Løft og bygg hverandre gjennom godt medarbeiderskap

Benja Stig Fagerland, som er en internasjonalt prisbelønnet førstelektor og forfatter ved Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, viser til forskning som viser at sosial støtte fra kolleger er en viktig buffer mot blant annet stress, sykdom og overbelastning. Hennes slogan har lenge vært: «Gjennom å løfte og bygge andre, løfter og bygger du deg selv!»

– Gode og støttende kolleger gjør rett og slett at vi ofte takler større utfordringer og kan stå mer motstandsdyktige. Psykologisk forskning har lenge dokumentert at effektiv bruk av sosial støtte er en av de viktigste forutsetningene for å oppnå trivsel og for å forebygge psykosomatisk sykdom. Dette skrev blant annet den amerikanske sosialpsykologen James House om, helt tilbake i 1981.

House skiller mellom fire varianter av sosial støtte:

1. Emosjonell støtte – å vise interesse, omsorg og anerkjennelse.
2. Praktisk støtte – å bistå i hverdagen og i kriser med hjelp, penger og tid.
3. Vurderingsstøtte – å gi realistiske tilbakemeldinger på opplevelser og atferd.
4. Informasjonsstøtte – å informere godt i utfordrende tider, eksempelvis i kriser.

– Alle de fire formene for støtte har betydning, men emosjonell støtte veier ofte tyngst. Slik støtte kan bidra til at kollegaer, som er stresset, utbrent eller ensom, får en opplevelse av støtte, hjelp, å bli sett eller å bli tatt alvorlig ved at andre viser at de bryr seg. 

– I en klassisk bok hevdet to toneangivende psykologer, nordmannen Einar Thorsrud og australieren Fred Emery, at kontakt med andre er et av flere psykologiske jobbkrav som må være til stede for at man skal oppleve arbeidet som meningsfullt og utviklende, og dermed helsebringende. Prosjektet deres ble blant annet grunnlaget for Arbeidsmiljøloven, hvor det i § 4-3 (2) står at «arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten». Kontakt er derfor ikke bare ønskelig og forebyggende, men også et juridisk krav.

– I grupper og av våre kollegaer får vi muligheten til å bli løftet gjennom tilbakemeldinger, ros og korrigeringer, som kan ha stor verdi. Gjennom dette får vi også muligheter til å utvikle gode relasjoner, som har verdi. Vi danner kollegialt fellesskap på arbeidsplassen av flere grunner. Gruppetilhørighet styrker sjansen for at vi får tilfredsstilt viktige psykologiske behov, som tilknytning, trygghet og anerkjennelse. Grupper hjelper oss med å finne og utforme vår egen identitet, både på et personlig plan ved våre unike egenskaper, verdier og interesser, og på et sosialt nivå ved å sammenligne oss med andre.

– Arbeidstilsynets kampanje "Gode kolleger – en del av jobben" fokuserer på at hver og en av oss påvirker arbeidsmiljøet for oss selv og våre kolleger. Vi har alle et ansvar for å være en god kollega – fordi godt kollegaskap forebygger arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet har derfor satt opp en liste med tips til hvordan kollegaer kan støtte hverandre og slik bidra til et godt arbeidsmiljø (se faktaboks, red.anm.).

– En motivert kollega yter ofte mer og strekker seg lenger for sin arbeidsplass, miljøet og sine kollegaer. Engasjement er helt avgjørende for å skape lønnsomhet og en fremgangsrik og dynamisk organisasjon. Ulike studier har definert flere drivkrefter, eller årsaker, for økt engasjement. Den viktigste drivkraften for engasjement er trivsel og kvaliteten på arbeidsmiljøet. Men for at vi skal være engasjert, må vi også ha en sterk lagånd, føle tilhørighet og ha et velfungerende samarbeid med gode kollegaer.

– Hva som er en vanskelig kollega for deg, avhenger ofte mye av dine normer og regler, i tillegg til din egen grad av selvtillit, selvfølelse og motivasjon for egen jobb. En vanskelig kollega tenker jeg er en som bevisst eller ubevisst hindrer fremdrift, vekst, trivsel og utvikling.

– Min instituttleder er ikke «kun» støttende, løftende og byggende, men hun er også lyttende, inkluderende og empatisk. Hun er definitivt en av de beste ledere jeg har hatt. I tillegg er jeg så heldig å ha noen av de dyktigste og beste kollegaer, som både bygger, løfter og styrker. Dette er årsaken til at jeg bevisst søkte meg til USN i sin tid. Ikke har jeg bare de beste kollegaer og leder noensinne, men jeg har samtidig også det beste og tyngste fagmiljøet, som jeg både lærer, løftes, utfordres og styrkes av, hver eneste dag.

– Jeg har i tillegg flere gode kollegaer på Universitetet og særlig en gruppe av tette kollegaer på instituttet, som i utpreget grad inkluderer, bygger og løfter hverandre. Disse fungerer også som mine faglige og tette sparringspartnere

Ifølge Fagerland er godt medarbeiderskap selve grunnlaget for yrkesstolthet og arbeidsglede.

– Et aktivt medarbeiderskap bygger på at medarbeider er ansvarsbevisst, opptatt av å være en god kollega og handlingsorientert. Medarbeiderskap handler om å lære medarbeiderne å ta ansvar sammen med lederen, både for resultater som skal skapes, for arbeidsmiljøet og for arbeidsplassen som helhet, som Johan Velten, Stefan Tengblad og Runar Heggen skriver om i boken Medarbeiderskap.

– Forskning viser at det er en positiv korrelasjon mellom godt medarbeiderskap og profesjonalitet, som igjen gir en mer effektiv og lønnsom drift. Hovedfokuset vil i et slikt miljø være arbeidsglede og engasjement basert på åpenhet og tillit. Det igjen skaper lyst til å ta initiativ utover ordinært ansvar. 

– Medarbeiderskap har de siste årene fått mer fokus og det er også blitt gjort en del forskning på området. Noe av denne forskningen viser blant annet at godt medarbeiderskap bidrar til økt innsats, mer engasjement, økt læring, bedre samarbeid og lavere sykefravær. Summen av dette fører ofte til en mer effektiv og lønnsom drift. Medarbeiderskap er videreføringen av det som har vært omtalt som Den Skandinaviske Ledelsesmodellen, som er preget av gjensidig tillit, ansvarlighet og liten maktdistanse. Sammen med arbeidsglede og engasjement, og et forpliktende samspill mellom leder og medarbeidere, er dette suksessoppskriften for en god og effektiv arbeidsplass.

– Medarbeiderskap handler om å øke medarbeidernes bevissthet og engasjement omkring sin egen rolle. I det ligger det å få dem til å ta mer initiativ og ansvar for å levere det som forventes av dem i ulike sammenhenger, både overfor sin leder og sine kolleger. Det handler om å få den enkelte medarbeider til å ta ansvar innen helt sentrale dimensjoner, som å være redelig og pliktoppfyllende overfor arbeidsgiver, profesjonell og ansvarsbevisst utførelse av arbeidsoppgaver samt være imøtekommende og en god arbeidskollega, avslutter Fagerland.

• Husk at ditt bidrag er viktig: Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle kan påvirke eget arbeidsmiljø. Du har både ansvar og mulighet for å bidra positivt til en god arbeidsdag for alle.
• Ta initiativ: Si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. Ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det.
• Bidra til god dialog: Snakk med leder og kolleger om det som er vanskelig. Slik kan dere sammen skape en transparent, åpen og god dialog, med takhøyde for å ta opp problemer.
• Del kunnskap: Del kunnskap, informasjon og råd med kollegene dine.
• Ta deg tid: God sosial støtte fra kolleger og leder gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom.
• Bidra til en god tilbakemeldingskultur: Gi konstruktive tilbakemeldinger – og ta imot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Alle kan bli bedre, og tilbakemeldinger gir mulighet for læring og utvikling.
• Gi anerkjennelse: Alle trenger å bli sett og verdsatt for å trives på jobb. Lytt til andre og vis interesse for det kollegene dine jobber med. Gi kollegene dine anerkjennelse for den jobben de gjør.
• Vær inkluderende: Snakk pent om hverandre. Snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen – vi-følelsen, er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.

• Bidrar aktivt til et godt arbeidsmiljø
• Gjør oppgavene med et smil
• Viser høy etisk standard og integritet
• Bidrar aktivt og er løsningsorientert
• Gir feedback til de rundt seg
• Sier fra til leder på en konstruktiv måte når han eller hun er uenig
• Bruker egen fagkompetanse og ressurser til det beste for alle interessenter
• Tar beslutninger innenfor eget område i forståelse med leder
• Utfører oppgavene innenfor en helhetsforståelse, arbeider lojalt for virksomhetens beste
• Tar initiativ til egenutvikling og utvikling av virksomhet/kultur
• Tar ansvar for egen atferd, egen læring og personlig utvikling
• Deler kompetanse med andre 

1. Gjennom å løfte og bygge andre, løfter og bygger du deg selv: Vær åpen og inkluderende! Tenk VI, ikke jeg! Vær imøtekommende og en god arbeidskollega.
2. Gi og Ta – Selv om du ikke er leder, kan du fortsatt gi kollegene dine positive tilbakemeldinger og som god kollega, samtidig ta imot dette og disse.
3. Vær ansvarlig! Profesjonell og ansvarsbevisst utførelse av arbeidsoppgaver. Det er viktig for å vise at du behersker god selvledelse. Da vil kollegene dine oppfatte deg som pålitelig. Hvis du ikke klarer å fullføre en oppgave, må du si fra i god tid til de som blir påvirket. Spør andre om råd.
4. Omfavn mangfoldet. Vis respekt og forståelse for forskjellighet – treff det med åpenhet og nysgjerrighet, med en mulighet for å lære og løftes!
5. Kommuniser og inkluder – i samtalen, i arbeidet, i miljøet, i fellesskapet!

Grådighet, usikkerhet og lukket/ekskluderende «jeg»-tankesett, kontra det å være åpen, nysgjerrig, inkluderende, bygge gode relasjoner, ha en gi- og ta-kultur, fellesskap – med et «VI»-tankesett.

Tekst: Anne Marie Iversen   Foto: Cavour Women