Slik kan du digitalisere – med bærekraft i fokus

Nissen Eide peker på at det er store fordeler med å digitalisere med bærekraft i fokus: Bedriften din kan få mer fornøyde ansatte, mer fornøyde kunder og samtidig redusere sitt negative avtrykk på klima og miljø.

– Selv om bærekraftig digitalisering har mange oppesider, er det mange bedrifter som fremdeles ikke har utnyttet godt nok ulike typer teknologi i sin virksomhet. Det handler i noen grad om mangel på intern kompetanse og fokus. Mest av alt handler det om at samfunnsutviklingen ikke har kommet langt nok til at gode caser er synlige nok for bedriftene. Alle ledere kan med fordel fremover se mot bruk av smarte løsninger som blant annet Internet of Things (IoT), kunstig intelligens, blockchain-teknologi og robotikk for bedre resultater og positiv effekt på omverdenen.

– Det er i ferd med å skje et stort skifte her, til min store glede! Jeg leder en avdeling i Atea i Norge, hvor jeg er så heldig å få jobbe med bærekraft og teknologi hver dag. Jeg ser store fordeler med at virksomheter får større fokus på digitalisering. FN sier selv under flere av delmålene til sine 17 bærekraftsmål at det trengs investeringer i teknologi for å nå målene. Samtidig vet vi at det er virksomhetene våre, både næringsliv og offentlige aktører, som må stå for endringene, og utvikle og ta i bruk de nye løsningene. En rapport fra Accenture viser at teknologi kan spare minst 30 ganger mer utslipp enn det selv genererer.

– Det siste året har vi digitalisert i rekordfart. Det var ingen av oss som trodde vi kom til å kunne bruke 100 prosent digitale løsninger i hverdagene våre, før vi ble rammet av en global pandemi. Er det noe det siste (lange) året har vist oss, er det at digitalisering kan gå raskere enn vi antar. Denne farten vi nå har på å ta i bruk nye teknologier, vil fortsette i en post-covid verden. Det blir desto viktigere for ledere å være klar for mulighetene teknologi fører med seg.

For at ledere skal kunne få til bærekraftig digitalisering i sin bedrift, må de for det første sette seg gode mål, forklarer Nissen Eide. Hvor mye vil virksomheten redusere sine klimaavtrykk med? Hvordan kan bedriften forbedre sin forretningsmodell for å bedre livene til mennesker gjennom sine produkter og tjenester?

– På tvers av konsernet har vi i Atea satt oss flere mål på bærekraft innen 2030, blant annet at vi skal redusere alle utslippene våre med minimum 50 prosent i tråd med Parisavtalen. Et slikt mål anbefaler jeg alle å sette seg. Et av de viktigste målene vi har satt oss i denne 2030-planen, handler om hvordan vi ved hjelp av teknologi kan redusere utslipp ute hos virksomheter rundt om i Norden. Vi skal gjøre vårt innovasjonshåndavtrykk mye større enn karbonavtrykket vårt, og nå et 100:1-forhold ved å utnytte kraften til IT, spesielt innen områdene blockchain-teknologier, IoT, AI og robotikk. Dette er også noe som motiverer og engasjerer ansatte, skaper lavere turnover og høyere medarbeidertilfredshet.

– Etter å ha satt gode mål internt, handler det om å få kontroll på data. Å ta i bruk data tilgjengelig i virksomheten er viktig hvis bedriften skal finne ut hvilke tiltak som fungerer og ikke, og hvor langt de er kommet på veien underveis i arbeidet. Dette gjøres gjennom en dataplattform hvor dataen samles og kan analyseres. Det er rett og slett nesten umulig å oppnå mål, dersom vi ikke har dataen som understøtter hvordan målet kan nås – og viser oss når det faktisk er oppnådd. 

– Regjeringen skriver selv i sin nylige Stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon: «Bedre utnyttelse av data er viktig om Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi». Bedrifter bør få frem dataen på hvor store klimautslipp de har i dag. De bør få frem data på hvilken negativ effekt de har på samfunnet rundt seg, og viktigst av alt hvilken positiv effekt de har på både mennesker og miljø gjennom sine produkter og tjenester. Her ligger det et stort potensiale for nye forretningsmuligheter. Å sette mål og få kontroll på dataen er de første viktige stegene på veien mot bærekraftig digitalisering.

Den aller beste måten å få frem de beste verktøyene og metodene på, mener Nissen Eide er å se til de som allerede har gjort bra ting.

– Kvarøy fiskeoppdrett er blant de første i verden til å ta i bruk blockchain-teknologi for sporing av fisk. Beregninger fra Sjømatbedriftene viser at norske oppdrettsselskap kan øke omsetningen med opptil 1,3 milliarder kroner innen 2032 ved å ta i bruk denne type teknologi. Det er mye juks i fiskenæring, og norsk laks er kjent for god kvalitet i en bransje hvor tillit kan være mangelvare. Kvarøy har lagt all informasjon om fisken helt fra den er et egg og hele veien til kjøpeklar fisk i en blockchain. Dette er enkelt forklart en informasjonskjede som ikke kan endres, og informasjonen som ligger der, kan dermed stoles på av den som leser den. En kunde som kjøper fisk fra Kvarøy i utvalgte butikker (foreløpig Whole Foods Marked i USA), kan skanne en QR-kode og få vite hvor langt fisken har blitt transportert, forsikre seg om at fisken for eksempel ikke har spist soya fra regnskogen eller at fisken har lave utslipp. I tillegg blir utløpsdatoen på fisken nøyaktig basert på temperaturen og transporten fisken har vært gjennom, som vil redusere store mengder matsvinn. Denne type transparens gir et stort konkurransefortrinn i en verden hvor flere og flere er opptatt av å ta gode valg som forbrukere. Vi vil fremover se bruk av blockchain i flere industrier som vil være åpne og transparente i sine produkter, etter krav fra omverden.

– Et annet eksempel jeg kan trekke frem, er våre egne erfaringer på smarte bygg. Vi har flere tusen sensorer i vårt nye hovedkontor i Oslo, som vi flyttet inn i to uker før korona kom og vi ble sendt på hjemmekontor. Sensorikk i lys, ventilasjon og varme skreddersyr bruk av energi til antall mennesker i et rom og en etasje. Er det tre personer i et møterom for ti personer, så justeres ventilasjonen til dette. Jeg synes det er så godt å se når jeg går fra kontoret en kveld at de fleste etasjene er mørke når det ikke er noen der, noe som betyr at vi sparer strøm og utslipp. Alle enhetene er koblet opp til internett, og er derfor en såkalt IoT-enhet. Med dette kan vi bruke data fra bygget til å tilpasse bruk og funksjonene i bygget. Smarte bygg er en enkel måte å redusere utslipp på, og en bedre arbeidsplass. Selv om det har vært et annerledes år, ser vi at energiforbruket i smart-bygget på ett år ligger på det vi tidligere brukte på mellom tre og fire måneder. Alle arbeidsplasser kan bli smart-bygg, og dette er også noe vi ser blir mer og mer populært hos bedrifter som er opptatt av digitalisering og bærekraft.

Etter over et år på hjemmekontor har vi endret arbeidsvanene våre drastisk, forteller Nissen Eide.

– Selv om vi selvsagt vil tilbake til å møtes fysisk etter pandemien, kan det være nyttig å ta med seg noe av fordelene ved digitale møter videre i den nye normalen. For her kan vi redusere store utslipp. Våre gamle arbeidsvaner innebar pendling til jobb, og er du leder, har du mest sannsynlig også vanligvis en del jobbreiser i løpet av et år. Fordi pendling skjer hver dag, så vil vi over tid kunne redusere større utslipp ved å fortsette å jobbe noe av tiden på hjemmekontor. Å redusere jobbreiser vil innebære enda større utslippsreduksjon fordi slike reiser ofte innebærer fly og hotellopphold.

– Ved hjelp av Cemasys, et konsulentselskap med ekspertise i å kalkulere og analysere klimautslipp, har vi regnet på hva vi kan spare i utslipp på våre digitale møter. Slike beregninger vil alltid innebære en viss usikkerhet fordi god data for hvor mye folk pendler på ulike steder ikke alltid finnes, og det vil selvsagt også variere basert på hva som for eksempel skjer i samfunnet eller arbeidsgiverens policy på arbeidsreiser. Heldigvis finnes noe god statistikk på verdensbasis og noen offentlige beregninger som kan legges til grunn.

– I Atea har våre kunder gjennom det siste året hatt over 125 millioner digitale møter gjennom fjoråret på ulike samhandlingsløsninger, noe som utgjorde over 5,2 milliarder møteminutter. Det er helt enormt! Basert på tallene over har disse offentlige og private virksomhetene samlet en besparelse på utslipp i reise på rundt 1 460 000 tonn CO2-utslipp.

– McKinseys rapport «The future of work after COVID-19» fra 2021, viser at 20-25 prosent av arbeidstakere på tvers av alle yrker kan jobbe hjemme tre til fem dager i uken også etter pandemien. For arbeidstakere med arbeid foran en skjerm, viser rapporten at 70 prosent av oppgavene kan gjøres remote, uten å miste effektiviteten. Rapporten viser samtidig at å jobbe mer hjemmefra gir større fleksibilitet for arbeidstakerne og sparer virksomheter for utgifter. Alle virksomheter må bidra til å redusere klimautslipp i tråd med Parisavtalen, og FNs bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Å være bevisst klimafordelene ved remote-arbeid er positivt både for arbeidstakere og virksomheten.

– Rapporten til McKinsey viser også at enkelte arbeidsoppgaver er mer effektive i fysiske møter, så her må alle finne den gode balansen som passer for hver virksomhets oppgaver og ansatte. Den nye normalen vil verken være heldigital eller kun fysisk, men en hybrid som fungerer for akkurat din arbeidsplass. Etter våre egne erfaringer internt klarer vi å bryte ned siloer og samhandle bedre på tvers av lokasjoner når vi bruker digitale verktøy. Mens for kreativitet og innovasjonsprosessen vil vi møtes fysisk fremover, avslutter Nissen Eide.

• Ikke gå tilbake til den gamle hverdagen uten å ta med fordelene ved de nye digitale arbeidsmetodene dere har fått det siste året.
• Ikke ta beslutninger på hvordan den nye hverdagen skal se ut uten å inkludere de ansatte. Det handler om dem ­– at the end of the day.
• Ikke ta i bruk teknologi for teknologiens skyld. Ta i bruk ny teknologi dersom dere ser det vil utgjøre en positiv forskjell for mennesker og klima.

• Sett konkrete mål på hva bedriften vil oppnå på bærekraft. Målene bør settes ut ifra hvor dere som virksomhet kan ha størst mulig positiv påvirkning for å bidra til bærekraftsmålene. 
• Få kontroll på dataen som vil hjelpe dere med å nå målene.
• Hev kunnskapsnivået i organisasjonen og bruk arbeidet med bærekraftig digitalisering til å øke motivasjon og tilhørighet internt.
• Vær bevisst klimareduksjonen i digitale møter og konferanser når dere skal strukturere den nye hybride hverdagen.
• Få oversikt over hvilke teknologier som kan være nyttige i akkurat din bransje. Er det blockchain for å følge opp verdikjeder, eller er det sensorikk og IoT for å forbedre arbeidsplassen eller produksjonsprosesser? Eller er det kunstig intelligens, robotikk eller andre smarte løsninger som kan passe for akkurat dere?

• Podcasten Teknologi og mennesker
• Podcasten LØRN.TECH
• McKinseys rapport The future of work after COVID-19
• Bill Gates bok Hvordan unngå en miljøkatastrofe – Teknologien vi har og gjennombruddene vi trenger

Svensk statistikk viser at gjennomsnittlig distanse for pendling er 14 km per dag, hvor 51 prosent kjører bil, 22 prosent tar offentlig transport, og resten går eller sykler til jobb. For jobbreiser finnes også offentlig tilgjengelig statistikk, og her er det beregnet i gjennomsnitt 6,8 reiser per person som reiser i jobb. 62 prosent tar fly, 22 prosent tar offentlig transport, 14 prosent kjører egen bil og 1 prosent tar båt. En rapport fra offentlig hold i Storbritannia har beregnet hvor store utslipp som i gjennomsnitt er beregnet per transportmetode. For hver person som pendler, beregnes et snitt på 337 kg CO2e per år, og for jobbreiser et utslipp på 1 308 kg CO2e per reisende per år (hvor hotell også er inkludert i beregningene). Her må vi for norske forhold ta til etterretning at vi er flere som kjører el-bil og at vi har renere strømmiks enn andre land i Europa.

Potensielle sparte klimautslipp per transportmetode, basert på DEFRA 2020

Kilder:

• SMARTer2030, GeSI & Accenture Strategy
• Stortingsmelding Data som ressurs — Datadrevet økonomi og innovasjon, 2021
• https://e24.no/hav-og-sjoemat/i/dOylyq/lakseprodusenter-skal-bruke-blokkjedesporing-kan-oeke-salget-med-opptil-13-milliarder
• Sveriges Officiella statistik, Fordon 2019, Trafik analys, 2020
• RVU Sverige – den nationella resvaneundersokningen 2014-2015, Trafik Analys, 2016
• The State of Long-Term European Business Travel, Homelike, 2019
• Business Travel Statistics: 23 Speedy Facts to Know (Source: https://www.creditdonkey.com/business-travel-statistics.html), 2020
• Business travel by the Numbers, Trondent, 2020
• UK Government GHG Conversion Factors for Company Reporting, DEFRA 2020
• The future of work after COVID-19, McKinsey Global Institute, 2021

Tekst: Cecilie Hals Hammernes        Foto: Daniel Jacobsen og JCP