Ikke bråk med kroppsspråket ditt – jobb med helhetlig kommunikasjon

– Når folk skal snakke om kommunikasjon, går det ofte på hva du skal si, retorikk, kroppsspråk, gjennomslagskraft og argumentering. Men hvordan vi er påkoblet rent følelsesmessig, hvor vi er i oss selv når vi kommuniserer, hvilken intensjon vi har, det glemmes ofte. For meg blir det rart fordi det er nettopp her all kommunikasjon begynner. 

– Det hjelper ikke at du er ekspert på kroppsspråk og teoretisk vet hvordan du skal bruke det, eller vet akkurat hva du skal si og hvordan du skal bruke retoriske grep, hvis du ikke har med et større bilde av intensjonen i det du gjør. Da kan det du sier lande helt feil og til og med oppfattes som manipulativ og kalkulerende. Jeg brenner for en mer holistisk kommunikasjon – der vi dessuten forstår at all kommunikasjon er en mulighet til å påvirke omgivelsene våre positivt – selv når budskapet er negativt. 

– Faren min, som var alkoholiker, havnet i en del leie situasjoner. En historie som pappa selv fortalte gjentatte ganger, var da han, full og god, prøvde å få bord på en veldig fin restaurant. Hovmesteren, som selvsagt ville forhindre dette, gikk ham i møte og skal ha sagt: «Jeg ser at du har vært ute og kosa deg, men du ser litt trøtt ut. Jeg foreslår at du kanskje går hjem og sover litt og heller kommer tilbake i morgen.» 

– Hvorpå min far, som hadde et realt temperament, stille og rolig snudde på hælen og gikk. Pappa husket denne episoden over 30 år senere. Hvorfor? Fordi han ble møtt med respekt og medmenneskelighet. Hovmesteren ga pappa muligheten til å forlate en ellers så skamfull situasjon med verdigheten i behold. Der har du kraften i møtene mellom oss mennesker, avtrykket, og ikke minst viktigheten av å forstå kommunikasjon fra et helhetsperspektiv. Det er ofte ikke hva vi sier, det er hvordan vi får folk å føle seg. 

– I mine samlinger, fra enkeltindivid til store forsamlinger, er det oftest to ulike grupper. Den ene gruppen ønsker å lære seg å lese andres kroppsspråk – og det er ofte menn som ønsker dette. Mens kvinner ønsker å lære hvordan de kan unngå å «bråke» med kroppsspråket sitt. Og dette er gjerne kvinner i mellomleder- og lederstillinger, ofte unge kvinner. I denne gruppen føler mange at de jobber hardt, leverer resultater og gjør det de skal, men de når ikke ut med budskapet sitt eller blir ikke hørt slik de ønsker. 

Thunem gir et eksempel fra egen erfaring som illustrerer hvordan dette kan slå ut – og erfarer at mange kjenner seg igjen i dette.

– Jeg hadde fått en godt betalt rolle i en konsernledelse, og skulle presentere meg for de ansatte. Vi var flere nye som skulle sitte i ledergruppen. Det var første møte før vi engang hadde begynt å jobbe, med en veldig fastsatt tidsagenda, planlagt minutt for minutt. Jeg skulle presentere meg rett etter administrerende direktør, fikk beskjed om å snakke i 15 minutter og fortelle om meg selv og mine tanker og visjoner om markedsføringen fremover. Jeg forberedte meg, lagde en powerpoint og tok tiden på presentasjonen for å sjekke at jeg holdt meg innenfor 15 minutter. 

– Så kom dagen, og jeg var nervøs. Min intensjon var å gjøre et godt førsteinntrykk, entusiasmere og formidle mine visjoner på en troverdig måte. Men direktøren snakket med liv og lyst og «spiste opp» mine tildelte 15 minutter som jeg hadde forberedt nøye. Da jeg omsider kunne reise meg, var det noe i meg som sa: «Nå skal jeg ta igjen denne tiden. Nå må jeg få oss inn på skjema». Intensjonen min hadde altså skifta – uten at jeg egentlig var klar over det selv. 

– Jeg duret gjennom presentasjonen min i voldsom fart, missa mange viktige poeng, stotret og forminsket det jeg ønsket å formidle. Kroppsspråket var urolig og stressa og ingen skjønte på dette tidspunktet noe som helst av hva dette kvinnemennesket stod og plapret om. Jeg satte meg, ganske fornøyd med meg selv for at jeg hadde spart inn mye av den tapte tiden. Hvis bare neste på agendaen gjorde det samme, så var vi jo à jour.

– Nestemann på talerlisten var en mannlig kollega som også var ny i ledergruppen. Men han tok dette i bedagelig tempo, så alle i øynene, presenterte seg skikkelig og tok salen med storm. Han la inn kunstpauser, hadde et trygt og selvsikkert kroppsspråk og all tid i verden. Han brukte hvert sekund av sine 15 minutter maksimalt. Da innså jeg hva jeg nettopp hadde gjort. Jeg ville bare synke i bakken etter å ha gravd min egen grav på tre minutter. Det var selvsagt slik jeg også skulle ha holdt min presentasjon. Jeg sverget der og da at jeg aldri skulle tillate meg selv å havne i en sånn situasjon igjen. At når jeg har noe viktig å si, så skal jeg ta ordet, ta plass og ta den tiden jeg har fått tildelt.   

– Men hva var det egentlig som førte til dette problemet? For det første gjorde sjefen flere feil. Hvis du gjør ting som motsier det du nettopp har sagt, eller undergraver det du prøver å kommunisere, da er du like langt. Å for eksempel si: «Det er dere ansatte som er hjertet i denne bedriften», men deretter sette seg selv som første taler på en konferanse og kanskje i tillegg snakke opp andres tid, er to veldig motstridende budskap. Det du signaliserer da, er at «Jeg er viktigst». Våg heller å være siste taler på programmet – eller våg å ikke snakke akkurat den dagen. Våg å heller løfte andre frem. 

– Kanskje tenker noen ledere at de bare vil få det kjedelige ut av veien ved å tale først, kanskje er intensjonene gode – men det fremstår ikke sånn. Den andre feilen er å spise opp andres taletid. Den følelsen du sitter igjen med når du har forberedt deg på å vise de ti bildene du ble bedt om, og innse at du bare rekker å vise to, den er katastrofal å utsette andre talere og ansatte for. Spis aldri opp den tiden du har gitt dem til å snakke. 

Thunem påpeker at dette handler om en grunnleggende faktor i all kommunikasjon – hvilken intensjon har du når du kommuniserer?

– Min intensjon var å få frem at jeg var glad og stolt for å være der, og presentere meg selv. Den endret seg i det øyeblikket jeg heller måtte spare tid, og da ble resultatet et helt annet. Som sagt, du kan ha forberedt deg på alle vis, men stiller du opp med intensjonen om at nå skal alle høre på alt jeg har å si, nå skal mitt poeng frem, så betyr ikke det at du vinner kommunikasjonen i det møtet. For det kolliderer med det andre har å si. Du kan ende opp som en person som snakker mer enn du lytter, som ikke tar inn andres argumenter. 

– Hvis du går inn i et møte med intensjonen om å si: «Du må lære deg å holde deadlines», da får du én type samtale. Går du inn med intensjon om å si: «Jeg vil prøve å forstå hva som gjør at du sliter med å overholde deadlines denne måneden», da får du en helt annen samtale. Vi har altfor sjelden den intensjonen om å forstå og lytte eller skape god stemning.

– Og når du har rett intensjon til samtalen, så påvirker det kroppsspråket ditt. I mitt eksempel hadde kroppsspråket mitt vært fritt, entusiastisk, positivt og trygt når jeg skulle snakke med intensjonen om å presentere meg og at jeg var superglad for å være der. Men når intensjonen min i stedet ble å spare tid og få sagt ting fortest mulig, så fikk jeg et helt annet kroppsspråk. Og da hjelper det ikke hva du har lært deg om kroppsspråk. For kroppsspråket ditt endrer seg radikalt ut fra dine intensjoner og hvordan du føler deg på innsiden. Så hvordan kan jeg bruke kroppsspråket mitt til min fordel?

Thunem trekker frem Amy Cuddy, forsker i positiv psykologi, som kanskje er mest kjent for begrepet «power poses».

– I hennes studier ville hun vise at man kan programmere følelsene sine gjennom kroppsspråket. At vi lekker følelsene gjennom kroppsspråket, vet alle, men kan vi snu på det og bruke kroppsspråket til å endre følelsene våre – det var det Cuddy ville finne ut av. I hennes forskning hadde hun to grupper som skulle inn på et fiktivt jobbintervju. 

– Den ene gruppen fikk opplæring i teknikken hennes, den andre gruppen fikk ikke det. Etterpå skulle de få resultatet på hvordan de følte at de presterte der. Andre del av forsøket var fysiologisk, hvor de tok en blodprøve før og etter. Resultatene viste at de som sto i en «power pose» i ett til to minutter før intervjuet, scoret mye høyere på jobbintervjuet, men det interessante her er at de fysiologiske prøvene viste at nivåene på kortisol, stresshormonet, gikk ned, og nivåene på testosteron gikk opp. 

– Dette viser at du kan bruke dominante positurer til å narre kroppen din til å føle trygghet og selvtillit. Det er nyttig å bruke mentaltrening og power poses i alle situasjoner hvor du føler at du har høy puls og egentlig ikke kontroll på kroppen, alt fra før du skal snakke fremfor folk, før møter, konfliktfylte situasjoner, medarbeidersamtaler og lønnsforhandlinger. Legg fokus på den mentale biten – å være på plass i seg selv først og sette sin intensjon – så kommunisere. 

– Dette gjøres gjennom at du setter deg selv i en avslappet tilstand, som en lett meditasjon, og det trenger ikke ta lang tid, jeg vil anslå i snitt 15 minutter. Få senket pulsen så mye som mulig, bli helt avslappet på det stadiet at du nesten kunne sovnet, og så programmerer du inn mentale bilder på hvordan du vil at den forestående situasjonen skal se ut. 

– For min del vil det si å gå på scenen med full ro, ta rommet, fange interessen, besvare spørsmål fra salen, virkelig se publikumet mitt. Jeg regisserer det nesten som en dirigent. Og denne forberedelsen gjør at jeg føler meg helt trygg, trygg på at jeg skal kunne håndtere enhver utfordring underveis og være til stede i øyeblikket. Og jeg vet at kroppsspråket mitt speiler det jeg føler, i tillegg til at jeg har en del kunnskap om kroppsspråk som jeg bevisst kan ta med meg i hvordan jeg jobber. Du trenger egentlig ikke å kunne så veldig mye om kroppsspråk for å kunne oppnå svært gode resultater. 

På spørsmål om hvilke fallgruver Thunem oftest ser ledere gå i, er hun tydelig på at det handler mye om signaler som indikerer usikkerhet og svakt lederskap i situasjoner man forventer noe annet.

– Det man oftest ser, er kroppsspråk som signaliserer svakt lederskap, hvor du fremstår famlende og usikker. Dette kan du bruke til din fordel. Som leder skal du ikke være redd for å vise at du er sårbar, eller våge å innrømme at dette vet du ikke nok om. Men hvis situasjonen krever at du fremstår trygg, og du viser tydelig at du ikke er trygg, og du heller ikke våger å innrømme at du ikke er det, da kan kroppsspråket fort «bråke». Det kan fremstå som at du gjør deg mindre enn det du er, som lutende skuldre eller et lukket kroppsspråk. Eller tegn på at du er stresset, som flakkende blikk. 

– Du skal selvsagt som leder ikke breie deg ut, men vite hva situasjonen krever av deg, og så finne et kroppsspråk som reflekterer dette. Det kan være noe så enkelt som at hvis situasjonen krever at du viser empati og forståelse, kan du legge hodet litt på skakke. Eller legge hånden på hjertet, noe vi ofte gjør når vi er følelsesmessig investert i det vi hører eller snakker om. Du bør være mer bevisst på eller unngå å stå og snakke til noen som sitter, ha armen i siden, foldede armer, snurpe munnen, vri hendene, rynke på nesen – gester som signaliserer at du ikke liker det du hører. Eller hvis noen ønsker å snakke med deg når du egentlig ikke har tid; ting som å se på klokken eller flytte føttene i den retningen du egentlig skal, når situasjonen krever at du tar deg tid. Du må være bevisst på hva som kreves i situasjonen. 

– Den vanligste feilen er kanskje å gå inn i et møte med intensjonen om å få sagt og gjort det nødvendige. Du er opptatt av hva du selv vil ha ut av det møtet, fordi du har et tidspress og prestasjonspress. Du føler kanskje at du sparer tid på den måten, men i lengden gjør du egentlig ikke det. Du går inn i møtet med feil intensjon, eller uten intensjon, og i iveren etter å få ting gjort, vil du gå glipp av mye viktig informasjon. Som leder kan du ikke lære deg å lese og bruke konstruktivt kroppsspråk uten å ha gått i deg selv først, avslutter Thunem.

Her kan du lese tidligere og kommende deler i temaserien: Bli en fremragende leder!

• Thunems lytte- og lesetips:
  • Amy Cuddy – “Your body language may shape who you are” TED Talk på YouTube (kroppsspråk og selvutvikling)
  • Sunnhordlandpodden - Episoden «Aina Thunem – Om Førsteinntrykk, Kroppsspråk og KroppsBråk»
  • Joe Navarro – “What every body is saying” (om kroppsspråk)
  • Alexander Toderov “Face Value” (om førsteinntrykk)
  • Don Miguel Ruiz «De fire leveregler» (selvutvikling)
  • Vidar Hansen «Kunsten å lese kroppsspråk» (om kroppsspråk)

• Om Aina Thunem

  Jobb: Foredrags- og kursholder, mental trener og veileder innen kommunikasjon som et helhetsperspektiv.
  Utdanning: Journalistikk, teater og kommunikasjon
  Erfaring: Har jobbet som journalist i en årrekke. De senere årene har hun fokusert på PR, markedsføring og kommunikasjon.

Tekst: Inger Lise Kontochristos    Foto:Björn Johansson, ThunemTalks Illustrasjon: Istock.com