Ta knekken på dårlige beslutninger med en god beslutningsprosess

– Når man skal ta en beslutning, må man først og fremst avklare om det finnes et tydelig målbilde; har man formulert målet eller problemet som skal løses, tydelig nok? Har man gjort det, blir ofte beslutningen betydelig enklere. 

Det kan finnes ulike mål, og man må tenke gjennom om det er langsiktig rett, om det er kortsiktig rett, og for hvem man tar beslutningen

– En annen årsak til dårlige beslutninger er at man ikke har rett informasjon eller rett grunnlag, eller at man ikke har analysert beslutningen godt nok. Det kan være at man ikke har fått rett informasjon internt, at den ikke er transparent, at informasjonen ikke har nådd fram, at noen holder tilbake informasjon, eller at man ikke har informasjon om markedet, altså ting som ligger utenfor organisasjonen. Da ender det ofte med at man bygger beslutningen på feilaktig informasjon eller feilaktig analyse. 

– I tillegg har vi personlige beslutningsfeller, som ofte er et hinder man må være oppmerksom på. Det handler om ens egen personlighet, ens tilbøyelighet til å ta risiko, hva som er viktig for en selv på et personlig plan og for ens eget ego. Er det viktig å ha rett, å bli fremgangsrik, eller være konsekvent? Denne selvinnsikten er viktig for å ta gode beslutninger, det å være bevisst på de mønstrene du har som påvirker beslutningene du tar. 

– Den menneskelige hjernen vil gjerne ta snarveier for å kunne ta beslutninger. For eksempel så søker man gjerne etter informasjon som stemmer overens med hva man allerede har bestemt seg for, noe som kalles for confirmation bias. Eller man baserer beslutninger på den informasjonen man sist hørte. Disse beslutningsfellene handler egentlig om at hjernen vil ta snarveier for å bruke så lite energi som mulig når du skal ta en beslutning, og da tar den gjerne snarveier som i visse fall kan lede til feil beslutninger. Da gjelder det å kjenne til sine egne beslutningsfeller og være bevisst på disse når man tar beslutninger. Stopp opp og spør deg selv om hva det er som påvirker at du tar akkurat denne beslutningen.

Avhengig av hvilke typer beslutninger som skal tas, kan dårlige beslutninger ha store konsekvenser, hevder Tornell. 

– Man kan si at en virksomhet er en beslutningsmaskin på alle nivåer, fordi alle i virksomheten må ta beslutninger, og om ledelsen høyest opp tar dårlige beslutninger, kan det være veldig uheldig. I verste fall kan det føre til at virksomheten går under. 

– Store beslutninger kan lede til store konsekvenser. Men de man kanskje ikke ser like tydelig, er de små beslutningene i en virksomhet som man tar hver dag, hver uke, hver måned, som fører til at man over tid blir fremgangsrik eller mislykkes. Der er bedriftskulturen viktig, at det finnes tydelige visjoner og formål, at strategien er tydelig kommunisert slik at medarbeidere kan ta beslutninger som henger sammen med hva virksomheten skal. Hva er det som gjør oss unike? Hva er styrker vi bygger videre på? Retningslinjene som gjør at du forstår hva virksomheten vil og som verdsettes i måten du jobber på, må være tydelig. Først da kan du ta en avgjørelse om hva som er en bra beslutning. 

Når man først har tatt en dårlig beslutning, mener Tornell det kan være lurt å først og fremst akseptere at man har tatt en dårlig beslutning. Man bør rett og slett eie feilen.

– Du bør stoppe opp og innse at det var en dårlig beslutning, ikke se prestisje i å forsvare beslutningen og tenke at du er en god beslutningstaker, men innse at den tidligere beslutningen og feilen allerede er gjort.

– Når du da skal ta en ny beslutning, må du analysere hva som var årsaken til at forrige beslutning gikk galt. Har du nå ny informasjon som gjør at du kan ta en annen beslutning? Det gjelder å være aktiv i det neste steget med å ta en bedre beslutning. Hvordan ser det ut i den nye situasjonen? Har du rett informasjon? Har du tydeliggjort hvor dere skal? Hva er den beste beslutningen å ta nå? Det er viktig å se tilbake og analysere, men samtidig se fremover. Flere nye, gode beslutninger kan kompensere for en dårlig beslutning, men da er du nødt til å agere og være proaktiv, og tenke gjennom hva den neste beslutningen kan føre til.

Tornell påpeker at også hybris er en ganske typisk beslutningsfelle ved at man får for stor selvtillit om at det har gått bra. Man tenker at man er så god på å ta beslutninger, så man tar ikke inn informasjon utenfra på samme måte fordi man er sikker på at man har gjort rett analyse. 

– Rekrutteringsbeslutninger er et eksempel på beslutninger som kan være veldig viktige.  Selv jobber jeg med entreprenører i rasktvoksende virksomheter, og der er rekrutteringsbeslutningene svært viktige, ettersom hver ny person påvirker bedriftskulturen og virksomhetens mulighet til å raskt utvikles. Hvis man der får inn noen som er spesielt dyktig i sin rolle, påvirker det hele virksomheten. Jeg pleier å si at i et teknologiselskap så er én dyktig programmerer verdt like mye som ti middelmådige programmerere. 

– Utfordringen når man skal rekruttere, er at man vil ta beslutninger raskt bare for å få inn noen. Jeg har selv tatt dårlige beslutninger når jeg har hatt overtro på min egen magefølelse. Jeg skulle rekruttere en leder til et selskap som jeg var administrerende direktør i, og synes at alt på papiret så veldig bra ut. Han hadde en god CV, var hyggelig og ga et godt inntrykk. Men likevel følte jeg at noe var galt. Jeg så på det rasjonelle, mens jeg i stedet burde ha stoppet opp og spurt meg selv om hva det var som gjorde at jeg fikk denne følelsen av at noe ikke stemte – og gått dypere i det. Jeg vil ikke anbefale at man tar beslutninger kun basert på magefølelsen, men derimot er magefølelsen ofte en god indikator på at noe ikke stemmer. Utfordringen i virksomheter er ofte at man vil at det skal gå raskt. Man prioriterer og tar snarveier for å ta raske beslutninger, men i rekrutteringstilfeller bør man i stedet gå langsomt. Jeg gjorde feilen ved å gå for fort fram, og ignorerte varsellampene i form av magefølelsen. Dette ble en kostbar affære fordi vi ble nødt til å si opp vedkommende da det viste seg at han ikke hadde de kvalifikasjonene som var nødvendig for å gjennomføre avgjørende prosjekter.

Les også: Rekrutteringsveileder fra A-Å

For å unngå dårlige beslutninger i fremtiden, er det viktig å ha en god beslutningsprosess for ulike typer beslutninger, mener Tornell.

– Egentlig skal man ikke avgjøre om en beslutning var bra ut fra resultatet. Hvis du faktisk hadde en bra beslutningsprosess, så er det ikke alltid at man kan styre resultatet. Det kan være andre ting som påvirker. Men man kan alltid utvikle beslutningsprosessen sin. Det handler om å tydelig vite hva man vil oppnå med denne beslutningen, sørge for at man har rett informasjon, at man har gjort en analyse samt stilt spørsmål ved og sett på om ens personlige og egoistiske begrensninger kan påvirke beslutningen. Hvis man ikke vurderer informasjonen på en god måte, kan det påvirke analysen. Så her gjelder det å ha selvinnsikt. 

– Visse beslutninger kan man ta veldig raskt, andre beslutninger bør ta betydelig lengre tid. I tillegg bør man vite når man skal ta raske beslutninger, og når man skal bruke mer tid. I de tilfellene bør man ha en veldig bra beslutningsprosess. 

Tornell understeker at beslutningstaking er en evne man kan utvikle og trene opp, men at det må jobbes med.

– En del av dette er å bli mer observant på hvordan du selv tar beslutninger og til og med skrive ned hvorfor du tok denne beslutningen. Hvis du ikke er fornøyd med resultatet, kan du gå tilbake i ettertid og se på årsaken til at du tok beslutningen. Da er det betydelig større sjanse for at du gjør en riktig analyse av årsaken til at du ikke tok en optimal beslutning. 

– Om du ikke har skrevet ned noe, kan det hende du rasjonaliserer og bortforklarer, som for eksempel: «Men jeg hadde ikke riktig informasjon». Det blir fort gjort at du finner på noe fordi du ikke husker hva det var. Men om du skriver det ned, kan du mer tydelig se årsaken til at du tok akkurat denne beslutningen. Hvis du da i tillegg har sjekklisten med hva som er målet, om du har nok informasjon, om du har noen personlige eller generelle beslutningsfeller. Hvis du gjorde denne prosessen, men resultatet ikke ble bra, må du forsøke å finne årsaken, slik at du kan gjøre det bedre neste gang, avslutter Tornell.  

• En årsak til dårlige beslutninger er at man ikke er i rett posisjon til å ta beslutningen. Det kan være tidsmessig, at man er stresset, at man er i emosjonell ubalanse, kanskje man er sint eller redd. Dette er noe som begrenser ens evne til å ta gode beslutninger. Vær derfor bevisst på om du tar beslutningen på rett tidspunkt. 
• Ha klart for deg hva du vil oppnå med beslutningen. Om dere er flere, prøver dere å oppnå det samme med beslutningen? Har dere samme mål?
• Har du nok og riktig informasjon til å ta en god beslutning? 
• Spør deg selv om hva som vil skje om du gjør det motsatte. Mange ganger låser man seg i at «dette er den eneste muligheten å gjøre dette på, det er sånn det skal være». Man legger hele sin kraft i å analysere det i stedet for å vurdere og kjenne på hva som kan skje om man gjør det motsatte. 

• Tornells beste lese/lyttetips

  Bøker

  Thinking, Fast and Slow av Daniel Kahneman. Jeg mener det er den mest heldekkende boken når det kommer til beslutningstaking.

  Podcast 

  • The Knowledge Project
  • HBR IdeaCast

• Om Pelle Tornell

  Jobb: Ekspert på beslutningstaking i rasktvoksende virksomheter.

  Erfaring: Har vært engasjert i over 100 scale ups. Har en bakgrunn som entreprenør og investor innen IT samt skrevet boken ”Bestäm Dig – handbok för snabbare och bättre beslut”.

  Utdanning: Har en MBA från Insead i Frankrike.

Tekst: Cecilie Hals Hammernes   Foto: Istock.com og privat