ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Lojal mot organisasjonen eller profesjonen?

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Bør kunnskapsarbeidere være mest lojale til profesjonen eller organisasjonen hvis høy produktivitet er målet?

Bård Kuvaas om ledelse

Mange kunnskapsarbeidere opplever lojalitet både til profesjonen sin og til sin arbeidsgiveren. For eksempel vil sykepleiere og leger i helsevesenet føle lojalitet til sykepleieprofesjonen og legeprofesjonen, men også til det sykehuset de jobber for.

På samme måte vil forskere oppleve lojalitet overfor både forskersamfunnet og sitt universitet eller sin høyskole. 

Slik tosidig lojalitet behøver ikke å være problematisk, men lojalitetskonflikter kan oppstå.

Lojalitet i ulike retninger

Sykepleiere og leger kan for eksempel oppleve en konflikt mellom det å sette pasienten i sentrum og det å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer. 

Forskere vil kunne oppleve en lojalitetskonflikt mellom det å bruke nok tid til forskning og tid brukt til oppgaver som på kort sikt er viktigere for universitetet eller høyskolen, som for eksempel undervisning, forskningsformidling og det å søke om penger til forskningsprosjekter. 

Mange ledere i forsknings- og helsesektoren kunne nok ønsket at kunnskapsarbeiderne var relativt sett mer lojale overfor organisasjonen enn overfor profesjonen, men hva er mest produktivt?

Motivert til ambisiøse mål

Amerikanske forskere  har nylig kommet til frem at professorer som er relativt mer lojal overfor profesjonen sin enn overfor universitetet sitt, har høyere forskningsproduktivitet (målt i antall artikler og kvalitet på tidsskriftene artiklene er publisert i).

Lojalitet overfor profesjonen er relatert til indre motivasjon for å forske - man forsker fordi man har lyst, liker det og er nysgjerrig. Lojalitet til universitet er derimot negativt relatert til indre motivasjon til å forske, men positivt relatert til ytre motivasjon for å forske - at man forsker fordi man må, eller for å oppnå forfremmelse og belønning. 

Mens indre motivasjon for å forske er relatert til ambisiøse mål for forskningen, forpliktelse overfor disse forskningsmålene og timer brukt på forskning per uke, er det ingen slike sammenhenger for ytre motivasjon for å forske.

Kilde til produktivitet

Profesjonslojalitet er altså en kilde til produktivitet og ikke noe politikere og ledere innenfor helse og forskning bør bekjempe. Universiteter og høyskoler er avhengige av produktive forskere, og i helsesektoren er man avhengig av kunnskapsarbeidere som setter pasienten i sentrum.

Universiteter og høyskoler bør også nedtone forskningspress og bonusutbetalinger for publiserte artikler og heller tilby mer forskningstid og forskningsstøtte. 

Tosidig lojalitet er også aktuelt for kunnskapsarbeidere i andre sektorer og bransjer. Det er sterk profesjonslojalitet blant for eksempel lærere, sosiologer, psykologer og forskere i forsknings- og utviklingsintensive organisasjoner innenfor de fleste bransjer. 

Derfor bør de fleste organisasjoner dyrke profesjonslojaliteten til sine kunnskapsarbeidere.

Tekst: Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review Lenke til et annet nettsted. er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse