Ledelse uten grenser – når «meg» skal bli til «oss»

Werp forklarer at hun i løpet av de siste tjue årene har ledet folk fra ulike hjørner av arbeidslivet, og at spennet når det gjelder akseptabel kultur er vidt.

– Kreative miljøer er gjerne preget av store egoer, varme hjerter, og med et konkurranseinstinkt og et engasjement som overgår alt. Her tenkes det stort, alle brenner for ideene sine, og som leder av slike miljøer, er det viktig å legge til rette for individuell utfoldelse, gi stor takhøyde, mye frihet – og ekstremt god kaffe hver dag! I kreative miljøer skal det være lov å være stjerne – så lenge du er snill. Og hvis du som leder klarer å bygge en god og samlende kultur i slike organisasjoner, kan man oppnå absolutt hva som helst. 

– I de mer tunge produksjonsmiljøene, har jeg erfart at likhet og samhold går foran enkeltindividet. Her skal ingen skinne over andre. Fellesskapet og «én-for-alle», «alle-for-én»-holdningen ligger dypt plantet i ryggmargen. Mens i politikken er kulturbygging nærmest ensbetydende med alliansebygging.

– Uansett bransje eller type organisasjon, har jeg alltid ett mål og ett krav jeg er tydelig på: Alle skal glede seg til å gå på jobb, si «hei» når de kommer, og «ha det» når de går. Hvis ikke, må vi snakke sammen, og finne ut av hvor skoen trykker. Mitt eneste krav: Jeg har nulltoleranse for baksnakk! Til info, er det en myte at det kun er kvinner som driver med baksnakk. Menn er minst like ille, men det antar andre former.

– Som leder lærer du å tilpasse deg forskjellige bransjer og miljøer, men du lærer også at det som fungerte av kulturbyggende tiltak ett sted, ikke nødvendigvis fungerer et annet. Min erfaring er at det som virkelig teller, er å være seg selv; trygg, ekte og tro mot egne verdier, være transparent og helhjertet. For å fremstå som en trygg leder, er full støtte, tillit og backing fra styret eller ledelsen, alfa og omega. Har du ikke dét, kommer utryggheten snikende, og en utrygg leder klarer aldri å bygge kultur. Ei heller en utrygg medarbeider.

– Uansett om du leder et kreativt powerhouse, et travelt samlebånd, eller manøvrerer ledelse i de stille politiske korridorer, endrer ikke det fundamentale ved ledelse seg. Det handler om mennesker: Å forstå dem, støtte dem, og å få dem til å trekke i samme retning. Som leder må du bestrebe deg på å koble hver medarbeiders indre driv og psykologi, med selskapets kollektive mål.

Werp understreker at det å lede er litt som å være kunstner, ikke en fabrikksjef.

–  Jeg har respekt for konsulentenes arbeid, men jeg vet at det ikke finnes en universalløsning eller magisk tryllestav når det kommer til kulturbygging. Hvor ofte har vi ikke sett konsulentbransjens slides, grafer, tall og metodikker for de siste ledelsestrendene bli presentert? Eller vært på workshops og teambuilding-seminarer? Vi smiler og nikker, men når seminaret er over, er alle tilbake til gamle vaner. 

– For all del, det er mye nyttig kunnskap og teori, men det er til syvende og sist praksisen hver enkelt leder og medarbeider utøver hver dag, som bidrar til kulturbygging. Å bygge kultur gjøres sten-for-sten. Det er virkelig en maraton, og ikke en sprint. Du må forstå hvem folk er, hvor de kommer fra, og hva de bærer på av holdninger, tanker og følelser. Når du har en dyp forståelse for dette, kan du skape rutiner og ritualer som passer for nettopp din organisasjon. 

– Ekte ledelse kommer med en dyp respekt for hver unik personlighet du har ansvar for. For meg er det en fin balansegang mellom å lede og lytte, mellom å instruere og inspirere. Og det handler om ekte nysgjerrighet på hvordan folka dine ser verden, deres holdninger og deres perspektiver. Det er dette som former selve limet, kulturen i organisasjonen. 

– En god kultur kan egentlig ikke beskrives med ord – den må oppleves og leves! Derfor er jeg stor fan av skreddersydde løsninger fremfor generiske quick fixes, når det kommer til kulturbygging. Ledelse krever finesse, en personlig touch, og en dyp forståelse av de ulike personlighetene i organisasjonen. Du må kjenne folka dine og forstå hva som driver dem.

Werp trekker frem boka «Tribal Leadership» og at den traff spikeren på hodet for henne med tanke på disse aspektene.

– Den snakker om hvordan alle bærer på forskjellige grunntanker og følelser, som man drar med seg inn i samliv, vennskap og arbeidsliv hver eneste dag. Alt fra følelsen «life sucks» til «life is great». Er du fanget i «alt suger»-følelsen, blir det meste en kamp, og du tror at alt og alle er imot deg. Inni hodet til disse personlighetene, er det en konstant negativ monolog, og som leder er det derfor krevende å motivere medarbeidere som står fast i denne grunnfølelsen. Men det er mulig!

– Et lite nivå opp fra denne grøfta, er «My Life Sucks»-holdningen. Dette er medarbeideren som føler at livet er urettferdig, at det stort sett er andres skyld at livet ikke er bra. En «My Life Sucks»-medarbeider vil typisk kunne si: «Jeg kunne nådd sååå langt, hadde det ikke vært for at sjefen min holder meg tilbake». Når medarbeidere føler at de må være best, kan det være vanskelig å få dem til å samarbeide. Da må vi som ledere vise dem hvordan teamarbeid faktisk kan få dem til å skinne enda sterkere, og at andres prestasjoner ikke betyr at du er dårlig.

– Neste nivå: «I'm Great (but you're not)»-medarbeideren (eller lederen!) er preget av holdningen om at de er myyye bedre enn andre. Disse personlighetene drives kun av egne prestasjoner og suksesser, og nedsnakker gjerne andre for å hevde seg selv. En organisasjon med for mange av disse på laget, skaper fort en ukultur preget av baksnakk og solospillere, hvor samarbeid ses som trussel, mer enn et konstruktivt fellesskap.

– Nivå fire, «We're Great»-holdningen, er topp! Når du har klart å skape en kultur bestående av enkeltindivider med denne holdningen, er alt mulig! Her dominerer kollektiv stolthet, hvor man opplever kollegene sine som en positiv forlengelse av seg selv, og hvor andres suksess feires like hardt og ektefølt, som ens egne. En kultur som dette, blir som en sterk ryggrad: Den blir bærer av selve identiteten og retningen til bedriften, og er også beredt til å bære motstand som måtte komme. På dette stadiet er organisasjonen i stand til å flytte fjell!

– Det aller høyeste nivået, «Life is Great», er svært sjeldent. Her har medarbeidere og ledere en sterk følelse av mening og mulighet. Diskusjoner begrenses ikke av det som har vært, men av hva som kan skapes for fremtiden. Dette er gjerne innovative, revolusjonerende selskap i sin bransje, som drives av grenseløs optimisme og tro på at de sammen kan endre verden. 

Werp er tydelig når hun understreker at hun absolutt ikke sitter på en generisk suksessoppskrift. 

– Det er dét som er poenget: For å bygge en god kultur, må du skape din oppskrift for hver ny lederjobb du tar, basert på de menneskene du skal lede og hvor du vil med organisasjonen din. La meg være ærlig – jeg har hatt mine smeller underveis. Jeg har gjort feil. Jeg har oversett, gått for fort frem, ikke forstått underliggende dynamikker, og så videre. 

– Men på mitt beste har jeg klart å snu dysfunksjonelle «Life Sucks»-kulturer til «We’re Great»-kulturer. Da har både bunn- og topplinjer vokst, medarbeiderundersøkelser fått årlige toppscore og prisdryss for eksepsjonelle resultater kommet. Som leder er det jo ingenting som slår den gleden og følelsen! Det er jo de dagene, når jeg opplever at alle trekker i samme retning og gleder seg til å gå på jobb, at jeg virkelig VET at alt det harde kulturbyggearbeidet virkelig betyr noe.

– Lederskap er ikke bare en tittel eller posisjon, men et oppdrag som krever mot, tilpasningsevne og, fremfor alt, hjerte. Nesten to tiår med å inspirere, veilede, og noen ganger bare holde sammen folk, har lært meg at å være leder er mye mer enn å sette mål og nå dem. Det handler om å se en medarbeider vokse, om å rigge seg for uvær og stormer, og om å skape ritualer for feiring underveis.

– Når du føler pulsen i organisasjonen din, finner du kjernen i ekte lederskap, og ikke minst nøkkelen til å bygge kultur. Det er et kall som krever at du er til stede – ikke bare fysisk, men med hele deg – hode og hjerte. Uavhengig av hvilken bransje vi er i, er vi til syvende og sist alle mennesker som søker mening og tilknytning i det vi gjør. Ingen av oss er perfekte, verken ledere eller medarbeidere, derfor må sårbarhet, overbærenhet og raushet være til stede hver eneste dag.

– Vår største oppgave er kanskje å være brobyggere – ikke bare mellom mål og prestasjoner, men mellom hjerter og sinn. Når vi skaper miljøer der folk føler seg verdsatt, forstått og en del av noe større, vil kulturen blomstre og resultatene komme, avslutter Werp

• Om Gjyri Helén Werp

  Jobb: Nylig avsluttet engasjement som kommunikasjonssjef i Oslo Høyre.

  Erfaring: Dyktig kommunikasjonsstrateg og erfaren leder fra media, grafisk bransje og politikk. Kjent for sin evne til å inspirere og implementere endring.

  Utdanning: Cand.Polit. // Mastergrad i Sosiologi fra Universitetet i Oslo. Bachelor i medievitenskap og spansk. Videreutdanning innen Executive Leadership fra Copenhagen Business School.

• Werps lese-/lyttetips
  1. Podkasten HBR IdeaCast - ukentlig podkast fra Harvard Business Review om det siste innen ledelse.
  2. Tribal Leadership av Logan, King & Fischer-Wright.
  3. Klassikeren Start with Why av Simon Sinek - om essensen av å lede med formål.
  4. Dare to Lead av Brené Brown - om hvordan å lede med sårbarhet gir deg styrke.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Helena W.Vegheim