifte spor, smøre opp redskapene i verktøykassa og spisse ledermodellene. Det er en ny tid. Vi vil være frie mennesker med muligheter til å være den vi er, uten skillevegger, rubrikker og båser. Vi vil ikke være en ansatt som en ressursbrikke for aksjonærene. Vi vil leve livet, også arbeidslivet, med mening og kvalitet. 

– Forskning viser at jobbengasjementet sitter i følelsene våre. Når vi er engasjerte på jobb, kjenner vi på entusiasmen, gleden og energien. Mestring. Lysten til å skape resultat sammen. Når vi ikke finner mening i jobben, eller får brukt potensialet vårt, daler entusiasmen, gleden og energien. Jobbengasjementet. Det merkes på arbeidsmiljøet og bunnlinjen. For jobbengasjement handler om livet. Mennesker. Forskning viser et entydig svar på hva vi mennesker behøver for å oppleve livskvalitet. Uavhengig om du bor i et rikt eller fattig land, om du har utdannelse eller ikke, så er gode nære relasjoner det klart viktigste. På andre plass kommer opplevelsen av å delta i meningsfullt arbeid. 

Det er ikke bare forskning, men også farmasøyten i Jordal som forteller henne at det ikke finnes noen «quick fix»-tryllemedisin med umiddelbar effekt, men gode forebyggende styrkedråper. Ingredienser til resepten er: se meg, hør meg, berør meg. Det er dypt menneskelig å bli sett, bli hørt og bli berørt. Det har hjertet alltid visst, understreker Jordal.

– Midt i verdensøkonomiens metropol, New York, jobbet jeg med et program for å minske sykefraværet. En gang var jeg sammen med kolleger på bar etter et vellykket møte hos storbanken JP Morgan. Vi hadde det moro og følte tilhørighet, da jeg la merke til en mann i Wall Street-antrekk. Han satt alene og hang med hodet. Jeg gikk bort, tok ham vennlig på skulderen og spurte om han ville ta del i vårt gode selskap. Han skvatt, så meg rett i øynene og sa: «This is real life bullshit, mam, this is not a cartoon». Så forlot han stedet.

– Vi undret oss over hva som hadde hendt med ham på jobben den dagen. Var det han selv som var karakteren i spillet rundt den hissige, sterke bronseoksen på Wall Street? En karakter på jobb, som ikke stemte overens med den personen han egentlig var? Kanskje han var en figur som løftet andre og selv ble oversett? Kanskje han ikke mestret kravene, var ensom og hadde et dårlig selvbilde eller relasjon til lederen sin? At han ikke fant mening i jobben? At han ikke brukte nok av potensialet sitt? Så sier kroppen: I don’t want to be this character anymore, it’s too much for me – real life bullshit. Ikke rart han var trøtt og kanskje deprimert.  Depressed og behøver en deep rest for å hente opp igjen engasjementet i seg selv. Hente gullet.

– Så, hva slags treningsøkter skal til for å forebygge at vi må ta en deep rest? Det er utgitt hyllemeter med bøker om ledelse, vi har masse forskning, kunnskap, kompetanse og strategier. Vi er dyktige på å forvalte ressurser, også mennesker. Men vi må lage mer plass til det hjertet forteller. Hva følelsene forteller. Dikteren Olav H. Hauge sa det slik:

Når det kjem til stykket

År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene,
du har samla deg meir kunnskap
enn du treng til ni liv.
Når det kjem til stykket, er det
so lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst.

I Egypt hadde guden for lærdom
hovud som ei ape.

– Tenk så lett det hadde vært om vi alle var flinke med mennesker, at vi kunne være oss selv, fullt og helt, ikke stykkevis og delt, og hatt en arbeidskultur der vi delte våre ekte historier, viste sårbarhet og ikke bare “karakterhistorier” med frykt for å bli avslørt som svak. Det handler om selverkjennelse. Vi ser oss selv i andre. Ledere og hver ansatt har behov for trening i å erkjenne seg selv. Men hva er det vi ser, når vi ser oss selv i andre? Da ser vi våre vilkår, våre brister og våre svakheter. Vi kjenner igjen det menneskelige. Der kan vi møtes. Der er vi like. Slik utvikles forestillingsevne og empati. Vi setter oss inn i andres sted og blir berørt av det. Kan empati læres? Nei, ikke slik man lærer Excel eller å bygge et reisverk. Men empati kan øves og stimuleres gjennom en stadig bevisstgjøring, gjennom refleksjon og gjennom handling. Det er ved å praktisere omsorg, vi blir omsorgsfulle.

– Emotions er bevegelse. Det er de ekte følelsene som skaper framskritt i arbeidsgleden og jobbengasjementet. Forhold til arbeidsoppgavene våre, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Følelser, holdning og handling. En holdning kan være å lage plass til OMSUT. Legg den inn i resepten. Et nynorsk ord, som jeg synes er større enn omsorg. Vis omsut med handling. Still spørsmålet: hvordan har du det? hvordan kan jeg hjelpe deg? Sjekk ut under den uformelle praten ved kaffemaskina. Eller sjekk ut i heisen. Glem interessen for etasjeinformasjonen eller varsel på telefonen. Prat med folk. Le. Vær nysgjerrig. Del erfaring. Vi går glipp av mye forebyggende medisin ved å overse hverandre. Lag rutiner med å sjekke ut med hverandre, se hverandre, lytte. En kultur med ekte engasjement. Det holder ikke å bytte ut den kjedelige tommelen opp-emoji med hjerter, men det hjelper da litt!

– Det skal mot til for at resepten blir ekte og ikke overfladisk i en travel operasjonell hverdag med sansefattige skjermmøter, tidspress, GDPR og annet business-kritisk back office-arbeid. Men når vi er ute i salg, er det hver enkelt av oss som har ansvar for å se nye muligheter. Finne mening. Grave etter jobbengasjement. Gullet.

– Det var to skoselgere som ble sendt ut til hver sin stillehavsøy. Den ene kom fort slukøret hjem igjen fordi de brukte ikke sko på øya. Den andre ringte begeistret: Send sko! De bruker ikke sko her på øya. 

Jordal hevder at behovet for å bli sett, hørt og berørt, bunner i relasjonen mellom mennesker.

– «Du skal elske den fremmede», er en setning som er sitert mange ganger i Bibelen. For vi har det best i mellommenneskelige forhold når kjærlighet, godhet og ansvar blir dyrket. Men kjærligheten kan ikke bli pålagt oss med lover og regler. Oppfordring som: Vær begeistret! Vær glad! Elsk! fungerer ikke. Sulten etter kjærlighet, å gi og få, til seg selv og andre, hentes fra vår indre kilde.

– Våre dypeste livsverdier avgjør valgene våre og hvordan vi har det med oss selv og andre. Verdiene er som stjerner på vår moralske himmel, de bestemmer fargen på brilleglassene vi ser verden gjennom og de forplanter seg i språket vi bruker. Ord kan forandre. Ord kan forvandle.

Endringer skjer fort, og ledere kan si til medarbeidere at her i firmaet er vi alle endringsvillige og ikke redde. Men frykten kan ikke bare knipses bort, presiserer Jordal.

– Vi som mennesker er ganske så like som det vi var i opphavet. Reptilhjernen fungerer, vi tenker først negativt og med frykt for å beskytte oss mot fare. Heldigvis er det mye hjerneforskning som viser vei og lærer oss å håndtere frykten. Vi har ikke sjans å få med sjela. Derfor en ny styrkedråpe til resepten: Ta pustepauser og øv på å være tålmodig.

– Det var noen indianerne fra Amazonas som skulle forhandle med storindustrien som holdt på i regnskogen. Indianerne, som aldri hadde sett et fly før, måtte nå ta fly til Kennedy airport i New York. Der ble de sittende i to døgn. De ventet på sjelene sine etter den raske flyturen. «We are waiting for our soul to catch up. Kjenner du igjen evolusjonen i skilpaddefart? Waiting for your soul to catch up? Indianerne ventet tålmodig til de var klare for møtet. Kanskje de kjente på følelsene, på jobbengasjementet og visualiserte et positivt resultat?

– Jeg var nylig på Svalbard. Der møtte jeg en tidligere gruvearbeider. Han fortalte at årene med arbeidet med å utvinne kull, langt inn i den mørke Gruve 3, hadde vært de beste årene i livet hans. Hva var det som skapte ditt jobbengasjement? spurte jeg. Jo, samholdet mellom arbeidskollegaene. Tilhørigheten. Formålet. Historiene, humoren og kampen om å komme først i dusjen etter jobb!

– Det er vi som er her nå, på jobben og i livet. Vi skaper livsfortellinger. Vi lærer med hjertet, learn by heart og vi glemmer fakta.

– Jeg heier på Henrik. Foreldrene mine var skeptiske da jeg sluttet etter mange år i farmasøytisk industri. Det ble etter hvert for mange rubrikker, skjemaer og PowerPoint, og for lite menneskemøter. Jeg ville heller jobbe med temaet engasjement og startet firmaet Hjertebank. For foreldrene mine var fast arbeid det viktigste i livet. Det var tryggheten i en annen tid. For meg er det frihet til å gjøre det jeg bryr meg om. Henrik, sammen med mange i hans generasjon, søker etter mening og personlig utvikling. Vi fortalte ham gjennom oppveksten at verden er åpen og at han kan bli det han vil. Slik andre Milleniums-foreldre fortalte sine barn. Kanskje vi ikke har rustet dem nok til å stå i det, føle presset og tåle kravene?

– Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger, er et sitat av Milan Kundera. Tiden er inne for å grave dypere. Ned i det eksistensielle for å hente fram gullet i hvert enkelt menneske. Livsengasjement som jobben tar del i, avslutter Jordal.

Bøker:

• Ett liv av Morten Albæk
• Flow i hverdagen av Nina Hanssen og Frans Ørsted Andersen
• Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Marakami

• Talertid
• Drivkraft

1. Løft blikket, legg merke til alt rundt deg, si hei og snakk med folk du treffer. For når du lar lyset ditt skinne, gir du ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme.
2. Engasjement smitter. Ikke vær redd for å ta plass. Det tjener ikke verden at du undervurderer deg selv. Det er ikke noe positivt i å krympe seg selv.
3. Vær raus med gode ord til deg selv og andre. Ord skaper følelser. Snakk med integritet. Unngå sladder. De tre ordene: Fortell meg mer, er ren magi i relasjonsbygging.
4. Finn indre ro ved å akseptere din sårbarhet og det du ikke kan forandre. Ha mot til å forandre det du kan og visdom til å se forskjellen.
5. Gjør alltid ditt beste. Det forandres fra øyeblikk til øyeblikk. Vær her og nå.

Tekst: Cecilie H. Hammernes     Foto: Julie Jacobsen og Bente Johansen