Han har kjørt motorsykkel på stram line 40 meter over bakken i Saudi-Arabia. Han har slukt flammer, gått på glødende kull, og alltid pushet grenser. Det har lært ham mye om hva mennesket er i stand til å få til ved hjelp av trening. Nå hjelper Ruben Gazki team i næringslivet med å finne frem til den tilliten, motivasjonen og kulturen de trenger for å nå sine mål, som fasilitator, foredragsholder og entertainer med mening.

– Hele livet har jeg hatt troen på at hvis noen andre gjør noe spektakulært, så kan jeg få til det samme. Det har vært drivkraften som har hjulpet meg til å nå mange av målene mine. Men i næringslivet møtte jeg en helt annen innstilling. Jeg opplever at mange ser en masse begrensinger. Hvor kommer de fra? Og hvordan kan jeg utfordre team til å komme forbi disse begrensningene?

Det som i virkeligheten skaper gode arbeidsforhold for et team, er tydelige rammer, disiplin og verktøy som setter kreativiteten fri

Kulturen i teamet er alle de ubevisste, uskrevne reglene vi omgir oss med, og som påvirker alt. Det som ingen har sagt, men som er blitt vår måte å gjøre ting på, forklarer Gazki.

– Hva er greit å si? Hva er kriteriet for å bli en del av gjengen? Bør du være positiv og fremoverlent, eller skeptisk til alt ledelsen sier? Hvor personlig kan du være? Hvordan møter du kollegaene – med et smil, en klem eller et grynt? Hva er innafor, og hva anses som uprofesjonelt? Alt dette sier masse om teamkulturen.

– I et team som skal yte maksimalt over tid, er det helt avgjørende å bruke tid på å aktivt bygge den kulturen som teamet trenger for å nå målene sine. Vi må skape rammer for at hvert enkelt teammedlem kan yte sitt beste. Hvis du som leder ikke er på ballen, og lar små og store utryggheter ta overhånd, stjeler de mye tid og fokus, kanskje mer enn du er klar over.

Frihet er en verdi de fleste mennesker setter høyt, og i Norge er vi ekstremt opptatt av frihet, mener Gazki. Han setter likevel spørsmålstegn ved om det kan bli for mye frihet i et team.

– Mange tenker at jo større valgfrihet de har, jo mer vil de føle seg fri. Men dette er en misforståelse. Tvert imot, større valgmulighet vil gjøre oss mer stressa og usikre. Tenk bare på hvor mange beslutninger vi må ta i løpet av en dag i et team. Har vi alle muligheter åpne, blir arbeidet overveldende.

– Forskning viser faktisk at jo flere valgmuligheter vi har, desto mindre fornøyde blir vi med beslutningen vi tar. For istedenfor å glede oss over valget vårt, blir vi mer oppmerksomme på alle de andre mulighetene vi ikke gikk for. Har vi valgt feil?

– Det som i virkeligheten skaper gode arbeidsforhold for et team, er tydelige rammer, disiplin og verktøy som setter kreativiteten fri. Som leder må du være tydelig på målet og forventningene, før du gir teamet friheten til å finne sine egne måter å nå målet på. Når teamet opplever en begrenset frihet, og ansvar for å finne en løsning innenfor gitte rammer, fungerer ofte samarbeidet bedre.

Hvilken kultur som finnes i teamet, kommer an på menneskene som er en del av det, mener Gazki.

– Med ulike personligheter, tolker vi omgivelsene på forskjellig måte, og inspireres av ulike ting. Det kan føre til misforståelser, men også drivkraft. Derfor er det helt avgjørende at teamlederen evner å få frem det beste av hver enkelt medarbeider. For å bidra til en sunn teamkultur, må leder gå aktivt inn for å bli kjent med hver enkelt. Hvilke personlige egenskaper har de? Hva er viktig for dem? Hvilke oppgaver trives de med? Hva trigger og motiverer dem?

– Det finnes mange ulike verktøy som kan brukes i denne dialogen, som Disc, Big 5 eller eneagrammet. En annen modell er kjærlighetens fem språk, basert på en bok skrevet av Gary Chapman. Det er nok ikke så mye brukt i arbeidssammenheng, men jeg har hatt god nytte av denne. Chapman mener at vi som mennesker viser og tar imot kjærlighet på ulike måter i alle våre relasjoner. Noen blir glade for å få gaver eller tjenester, andre har behov for fysisk nærhet eller tid, mens for andre igjen er det anerkjennende ord som skal til.

– Du tror kanskje ikke dette passer i et team? Men husk at alle mennesker trenger å føle seg sett og anerkjent, og kollegaer jobber ofte tett på hverandre. Har noen i teamet en dårlig dag, og trenger et klapp på skulderen eller en klem? Blir de glade hvis du tar med en kaffe om morgenen? Kanskje du kan sende en blomst med et hyggelig kort på fødselsdagen? Det kan være veldig små ting, men de kan gjøre en stor forskjell for den enkelte. Det gjør at de føler seg satt pris på, og det skal ikke undervurderes.

– Jeg tilbrakte førstegangstjenesten i Hans Majestet Kongens Gardes Drilltropp. Drilltroppen er kjent internasjonalt for sin ekstreme disiplin og samstemthet. Her skal rekruttene lære seg det som kalles geværeksersis, og uten noen forkunnskaper skal de etter få måneder fremstå som Norges legendariske drilltropp foran store publikum. For både meg selv og de andre rekruttene ble det en bratt læringskurve.

– Et av de spørsmålene jeg har fått ofte i etterkant, er: Hva skjer hvis du mister våpenet? Hva er straffen for å gjøre feil? Og svaret er at det skjer ingenting. Det er ingen straff. Befalet er fullstendig klar over at hvis rekruttene er redde for å gjøre feil, vil de gjøre flere feil. Fokuset må være på å gjøre sitt beste, uten frykt for å feile.

– For å kunne være kreative eller prestere på et høyt nivå, må det være rom for å gjøre feil. Det er utrolig viktig å ha den tryggheten i teamet.

Mennesker som kjenner hverandre, har mer tillit til hverandre. En sunn teamkultur er helt avhengig av psykologisk trygghet og tillit. Og i motsetning til det mange tror, er tillit faktisk ganske enkelt å jobbe med, mener Gazki.

– Det skal ikke så mye til for å skape en tilknytning der man ser hverandre i et rausere og mer helhetlig lys. Det handler om å bli bedre kjent med hverandre. Det er jo faktisk fysiologisk bevist at tillit trigger fellesskapsfølelsen vår, så dette er helt grunnleggende å få på plass. De aller fleste ønsker jo å ha det bra på jobb. Og når man er trygg og stoler på de rundt seg, vil man yte sitt beste.

– Tenk bare på hva som skjer når tilliten er borte. Da har man en gruppe mennesker som føler seg motarbeidet, eller usynlige, de er redde for at de ikke er gode nok, de tør ikke si hva de mener, eller komme med ideer eller nye tanker som kan være verdifulle for teamet. De tør heller ikke si fra om hva de trenger for å få det bedre. Da er man fort på vei inn i en nedadgående spiral.

Gazki har selv lang erfaring med å bruke kroppen, og vet hvor mye fysisk aktivitet kan påvirke følelsene våre. Når han jobber som fasilitator, vil han gjerne ha folk opp fra stolene, og i aktivitet.

– Det trenger ikke være ekstreme aktiviteter, de trenger ikke hoppe i fallskjerm eller ligge på spikermatter. Men bare det å møtes i et annet fysisk miljø, gjøre bevegelser med kroppen, designe enkle aktiviteter som setter samarbeid i fokus og frigjør kreativitet, kan skape en emosjonell tilknytning i teamet.

– Men det er langt ifra alle som blir glade når de hører at det er tid for teambuilding. Mange er veldig skeptiske til slike som meg, som kommer inn og skal få dem ut av komfortsonen. Jeg tror vi noen ganger bekymrer oss for å dumme oss ut foran kollegaer. Ironisk nok er det nettopp denne frykten teambuildingen er ment å motarbeide! Min erfaring er at det å bygge lagfølelse, er en god opplevelse, selv om det kreves sårbarhet for å skape tillit. Det er når vi blir pushet litt ut av komfortsonen at vi opplever læring og mestring.

– Jeg var en gang fasilitator for et team i industrien, og ledet et rom fullt av godt voksne mannfolk som var skeptiske til hele opplegget. Så de satt der, anspente, og med en konsentrert mine i ansiktet. Til slutt gikk de likevel med på å skrive anonyme innspill på lapper, med forslag til løsning på problemer de hadde i arbeidshverdagen. Da jeg leste opp innspillene, merket jeg at stemningen i rommet endret seg. Ansikter løftet seg, øyenbryn hevet seg, og de så seg rundt i rommet. For da de fikk høre kollegaenes innspill, opplevde mange for første gang at de ikke var alene om å kjenne på utfordringer. Det hadde bare ikke vært noen kultur for å sette ord på sårbare eller vanskelige ting i dette teamet. Nå fikk de et trygt utslipp, og kunne begynne å snakke om ting de aldri hadde diskutert før. Denne øvelsen var veldig enkel, og krevde lite av alle, men hadde likevel en stor effekt på åpenheten og kommunikasjonen i teamet, avslutter Gazki.

• Bli kjent med hver enkelt. Forstå hva som trygger og motiverer dem.
• Sørg for at teamet blir bevisst hverandres styrker, og feir dem sammen.
• Legg til rette for variasjon i arbeidsoppgaver og ulike andre aktiviteter.
• Skap en kultur hvor det å gjøre feil ikke bare er greit, men feires som den beste måten å lære på.
• Husk at alle handler rasjonelt, ut fra egen forståelse. For å legge til rette for utvikling, må du finne ut hvorfor de handler og tenker som de gjør.

1. Anerkjennende ord
2. Tid for hverandre
3. Gaver
4. Tjenester
5. Fysisk nærhet

• Om Ruben Gazki

  Jobb: Fasilitator, foredragsholder og konferansier.

  Erfaring: Har jobbet som entertainer med karakteren «Svindler med stil» de siste 10 årene, der han brukte tankemanipulasjon og lommetyveri til å vise hvordan hjernen lurer oss, og ga råd for å ta kontroll over disse mekanismene. Lang erfaring som fasilitator og konsulent for næringslivet, teambuildingsansvarlig i Scandinavian Entertainment Service, prosjektleder for Imagine People, og selvstendig næringsdrivende.

  Utdanning: Bachelor i psykologi (UiB), og studier i sirkuskunst. Sertifisert Workshopper Master fra AJ&smart

Her kan du lese tidligere saker og deler i denne temaserien 

Tekst: Lisa Ekli  Foto: Markus Rognlien  Illustrasjon: Istock.com